Google+ Followers

onsdag 28. august 2013

Bondens marked 31 august

Lørdag blir det Bondens marked på Finnsnes torg.  Bodene åpner kl 10:00 og vi håper å holde ut til 14:00.   Det blir mye spennende å finne på torget og vi håper mange kommer for å få en god prat og en god handel, her er noen smakebiter av det som blir å finne:

Nypotet fra Gibostad og Målselv


Urter og urteprodukt fra Sør-Senja


Lefser


Honning fra Gullvang gård
Målselvnepe fra Målselv

I tillegg vil blir det bær, saft, gele, stauder, grønnsaker.  Kaffe og nystekte vafler! 
Vi gleder oss!

mandag 19. august 2013

Kålmøllas mysterium

Grønnsaksproduksjonen i Troms har vært preget av kålmøllas herjinger.  Kålmøll har vi som regel hvert år, men vanligvis i så små mengder at de ikke utgjør noe stort skadeproblem.  Men i år har det vært slike mengder at det meste har blitt angrepet.  Faktisk har blomkarse og enkelte hagevekster blitt sterkt angrepet.  Å dekke plantene med fiberduk har heller ikke hjulpet så lenge duken har ligget på bladene.  Når eggene er kommer under duken blir raskt nye generasjoner født rett i matfatet.  6-7 uker etter egglegging er neste generasjon klar.  Resultatet har blitt et trist syn til tross for iherdige tiltak:

Svartkålen er et trist syn,  nesten helt oppspist av kålmøll.

 

Hva er årsaken og blir det like ille til neste år?  

Kålmøll overvintrer som voksne individer og man regner med at den har liten evne til å overleve de kalde vintrene i Skandinavia.  Selv i England som har et langt mildere klima regner man med at den ikke overvintrer i noen grad. I vår klimasone er derfor masseopptreden av kålmøll alltid forårsaket av en eller flere invasjoner.  I motsetning til kålflua som overvintrer som puppe i jorda, og sjelden beveger seg langt fra fødestedet, er kålmølla en kosmopolitt som rask kan reise fra sted til sted.  Trolig er de kålmøllen vi opplever her innvandrere fra sørligere eller østligere områder der de kan overvintre uten problem.

Kålmøll Plutella xylostella, eller diamondback moth som den kalles på engelsk er et problem over hele verden.
De voksne individene har en formidabel evne til å forflytte seg via luftstrømmer.  De flyr gjerne i 300-500 m høyde, på toppen av varme og raske luftstrømmer.  Her kan de raskt forflytte og kan tilbakelegge 1000 km i løpet av et døgn.  Noen ganger er svermene så tette at de kan registreres på radar.   På denne måten kan de effektivt invadere et område og hvis de lykkes med å slå seg ned på en gunstig plass kan hver hunmøll legge opp til 250-300 egg.

Her gnages det i vei, larvene lit kålmøllen lever på bladene til ulike kålplanter.
Den siste storinvasjonen av kålmøll i Norge som jeg har funnet referanse til var i 1978.  Angrepet gav ikke så store skader i Sør-Norge på grunn av kjølige forhold under eggleggingen, men i Nord-Norge som hadde en fin sommer i 1978 opplevde man tildels store skader.  Larvene til kålmølla liker nemlig ikke kaldt og vått vær og mange dør av ulike infeksjoner.  Men under gode forhold kan vi gjerne få både to og tre generasjoner med kålmøll i løpet av en sommer.

Hvis vi skal spekulere rundt årets invasjon er det trolig den uvanlige varmen i månedsskifte mai/juni som gav opphav til årets problem.  Den varme vinden hadde nok med seg mange ekstrapassasjerer i form av voksne møll.  Kanskje kom de fra de Russiske stepper?  Temperaturen vi hadde i disse vårdagene gav et helt perfekt flyvær til kålmølla og en påfølgende god sommer har sørget for at de har formert seg ytterligere. 

Neste år?

Det er liten sjanse for at årets invasjon vil gi oss problem til neste år.  Kålmølla vil lite trolig overvintrer her og dermed kan vi vende tilbake til normale forhold til neste år.  Men det skader kanskje ikke å ta et par forholdsregler:  Enkelte larver kan forpuppe seg på fiberduken.  Hvis den lagres innendørs kan det kanskje gi forhold for overvintring.  Så sørg for at brukt fiberduk oppbevares på et så kaldt sted som mulig.  Komposter gjerne rester av kålplanter i en kompost med god varmgang og gjør godt rent i drivhuset.   

torsdag 8. august 2013

Bondens marked 17 august på Finnsnes avlyses

Det er ikke alltid lett å treffe når man sitter og planlegger høstens aktiviteter tidlig på våren.  Det ser ut til at vi har vært vel optimistiske med tanke på å få til et Bondens marked 17 august på Finnsnes og må dessverre avlyse.


