Google+ Followers

onsdag 28. august 2013

Bondens marked 31 august

Lørdag blir det Bondens marked på Finnsnes torg.  Bodene åpner kl 10:00 og vi håper å holde ut til 14:00.   Det blir mye spennende å finne på torget og vi håper mange kommer for å få en god prat og en god handel, her er noen smakebiter av det som blir å finne:

Nypotet fra Gibostad og Målselv


Urter og urteprodukt fra Sør-Senja


Lefser


Honning fra Gullvang gård
Målselvnepe fra Målselv

I tillegg vil blir det bær, saft, gele, stauder, grønnsaker.  Kaffe og nystekte vafler! 
Vi gleder oss!

mandag 19. august 2013

Kålmøllas mysterium

Grønnsaksproduksjonen i Troms har vært preget av kålmøllas herjinger.  Kålmøll har vi som regel hvert år, men vanligvis i så små mengder at de ikke utgjør noe stort skadeproblem.  Men i år har det vært slike mengder at det meste har blitt angrepet.  Faktisk har blomkarse og enkelte hagevekster blitt sterkt angrepet.  Å dekke plantene med fiberduk har heller ikke hjulpet så lenge duken har ligget på bladene.  Når eggene er kommer under duken blir raskt nye generasjoner født rett i matfatet.  6-7 uker etter egglegging er neste generasjon klar.  Resultatet har blitt et trist syn til tross for iherdige tiltak:

Svartkålen er et trist syn,  nesten helt oppspist av kålmøll.

 

Hva er årsaken og blir det like ille til neste år?  

Kålmøll overvintrer som voksne individer og man regner med at den har liten evne til å overleve de kalde vintrene i Skandinavia.  Selv i England som har et langt mildere klima regner man med at den ikke overvintrer i noen grad. I vår klimasone er derfor masseopptreden av kålmøll alltid forårsaket av en eller flere invasjoner.  I motsetning til kålflua som overvintrer som puppe i jorda, og sjelden beveger seg langt fra fødestedet, er kålmølla en kosmopolitt som rask kan reise fra sted til sted.  Trolig er de kålmøllen vi opplever her innvandrere fra sørligere eller østligere områder der de kan overvintre uten problem.

Kålmøll Plutella xylostella, eller diamondback moth som den kalles på engelsk er et problem over hele verden.
De voksne individene har en formidabel evne til å forflytte seg via luftstrømmer.  De flyr gjerne i 300-500 m høyde, på toppen av varme og raske luftstrømmer.  Her kan de raskt forflytte og kan tilbakelegge 1000 km i løpet av et døgn.  Noen ganger er svermene så tette at de kan registreres på radar.   På denne måten kan de effektivt invadere et område og hvis de lykkes med å slå seg ned på en gunstig plass kan hver hunmøll legge opp til 250-300 egg.

Her gnages det i vei, larvene lit kålmøllen lever på bladene til ulike kålplanter.
Den siste storinvasjonen av kålmøll i Norge som jeg har funnet referanse til var i 1978.  Angrepet gav ikke så store skader i Sør-Norge på grunn av kjølige forhold under eggleggingen, men i Nord-Norge som hadde en fin sommer i 1978 opplevde man tildels store skader.  Larvene til kålmølla liker nemlig ikke kaldt og vått vær og mange dør av ulike infeksjoner.  Men under gode forhold kan vi gjerne få både to og tre generasjoner med kålmøll i løpet av en sommer.

Hvis vi skal spekulere rundt årets invasjon er det trolig den uvanlige varmen i månedsskifte mai/juni som gav opphav til årets problem.  Den varme vinden hadde nok med seg mange ekstrapassasjerer i form av voksne møll.  Kanskje kom de fra de Russiske stepper?  Temperaturen vi hadde i disse vårdagene gav et helt perfekt flyvær til kålmølla og en påfølgende god sommer har sørget for at de har formert seg ytterligere. 

Neste år?

Det er liten sjanse for at årets invasjon vil gi oss problem til neste år.  Kålmølla vil lite trolig overvintrer her og dermed kan vi vende tilbake til normale forhold til neste år.  Men det skader kanskje ikke å ta et par forholdsregler:  Enkelte larver kan forpuppe seg på fiberduken.  Hvis den lagres innendørs kan det kanskje gi forhold for overvintring.  Så sørg for at brukt fiberduk oppbevares på et så kaldt sted som mulig.  Komposter gjerne rester av kålplanter i en kompost med god varmgang og gjør godt rent i drivhuset.   

torsdag 8. august 2013

Bondens marked 17 august på Finnsnes avlyses

Det er ikke alltid lett å treffe når man sitter og planlegger høstens aktiviteter tidlig på våren.  Det ser ut til at vi har vært vel optimistiske med tanke på å få til et Bondens marked 17 august på Finnsnes og må dessverre avlyse.


Årsaken er at mange fortsatt er på ferie og kålmøllene har forsynt seg grådig av kålvekstene som burde vært ferdige på denne tiden.  Men fortvil ikke!

10 august er det Bondens marked i Tromsø og markering av 10 års jubileum for Bondens marked. 