Årsaken er at mange fortsatt er på ferie og kålmøllene har forsynt seg grådig av kålvekstene som burde vært ferdige på denne tiden.  Men fortvil ikke!

10 august er det Bondens marked i Tromsø og markering av 10 års jubileum for Bondens marked. 

Vi satser friskt igjen på Finnsnes 31 august og 20 september - da regner vi med at det blir flust opp av nypotet, gulrot, nepe, kålrot og annet fra bondens åker i tillegg til mange andre godbiter.  Følg med!

tirsdag 6. august 2013

Lagre litt av sommeren

I et par måneder fremover er norske grønnsaker og bær på sitt aller ypperste.  Vi kan med god samvittighet fråtse i antioksydant- og vitaminbomber rett fra åkeren.  Men det er også lurt å ta bevare noe for senere.  Selv om du ikke har stor lagringskapasitet er det fantastisk å kunne ta frem noe av sommeren når det blir kaldt og hustrig ute.

 

Lag din egen grønnsaksblanding

Blomkål og brokkoli lagrer best med nedfrysing.  Men før de fryses ned må de forvelles.  Forvelling vil si en rask varmebehandling i kokende vann.  Varmen stanser den naturlige nedbrytingen i grønnsaken og hindre forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing (f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles.  Friske grønnsaker og særlig de vi høster her nord trenger ikke lang forvellingstid og følger man de vanlige rådene blir gjerne grønnsakene overkokt og mister friskheten.


Framgangsmåte for forvelling: Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner i forhold til mengden vann.  Kok opp vann i en stor gryte, det skal IKKE tilsettes salt.  Når vannet koker, legg grønnsakene i et dørslag/grønnsakskurv, og sett dem i vannet. Ha platen på fullt.  Tilpass mengden grønnsaker slik at vannet koker opp igjen i løpet av koketiden. Etter 2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem ligge i isvannet minst like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys dem straks.

Forvelling av blomkål: gjør alt klart, kok i mye vann, avkjøl raskt!


Singelfrysing: Legg tørre grønnsaker på brett med litt mellomrom og sett i fryseren.  Når de er frosset plukkes de over i tette poser eller bokser.  Det tar litt mer plass i fryseren men gjør det enkelt å plukke de grønnsakene eller bærene som du ønsker. 

Ved tilberedning har du de frosne grønnsakene rett i kokende vann og koker opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!

Egen lapskausblanding

Rotgrønnsaker egner seg også for frysing. Hvorfor ikke lage sin egen suppe eller lapskausblanding?  Kutt opp rotfrukter som kålrot, knutekål, gulrot, nepe i små terninger (ca 2x2 cm).  Bland gjerne inn purre, persille, selleri eller andre ting som gir smak og frys uten forvelling.  Singelfrys eller lag passe porsjonspakker.  Tas rett fra fryser og i gryta.  Potet egner seg ikke til frysing så den tilsettes fersk når du skal bruke blandingen. 

Bær

Singelfrysing av bær er også en fantastisk måte å bevare litt av sommeren. Frosne bær kan brukes som isbiter i kald drikke. Eller tryll frem en dessert:  Gele med frosne bær eller trollkrem er deilig med vaniljesaus til og trollkrem blir like god på fersk som frossen bær. 

Krumkaker and Troll Cream
Bilde lånt fra www.outside-oslo.com/

Trollkrem
1 eggehvite
1 liter bær (rips, solbær eller tyttebær)
1 1/2 dl sukker
vaniljesukker
Start med å piske hviten lett og tilsett bær og sukker.  Pisk til det blir en luftig og skummende krem.  Server med krumkaker eller vafler.

mandag 29. juli 2013

Status i slutten av juli

Etter en fantastisk vår og forsommer har det vært mer normal nord-norsk sommer i juli.  Jevnt og trutt med nedbør har sørget for at vanning ikke har vært nødvendig på noen uker.  Men med langvarig tørrvær i vente må nok vanningen tas opp igjen hvis avlingen skal sikres.  Det er nå biomassen skal vokse og da kreves det vann og kanskje litt ettergjødsling.

Ikke bare tragedie i kålåkeren, men kålmøllen har forsynt seg godt.
Varm vår er ikke bare fryd og gammen for grønnsaksdyrkere.  Mange planter hadde fått det for tørt og varmt i oppalet og klarte ikke utplantingen.  I tillegg ble 2013 det store kålmøllåret.  Det har stått hvite skyer av kålmøll over åkrene og fiberduk er ingen hindring for disse skapningen.  Mange planter er rett og slett oppspist og vil ikke gi avling, men for knutekål, kålrot og nepe som har overlevd vil det nok gå bra.  Det er lite møll i luften nå, men de kan komme igjen med en ny generasjon.  Det var flere stadier av kålmøll å finne på undersiden av kålbladene (se bilde over).
 