Vi satser friskt igjen på Finnsnes 31 august og 20 september - da regner vi med at det blir flust opp av nypotet, gulrot, nepe, kålrot og annet fra bondens åker i tillegg til mange andre godbiter.  Følg med!

tirsdag 6. august 2013

Lagre litt av sommeren

I et par måneder fremover er norske grønnsaker og bær på sitt aller ypperste.  Vi kan med god samvittighet fråtse i antioksydant- og vitaminbomber rett fra åkeren.  Men det er også lurt å ta bevare noe for senere.  Selv om du ikke har stor lagringskapasitet er det fantastisk å kunne ta frem noe av sommeren når det blir kaldt og hustrig ute.

 

Lag din egen grønnsaksblanding

Blomkål og brokkoli lagrer best med nedfrysing.  Men før de fryses ned må de forvelles.  Forvelling vil si en rask varmebehandling i kokende vann.  Varmen stanser den naturlige nedbrytingen i grønnsaken og hindre forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing (f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles.  Friske grønnsaker og særlig de vi høster her nord trenger ikke lang forvellingstid og følger man de vanlige rådene blir gjerne grønnsakene overkokt og mister friskheten.


Framgangsmåte for forvelling: Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner i forhold til mengden vann.  Kok opp vann i en stor gryte, det skal IKKE tilsettes salt.  Når vannet koker, legg grønnsakene i et dørslag/grønnsakskurv, og sett dem i vannet. Ha platen på fullt.  Tilpass mengden grønnsaker slik at vannet koker opp igjen i løpet av koketiden. Etter 2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem ligge i isvannet minst like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys dem straks.

Forvelling av blomkål: gjør alt klart, kok i mye vann, avkjøl raskt!


Singelfrysing: Legg tørre grønnsaker på brett med litt mellomrom og sett i fryseren.  Når de er frosset plukkes de over i tette poser eller bokser.  Det tar litt mer plass i fryseren men gjør det enkelt å plukke de grønnsakene eller bærene som du ønsker. 

Ved tilberedning har du de frosne grønnsakene rett i kokende vann og koker opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!

Egen lapskausblanding

Rotgrønnsaker egner seg også for frysing. Hvorfor ikke lage sin egen suppe eller lapskausblanding?  Kutt opp rotfrukter som kålrot, knutekål, gulrot, nepe i små terninger (ca 2x2 cm).  Bland gjerne inn purre, persille, selleri eller andre ting som gir smak og frys uten forvelling.  Singelfrys eller lag passe porsjonspakker.  Tas rett fra fryser og i gryta.  Potet egner seg ikke til frysing så den tilsettes fersk når du skal bruke blandingen. 

Bær

Singelfrysing av bær er også en fantastisk måte å bevare litt av sommeren. Frosne bær kan brukes som isbiter i kald drikke. Eller tryll frem en dessert:  Gele med frosne bær eller trollkrem er deilig med vaniljesaus til og trollkrem blir like god på fersk som frossen bær. 

Krumkaker and Troll Cream
Bilde lånt fra www.outside-oslo.com/

Trollkrem
1 eggehvite
1 liter bær (rips, solbær eller tyttebær)
1 1/2 dl sukker
vaniljesukker
Start med å piske hviten lett og tilsett bær og sukker.  Pisk til det blir en luftig og skummende krem.  Server med krumkaker eller vafler.

mandag 29. juli 2013

Status i slutten av juli

Etter en fantastisk vår og forsommer har det vært mer normal nord-norsk sommer i juli.  Jevnt og trutt med nedbør har sørget for at vanning ikke har vært nødvendig på noen uker.  Men med langvarig tørrvær i vente må nok vanningen tas opp igjen hvis avlingen skal sikres.  Det er nå biomassen skal vokse og da kreves det vann og kanskje litt ettergjødsling.

Ikke bare tragedie i kålåkeren, men kålmøllen har forsynt seg godt.
Varm vår er ikke bare fryd og gammen for grønnsaksdyrkere.  Mange planter hadde fått det for tørt og varmt i oppalet og klarte ikke utplantingen.  I tillegg ble 2013 det store kålmøllåret.  Det har stått hvite skyer av kålmøll over åkrene og fiberduk er ingen hindring for disse skapningen.  Mange planter er rett og slett oppspist og vil ikke gi avling, men for knutekål, kålrot og nepe som har overlevd vil det nok gå bra.  Det er lite møll i luften nå, men de kan komme igjen med en ny generasjon.  Det var flere stadier av kålmøll å finne på undersiden av kålbladene (se bilde over).
 

Gulrota er små (bildet er tatt 16 juli), men i farta vekstmessig.
For de som har vindutsatte åkre (som prosjektlederen) har slitt med vinden.  Gulrota har tydelig slitasje etter vindslag av duken og enkelte krydderurter nekter regelrett å vokse i blåsten. Men siste uka har det vært stille og godt vær og man kan neste se forskjell fra dag til dag i åkeren.  Erfaringen tilsier at det er fra slutten av juli og utover det blir fart i grønnsakåkeren. 


Gulrot og patinakk 16 juli
I år har jeg prøvd meg på å direkteså pastinakk, persillerot og ulike typer rødbete.  Pastinakk og persillerot ble sådd samtidig med gulrot (6 juni) og siden begge er utsatt for angrep av gulrotflue er de under duk.  Begge har kommet greit opp, men persillerota er fortsatt små.  Det gjennstår å se om det blir noe høstbart.

Direktesådd rødbete 23 juli
Rødbeten er sådd noen dager senere, og har ikke stått under duk.  Bildet er tatt 23 juni, men det skal sies at ikke alle plantene er like store som disse.  Faren med rødbete er at den lett går i stokk (setter frø).  Lang dag og kulde gir lett stokkrenning her nord.  Ved direktesåing må jorda må være 8-10 grader. Den varme våren burde derfor være perfekt, så får vi ikke håpe at de siste ukers kaldvær har ødelagt den gode starten.  Jeg har prøvd meg på flere ulike sorter inkl gulbete og polkabete (chigogga).  Gulbete og polkabete er nok mer utsatt for stokkrenning enn vanlig beter- men den som intet våger.... 



Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i Stonglandseidetnorske bloggkart!

onsdag 3. juli 2013

Salgskurs

Midt-Troms er et aktivt område med mange små og store markeder hvor det selges lokalmat. Prosjektet "Grønns(m)ak" og Bondens marked Troms drar også i gang Bondens marked på Finnsnes i høst.
Med bakgrunn i dette arrangeres det "Salgskurs for markedsselgere" i Midt-Troms med Stig Stokkland fra Senja Næringshage som hovedforeleser.  Kurset støttes av Kompetansenettverk for lokalmat i Nord-Norge.

Stig Stokkland fra SNH
Hensikten med kurset er å dyktiggjøre deltakerne i systematisk salgsarbeid, med fokus på direkte salg på marked. Resultater blir forhåpentligvis økt salg og lønnsomhet for deltakerne.

Noen innholdsknagger:
- markedsplanlegging
- salgsprosessen
- salgmessige forberedelser, gjennomføring og etterarbeid
- salgsteknikk
- presentasjon/ utforming av stand
- prising og prisstrategi 


Fordi helgene er fulle av salgsaktiviteter har vi valgt å dele kurset i to og kjøre det på kveldstid: 13 og 20 august, kl 18-21 på Finnsnes.  Kurset er også knytta opp mot Bondens Marked.  De som deltar på Bondens marked 17 august på Finnsnes får tilbud om konkret veileding i forhold til egen stand og salg på dette markedet.

Kurset har en egenandel på 600,- pr deltaker

Påmelding innen 1 august til Inger Andreassen pr e-post (trykk her) eller mobil 90632390.

Bondens marked

 

Etter en forsiktig start i fjor drar satser Bondens marked på å arrangere 3 markeder på Finnsnes torg i 2013:

 17 august, 31 august og 21 september.

Markedene åpner kl 10.00 og stenger kl 14.00. 

 

Vi har lange tradisjoner for torgsalg i Norge, men begrepet Bondens marked ble etablert i 2003 i Norge, etter inspirasjon fra tilsvarende konsepter i blant annet USA og Storbritannia. Bondens marked er en landsdekkende organisasjon med markeder i de fleste store byene.  I Troms er Bondens marked etablert i Tromsø og nå følger byen i Midt-Troms etter.

Målsettingen til Bondens marked er å gi kundene lokalprodusert, fersk og smakfull mat i tillegg til direktekontakt med produsenten. Bondens marked er en unik mulighet for produsent og forbruker å møtes i direkte handel.

Fra markedet på Finnsnes i 2012

Som kunde på Bondens marked får du:
- en unik handleopplevelse på et levende torg
- mulighet til å få direkte kunnskap om produktet og bruken av det direkte fra produsenten
- mulighet til å handle lokal og kortreist mat som ikke er like lett tilgjengelig

Som selger/produsent på Bondes marked får du:
- mulighet til å ta en større del av verdiskapningen
- mulighet til å møte kunden ansik til ansikt og få direkte tilbakemeldinger
- mulighet til mersalg utover markedsdagen, f.eks ved direktesalg fra gård


Har du lyst å delta som produsent?

Vi ønsker oss flere lokalmatprodusenter som ønsker å delta på markedet. Ta kontakt med Inger Andreassen inne 1 august for mer informasjon. Du kan også lese mer om forutsetningene for å delta på nettsiden til Bondens marked

mandag 24. juni 2013

Kampen mot ugress vinner du nå

Det er godt grovær i Midt-Troms om dagen. Men det er neppe bare ønskede vekster som vokser i åkeren din. Sammen med gulrot og nepe spirer det gjerne andre vekster også.  De som ikke er sådd av deg : vassarve, linbendel, gjetertaske, kvassdåe, tunrapp, kveke, krypsoleie og mange flere.  Eller med en felles betegnelse: ugress!


Vassarve, gjetertaske og linbendel er vanlig som ugress i åkrene i Midt-Troms.
Hvis du lar uønskede vekstene etablere seg i grønnsaksåkeren har du et problem ikke bare i dag, men i lang tid fremover.  På kort sikt vil mye ugress i åkeren gi dårligere avling.  På lang sikt har du et problem som øker i omfang i form av en større frøbank med ugressfrø.  Det er ikke uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is 10 year weeding", eller "et års frøing gir 10 års luking"!