Gulrota er små (bildet er tatt 16 juli), men i farta vekstmessig.
For de som har vindutsatte åkre (som prosjektlederen) har slitt med vinden.  Gulrota har tydelig slitasje etter vindslag av duken og enkelte krydderurter nekter regelrett å vokse i blåsten. Men siste uka har det vært stille og godt vær og man kan neste se forskjell fra dag til dag i åkeren.  Erfaringen tilsier at det er fra slutten av juli og utover det blir fart i grønnsakåkeren. 


Gulrot og patinakk 16 juli
I år har jeg prøvd meg på å direkteså pastinakk, persillerot og ulike typer rødbete.  Pastinakk og persillerot ble sådd samtidig med gulrot (6 juni) og siden begge er utsatt for angrep av gulrotflue er de under duk.  Begge har kommet greit opp, men persillerota er fortsatt små.  Det gjennstår å se om det blir noe høstbart.

Direktesådd rødbete 23 juli
Rødbeten er sådd noen dager senere, og har ikke stått under duk.  Bildet er tatt 23 juni, men det skal sies at ikke alle plantene er like store som disse.  Faren med rødbete er at den lett går i stokk (setter frø).  Lang dag og kulde gir lett stokkrenning her nord.  Ved direktesåing må jorda må være 8-10 grader. Den varme våren burde derfor være perfekt, så får vi ikke håpe at de siste ukers kaldvær har ødelagt den gode starten.  Jeg har prøvd meg på flere ulike sorter inkl gulbete og polkabete (chigogga).  Gulbete og polkabete er nok mer utsatt for stokkrenning enn vanlig beter- men den som intet våger.... 



Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i Stonglandseidetnorske bloggkart!

onsdag 3. juli 2013

Salgskurs

Midt-Troms er et aktivt område med mange små og store markeder hvor det selges lokalmat. Prosjektet "Grønns(m)ak" og Bondens marked Troms drar også i gang Bondens marked på Finnsnes i høst.
Med bakgrunn i dette arrangeres det "Salgskurs for markedsselgere" i Midt-Troms med Stig Stokkland fra Senja Næringshage som hovedforeleser.  Kurset støttes av Kompetansenettverk for lokalmat i Nord-Norge.

Stig Stokkland fra SNH
Hensikten med kurset er å dyktiggjøre deltakerne i systematisk salgsarbeid, med fokus på direkte salg på marked. Resultater blir forhåpentligvis økt salg og lønnsomhet for deltakerne.

Noen innholdsknagger:
- markedsplanlegging
- salgsprosessen
- salgmessige forberedelser, gjennomføring og etterarbeid
- salgsteknikk
- presentasjon/ utforming av stand
- prising og prisstrategi 


Fordi helgene er fulle av salgsaktiviteter har vi valgt å dele kurset i to og kjøre det på kveldstid: 13 og 20 august, kl 18-21 på Finnsnes.  Kurset er også knytta opp mot Bondens Marked.  De som deltar på Bondens marked 17 august på Finnsnes får tilbud om konkret veileding i forhold til egen stand og salg på dette markedet.

Kurset har en egenandel på 600,- pr deltaker

Påmelding innen 1 august til Inger Andreassen pr e-post (trykk her) eller mobil 90632390.

Bondens marked

 

Etter en forsiktig start i fjor drar satser Bondens marked på å arrangere 3 markeder på Finnsnes torg i 2013:

 17 august, 31 august og 21 september.

Markedene åpner kl 10.00 og stenger kl 14.00. 

 

Vi har lange tradisjoner for torgsalg i Norge, men begrepet Bondens marked ble etablert i 2003 i Norge, etter inspirasjon fra tilsvarende konsepter i blant annet USA og Storbritannia. Bondens marked er en landsdekkende organisasjon med markeder i de fleste store byene.  I Troms er Bondens marked etablert i Tromsø og nå følger byen i Midt-Troms etter.

Målsettingen til Bondens marked er å gi kundene lokalprodusert, fersk og smakfull mat i tillegg til direktekontakt med produsenten. Bondens marked er en unik mulighet for produsent og forbruker å møtes i direkte handel.

Fra markedet på Finnsnes i 2012

Som kunde på Bondens marked får du:
- en unik handleopplevelse på et levende torg
- mulighet til å få direkte kunnskap om produktet og bruken av det direkte fra produsenten
- mulighet til å handle lokal og kortreist mat som ikke er like lett tilgjengelig

Som selger/produsent på Bondes marked får du:
- mulighet til å ta en større del av verdiskapningen
- mulighet til å møte kunden ansik til ansikt og få direkte tilbakemeldinger
- mulighet til mersalg utover markedsdagen, f.eks ved direktesalg fra gård


Har du lyst å delta som produsent?

Vi ønsker oss flere lokalmatprodusenter som ønsker å delta på markedet. Ta kontakt med Inger Andreassen inne 1 august for mer informasjon. Du kan også lese mer om forutsetningene for å delta på nettsiden til Bondens marked