Linbendel og kvassdåe er i ferd med å overta gulrotåkeren bare noen uker etter såing.
Hvis mengden ugressfrø blir for tett kan ugresset spire i slike mengder at de kveler det som egentlig skal vokse.  Men selv mindre mengder ugress stjeler vann og næring fra plantene dine og reduserer avlingen.

Uavhengig av driftsform og driftsvolum så må det gjøres tiltak mot ugress. I konvensjonell drift kan man sprøyte mot ugress, men færre og færre sprøytemidler blir tillat.  I kulturer som nepe, knutekål og kålrot er det lite tilgjengelige sprøytemiddel igjen både mot ugress og skadedyr.  Flere dyrkere ønsker også å produsere uten bruk av sprøytemiddel. Da er det kun mekaniske metoder som gjelder.

Uansett metode man skal bruke er det viktig å gjøre rett tiltak til rett tid.  Det vil si at man startet før ugresset har etablert seg.


Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Mekanisk ugressbekjempelse

Prinsippet er det samme i mekanisk ugressbekjempelse enten man bruker enkle handredskap eller mekanisert utstyr. De 2-3 øverste cm av jorda bearbeides med et redskap som forstyrrer jorda og de spirende ugressplantene.  Ugress som spirer er svært ømfintlig fra de begynner å spire og til de har fått etablert rot. Frøugresset bør derfor ikke bli større enn 2 cm før man setter inn tiltak. Hensikten er at forstyrrelsen vil skade ugresset slik at det dør.   Metoden er mest effektiv når det er tørt vær og tørt i øverste jordlaget slik at planten lett tørker ut.  Det er viktig at man kun jobber i de øverste jordlagene (2-3 cm).  Jobber man for dypt vil nye ugressfrø komme opp og spire.



Pendelhakke eller andre ugresshakker er svært effektiv hvis de brukes rett.

Arbeidet med å forebygge ugress kan gjerne begynne før plantene kommer opp.  Hvis du lager klar rennene i god tid (1-2 uker) før såing og planting kan man utføre første ugressbehandling rett før såing (falsk såbedd).  Når såingen er tydelig definert i renner kan man også renske før spiring.  Ideelt bør man radrenske 1 gang pr uke frem til plantene er etablert. Da har man en buffer i fall det blir mye nedbør slik at man ikke kan radrense.
Fortsett også å jobbe mot ugress i siste del av sesongen for å forhindre frøing.

Fingerharv er en av flere typer utstyr til ugressbekjempelse.

Skaff deg utstyr som passer ditt bruk


Utstyret som brukes kan være fra den enkle bøylehakke til avansert radrenskingsutstyr som gjerne brukes på traktor.  Det finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko" handrenser. Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du spart både tid og krefter. Har du en stor kjøkkenhage eller driver småskalaproduskjon (1-2 daa) kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Videoen nedenfor viser to ulike hjulhakker (en sveisisk og en amerikansk). I Norge er det for tiden kun Solhatt som forhandler hjulhakker, men svenske leverandører som Svea redskap og Lindbloms frø er alternativer.



Ved større areal bør man vurdere traktorhengt utstyr. Mer om utstyr til mekanisk ugressbekjempelse finner du i denne svenske oversikten.

Alternativ til luking


Ugressfrø trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.

To typer jorddekke: Maisplast på rennene og halm mellom.
 
Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe: Ugress som får vokse, blomstre og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Spesielt viktig er det om du har tenkt å bruke samme åker om igjen i nær fremtid. 

mandag 17. juni 2013

Vanning

Skal man lykkes med grønnsaker er det å sørge for nok vann og næring til plantene noen av nøkkelfaktorene.  For små planter er nok vann viktig for å berge de gjennom etableringsfasen.  Men vann er viktig under hele produksjonen.  Vann fungerer både som transportmedie for næringsstoffer og inngår aktivt i plantenes fotosyntese sammen med karbondioksyd.



Hvor viktig er vanning?

De fleste plantene tåler noe tørke.  Men lengre perioder med lite nedbør og vedvarende underskudd på vann vil resultere i dårligere avling.  Mindre enn 20-25 mm i uka vil på de fleste jordtyper gi underskudd på vann i en grønnsakskultur. Mulighet for vanning kan derfor bety både mer avling og bedre kvalitet på avlingen.

Behovet for vanning varierer med jordtype, hva som dyrkes og nedbør. Enkelt sagt kan man si at grov sandjord med lite humus er mest utsatt (tørkesvak), mens siltig og moldrik jord er mer tørkesterk.  En oversikt over jordtyper og tørkesvakhet finner dere her.  Faktorer som drenering og grunnvann har også betydning.

Figur fra foredrag av H Riley
Rotsystemet og vekstmønsteret til vekstene avgjør også hvor mye og ofte de trenger av vann.  Løk, salat og spinat har grunne røtter og er derfor mer utsatt for tørke enn kålrot og gulrot.  Spesielt tidlig i sesongen er det viktig at løken får nok vann (se fig).  For gulrøtter er vanning under spiring og midsommer/høst viktig.  Under spiring bør det vannes ofte og lite (5-10 mm) for å ungå at det dannes skorpe som hindrer spiring.  Etter spiring er det en fordel med svak tørke for å fremme røttenes vekst nedover i jorda.  Kålplanter og kålrot tåler tørke relativt godt. Men de bør ikke utsettes for store svingninger mellom tørke og fukt.  For blomkål og brokkoli er det siste periode før høsting at vanning er spesiellt viktig.  Store deler av blomkålavlingen kan gå tapt hvis man får tørke i denne perioden.

Uansett sort vi dyrker er det slik at kvalitet og avling øker hvis vi sørger for god tilgang på vann og ikke lar plantene tørke ut. 

Når skal man vanne og hvor mye? 


En enkel regnmåler er til stor hjelp
For alle planter utover er det en fordel med vanning før jorda blir for tørr. En enkel regnmåler er til god hjelp for å vurdere vannbehovet.  Regner det mindre enn 20-25 mm pr uke er det behov for vanning.  Regner det mindre enn 3 mm i døgnet har minimal betydning for planteveksten.

Raske vekslinger mellom svært tørr og svært fuktig jord skaper ujevne vekstforhold og økt risiko for sprekking og dårligere lagringsevne.



Når man først vanner så vanner man godt.  Vannes det for lite har det ingen effekt siden vannet ikke trenger ned til rotsystemet.  Men mer enn 30 mm er unødvendig.  Plasser bøtter eller vannmålere i åkeren for å sjekke hvor mye som vannes ut i løpet av en gitt tid.  Mellom 20-30 mm er det i de fleste tilfellene nok.  På middels tørkevsvak jord vil det være tilstrekkelig for en uke. Om man skal vanne oftere eller skjeldnere enn en gang i uken vurders ut fra jordtype og nedbør forut for tørken.

Selv om jorda tørker opp på overflaten vil det være vann tilgjengelig for plantene frem til neste vanning.  Har tørken vart lengre eller det har vært ekstreme forhold kan det være nødvendig med mer vanning. Under ekstreme tørkeforhold (varme og vind) og på svært tørkevsvak jord bør man vurdere å vanne oftere enn 1 gang pr uke.

Utstyr

For kjøkkenhagen og mindre åkre er det tilstrekkelig med spredere som man får kjøpt i de fleste butikker med hageutstyr.  For de med større areal  anbefales Brød. Freberg AS eller Sognabær DA som har vanningsutstyr for de fleste formål.

onsdag 12. juni 2013

Mikronæringstoffet bor

I tillegg til makronæringsstoffene som nitrogen, fosfor, kalium og kalsium, trenger plantene små megder av en rekke mineraler (mikronæringsstoffer).  Det er mineraler som kopper, magnesium, jern, mangan, molybden, sink og bor.  Mangel av en av disse stoffene kan gi mangelsykdom på plantene.  Kålvekster og gulrot er spesielt utsatt for bormangel.  Det er derfor aktuelt å tilføre jorda ekstra bor når man dyrker grønnsaker.  Men tilfører man bor i konsentrert form man må være forsiktig, for mye bor kan gjøre like stor skade som for lite.  Derfor bør man også være sikker på at det er bormangel som er problemet før man gjør tiltak.

Symptomer

Alle typer kålvekster og gulrot er borkrevende og avlingen kan bli helt ødelagt hvis jorda inneholder for lite bor.  Kålrot blir brun og misfarget i kjøttet (vattersott).  Røttene får besk mat, og blir treen. Ved sterk bormangel blir røttene hule og sprekker. Det samme kan skje med stengelen til hodekål, blomkål og brokkoli.
Blomkål med bormangel

Gulrota som opplever bormangel sprekker og vrenger seg.  Men også andre vekster som rødbeter, jordbær, bringebær, potet, gress og trær kan få skader eller dårlig vekst pga av bormangel.
Gulrot med bormangel

Hvordan vet man at man har bormangel?

Myrjord og sandjord er som regel mest utsatt for å mangle bor og andre mikronæringsstoff.  Bor vaskes lett ut av jorda.  Jorder med mye avrenning er derfor lett utsatt for bormangel.  På den andre siden tilføres også jorda bor i gjennom nedbør i kyststrøk. Dyrker man vekster som er borkrevende og opplever symptomer som beskrevet ovenfor bør man sjekke jorda for bormangel.  Det eneste sikre metoden for å stadfeste om man har for lite bor i jorda er å ta en jordprøve eller en prøve av plantematerialet og sende til analyse.  Prøvene kan sendes til Eurofins og husk å be spesifikt om analyse av bor. Med en jordprøve får du også svar på mange andre ting angående jorda.

Hvordan tilføre bor?

For høy pH i jorda kan gjøre bor utilgjengelig for plantene og forårsake bormangel selv om jorda har nok bor.  Overdreven kalking bør derfor unngås.  Bor er mest tilgjengelig når pH er mellom 5 og 6.  Hvis man ikke har ekstrem mangel på bor er det tilstrekkelig å tilføre bor gjennom vanlig gjødsling.  Fullgjødsel 12-4-18/Hagegjødsel inneholder bor.  Ettergjødsling med Nitrabor (Kalksalpeter m/bor) fremfor kalksalpeter vil tilføre ekstra bor.  Gjødsling med husdyrgjødsel og kompost vil også tilføre en del bor.  Tang og tare er også svært rikt på bor. 

Dersom man har et større problemer med bormangel, eller skal dyrke borkrevende vekster som kålrot kan bor tilføres i mer ren form.  MEN HUSK:  Behovet til plantene er svært lite, og det må ikke overdoseres. Overdosering kan gi giftvirkning og like store skader som mangel.

Bor kan tilføres både før såing/planting av grønnsaker (ca 200-225 g/daa) eller som bladgjødsling ca 1 mnd døgn etter såing (100 g/daa).  I handelen er det Solubor (pulver) eller Bortrac (flytende) som er aktuelle å bruke.
Dosering av Solubor (20,9 % borinnhold) er 1-1,5 kg/daa (g/m2) før såing eller 0,25 kg/daa på bladverk.  Solubor må i begge tilfeller blandes ut i vann og vannes eller sprøytes ut.  Bladgjødsling kan gjentas 1 gang ved behov.
Bortrac er flytende boroppløsning med 150 g bor pr liter og er beregnet til bladgjødsling.  Bortrac må også fortynnes før den sprøytes ut.  Anbefalt dosering til kålrot er 300 ml blandet ut i 20 liter vann pr daa for bladgjødsling.  For bruk før planting kan man sprøyte/vanne ut 1,3 liter/daa.

Jeg har plassert min blogg i Finnsnesnorske bloggkart!

mandag 10. juni 2013

Skadedyr på kålvekster

På grunn av den varme våren i nord kan vi vente at skadeinsektene dukker opp tidligere enn vanlig.  Normalt dukker kålflue og kålmøll opp på Sør-Senja rundt 16-25 juni.  Men 8. juni 2013 observerte jeg de første kålflueeggene på planter som ble plantet ut.  Forhåpentligvis var det noen få fluer som er ekstra tidlig ute, men duken kom raskt på.  Kålmøll var også observert samtidig.

Det er med andre ord på sin plass å være på vakt og gjøre tiltak hvis man vil berge kålvekstene sine. Som i all forsvarskamp er det viktig å kjenne fienden:

Kålmøll

Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men antall og skadeomfang varierer mye fra år til år.  Kålmøll forekommer i nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander.  Det er påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk opptrådt i store mengder.  I herjingsår dette nærmest ført til total skade i enkelte åkrer, senest i 1995.
Kålmøll er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune forvingene.

Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.
Møllen legger eggene på bladverket til plantene.  Her spiser de lysegrønne larvene på bladene. I starten spiser de på undersiden av bladet og ikke helt gjennom slik at de blir gjennomskinnelige felt på bladene (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med ekskrementer. Larvene blir ca 10 mm som fullvoksne. I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3 generasjoner per år.

Larve av kålmøll tidlig stadie.  Legg merke til vinduene i bladverket.


For rotvekster er et lite angrep av kålmøll uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, og spise alt av bladverk.  Mest skade gjør likevel kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli. For hobbybonden kan plantene sprøytes med grønnsåpevann (1 dl grønnsåpe, 1 l vann og 1 ss bakepulver) for å ta knekken på larver og egg.  Dekk med fiberduk for å ungå nye angrep. 

En sterkt angrepet hodekål.  Nesten fult utvokste larver.
For bonden som ikke driver økologisk er det mulig å sprøyte mot kålmøll, Plantevernguiden gir opplysning om aktuelle stoff.

Kålflue

Kålflue ser ute som en vanlig husflue både i størrelse og utseende og er ikke lett å skille fra andre vanlige fluer.  I tillegg finnes den i to sorter: liten og stor kålflue.  Liten kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor kålflue noe senere.  Mens det lenger sør er perioder hvor det er lite kålflue har vi her i Troms fare for angrep hele sesongen fra juni til september. 


Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden.  De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å luke ugress.  Det varierer fra distrikt til distrikt hvor stor bestanden av kålflue er.  I typiske landbruksområder hvor det dyrkes mye raps til grønnfor er gjerne bestanden stor, mens andre steder kan bestanden være mindre.

Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.
Ønsker du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller.  Da planter man noen kålplanter utenfor duken og legger fin sand rundt halsen på planten.  En gang i uka kan man samle opp sanden og tilsette vann.  Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.  Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Bor du i et område med mye angrep kan det være lurt å ha nye planter på lur for å erstatte de som får store skader.  Les hvordan du kan beskytte plantene dine mot skadeinsekter her. Det er ikke lenger tilgjengelig effektive sprøytemiddel mot kålfluelarver.

Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning har også en varslingstjeneste for planteskadegjørere VIPS  som  melder når kålmøll og kålflue observeres på ulike steder. 

fredag 24. mai 2013

Såmaskin

Prosjektet har to Earthway såmaskiner til utlån til prosjektdeltakere.  Dette er en enkel og ganske rimelig såmaskin som passer for de som har store kjøkkenhager eller åkre opp til 2-3 mål.  For de som er ivrige går det fint å så enda større områder.

Ønsker du å investere i en slik forhandles de i Norge av Solhatt.

Maskinen kommer med ulike skiver, men det kan være aktuelt å skaffe seg noen ekstra som passer til den veksten du ønsker å så.  Det kan også være greit å modifisere platene slik at du får den såavstanden du ønsker deg.  Det kan gjøres med tape eller drypp stearin i hullene.

Her er en plate opprinnelig for kålfrø som er modifisert for å så gulrotfrø.  Gulrotfrø som er behandlet er mindre og krever litt mindre hull enn ubehandlede frø.


Dette er platene som egner seg for gulrot.
Det er også mulig å kjøpe blanke plater og lage hull selv.  Her er skiven som brukes til målselvnepe.  Hullene er laget med en 2 mm bor og gir ca 9,5 cm mellom hvert sådde frø.


Etter å plassert skiven og satt den godt fast ved å dreie den, stiller man inn dybden for såingen.
Skiven må settes godt på plass så den sitter


"Plogen" som lager såfuren kan justeres for ulike sådybder.  Kjettingen som henger bak dekker frøene til slutt.
Det er lurt å prøve seg litt frem og ikke minst sjekke at det kommer frø.  Hold noe under "plogen" og drei på fremhjulet.  På den måten er det også mulig å sjekke antall frø som såes pr. meter.

Her er en liten video som viser hvordan man kan kalibrere såmaskinen.  Den er på engelsk, men er godt forståelig.


tirsdag 21. mai 2013

Hvordan dyrke nepe

Nepe ble dyrket i Norge allerede på 1200-tallet, men ble mindre vanlig når poteten kom.  Fortsatt er dette en delikatesse og burde være en del av kostholdet vårt.  Nepe er kalorifattig, innholder lite karbohydrater og er rik på C-vitamin og mineraler.

Det finnes mange ulike varianter av nepe fordi den har vært dyrket og tatt vare på lokalt.  Her i Nord-Norge er Målselvnepa den mest verdsatte med sitt gule utsende og gult kjøtt.  En mindre kjent variant fra Nordland er Brunstadnepe.  Den er trolig er en krysning av svedjenepe og målselvnepe og er ikke lengre i vanlig bruk.  Mest vanlig over hele landet er mainepe.  Den har som regel hvitt kjøtt og enten helt hvitt skall eller rødlig topp som sortene 'Solanepe' og 'Purple Top'. Mainepene er mildere på smak enn målselvnepe.

Målselvnepe, Brunstadnepe og Purple Top
Nepe er som andre kålvekster utsatt for "makkangrep", noe som nok også er årsaken til den synkende popularitetet i forhold til potet frem til sprøytemiddlene kom på 60-tallet.  Men med moderne kunnskap og teknologi kan vi igjen dyrke nepe uten sprøytemiddel.

Gjødsle og så

Det tar ca 2 måneder fra såing til man kan begynne å høste av nepa.  Nepa kan såes så snart jorda er klar og ferdig bearbeid, fra tidlig mai til ut i juni.  Hvis du foretrekker små neper kan det være lurt å så flere ganger.  Så på drill, en enkelt rad på hver forhøyet rad. 

Drill, her med potet
Så ikke så for tett og tynn ned til 12-15 cm avstand når nepa er kommet opp.  Da får hver plante plass til å utvikle seg fint.  Nepa krever ikke mye gjødsling, men man bør ha grunngjødslet som anbefalt tidligere med mineralgjødsel eller organisk gjødsel tilsvarende 9-12 kg N, 4 kg P og 12 kg K/daa.  Enkelte plasser kan det være nødvendig med ekstra bortilskudd.
 
Nepa spirer fort, først med et par hjerteforma frøblad og så de karateristiske hårete bladene.

Nepa vokser raskt, etter ca to måneder kan du høste.

 

Unngå kålflua og "makkangrep"

Allered i midten av juni er kålflua på vingene og speider etter kålvekster den kan legge egg ved.  Kålflua ser ut som en vanlig husflue og eggene er ikke mer enn et par millimeter.  Det er derfor ikke lett å oppdage før skaden er skjedd.  Larven kryper ned i jorda for å spise på røttene til planten.  Etterhvert spiser den seg inn i rota og ødelegger den.  Den beste måten å unngå angrep på er å dekke åkeren med fiberduk eller annen vekstduk.

Fiberduk beskytter ikke bare mot insekter, men gir også bedre klima for plantene.
Men det er ikke bare kålflua som kan gjøre skade.  Ugress må også holdes nede så det ikke stjeler næring og lys fra nepa spesielt i den første tiden.  God innsats tidlig i sesongen lønner seg på sikt.  Når plantene vokser til vil den i etterhvert skygge for ugresset og klarer seg selv.

Høsting og bruk

Nepe er fantastisk som snacks, men kan brukes til mye mer enn å spises rå.  Hele neper med skall kan bakes på grillen, eller i ovnen.  Spis de som de eller ta ut innmaten og bland den med smør og krydder før de has tilbake i skallet.  Nepestuing, honninglaserte neper eller stekt i wok- mulighetene er mange. 

Ovnsbakte målselvneper er nydelig.


mandag 13. mai 2013

Organisk gjødsel til grønnsaker

Fordelen med å bruke organisk gjødsel kontra mineralgjødsel er at man ikke bare tilfører mineraler, men også organisk materiale.  Organisk gjødsel gir fra seg næring over tid og virker samtidig som jordforbedrer.  Tilførsel av organisk gjødsel gir både mer liv i jorda og forbedrer jordstrukturen.  I økologisk produksjon er det kun organisk gjødsel som kan brukes.  Organisk gjødsel bør tilføres på våren og gjerne blandes inn i jorda.  I løpet av sesongen kan man tilføre grønngjødsel eller gjødselvann, det skal jeg skrive mer om senere.
Organisk gjødsel gir god jord


Hvor får man tak i organisk gjødsel?

Organisk gjødsel eller naturgjødsel har utgangspunkt i naturlig organisk materiale.  Det kan være dyremøkk, kompost, tang eller annet plantemateriale.  Noe kan brukes direkte i åkeren, andre bør komposteres først.
Hønsegjødsel kan kjøpes som pellets
Det er mulig å kjøpe pelletert hønsegjødsel, blodmel, beinmel og kugjødselkompost.  Disse er ofte kontollert og har en kjent sammensetning av næringsstoffer.  I praktisk bruk kan de derfor sammenlignes med mineralgjødsel og brukes på samme måte.  Det finnes også kombinasjonsprodukter som består av både organisk og mineralgjødsel, de regnes ikke som økologiske. 

Har man tilgang på lokale ressurser i form av husdyrgjødsel eller kompost bør man utnytte det først.  Husdyrgjødsel har en god sammensetning som passer plantene. For de som ikke har husdyr er husholdning- og hagekompost en god kilde som bør utnyttes.  Så kan man eventuellt komplettere med kjøpt gjødsel. 

Kaninmøkk er sterke saker, men lett å spre.

Husdyrgjødsel

Innholdet av næring i gjødsla vil variere mye ut fra hva dyrene har spist, hvordan gjødsla er oppbevart og om den er blandet ut med vann eller strø. Generelt kan man si at jo eldre gjødsla er jo mindre nitrogen vil den inneholde.  Kanin og høns har mer konsentrert gjødsel enn større dyr og må derfor brukes mer forsiktig.   Er gjødsla blandet med mye strø eller flis kan det være en fordel å kompostere gjødsla før bruk.  Ellers vil nedbrytingen av strøet "stjele" mye av næringsstoffene og ikke komme plantene tilgode.


Her er noen forslag til grunngjødsling med ulike typer husdyrgjødsel pr kvadratmeter åker:
•100-300 g kaningjødsel (tørr)
•200-500 g hønsegjødsel (tørket, gjelder også den man kjøper)
•4 kg kugjødsel (fersk)
•2 kg sauegjødsel (fast)
•2 kg hestegjødsel (uten strø)

Husk å blande inn gjødsla i jorda med en gang, ellers vil endel av nitrogenet fordampe.

Hestemøkk er god gjødsel og enkelt å få tak i om det finnes hest i nærmiljøet.

Kompost

Mat og hageavfall utgjør en stor del av søpla vår.  Hvis du komposterer det er det ypperlig gjødsel og jordforbedring.  Grønn hverdag og Bioforsk har mer om hvordan du best komposterer.  Næringsinnholdet vil variere med hva som er kompostert og hvor omdannet komposten er.  Generelt er kompost mindre nitrogenrik enn fersk gjødsel, men inneholder mer fosfor og kalium.  Anbefalt mengde er ca 1-2 kg kompost pr kvadratmeter. 

Matavfall blir til flott kompost som kan brukes i hagen.

Tang og tare

Tang og tare ble mye brukt som gjødsel og jordforbedrer langs kysten i tidligere tider.  Nå er det fornyet interesse for å ta opp bruken av denne ressursen.  Tang har stor verdi som jordforbedrer, og er rik på mineraler.  Men forsøk viser at det tar lang tid før tangen gir fra seg nitrogen slik at plantene kan nyttegjøre det.  Men tilføres tang over år får man resultat både i form av forbedret jordstruktur og økt næringsinnhold.  Ønskes mer umiddelbar virkning kan man kombinere med annen gjødsel.

Alle typer tang kan brukes, her blæretang.

Tang er mest næringsrik tidlig på våren (mars/april). Etter høsting bør man skylle bort salt med ferskvann.  Hvis du hakker opp tangen kan den spres direkte på åkeren, anbefalt mengde ca 4-5 kg/m2.  I praksis er det enklere å samle gammel tang enn å høste fersk.  Gammel tank som er skylt på land er nok ikke like næringsrik som fersk tang.  Men den har fortsatt god evne som jordforbedrer.   Om du ikke ønsker å spre tangen direkte kan den komposteres, gjerne blandet med jord eller torv.    

Beinmel og blodmel

Beinmel og blodmel er konsentrerte produkter og kan brukes i kombinasjon med annen organisk gjødsel for å gi det lille ekstra.  Beinmel er rik på fosfor og nitrogen og er mer langtidsvirkende enn blodmel.  Blodmel er hurtigvirkende og gir hovedsaklig nitrogen.  Kan brukes som erstatning for kalksalpeter til vekster som krever ekstra nitrogen.  1 kg rekker som regel til 20 kvadratmeter eller mer.