Google+ Followers

mandag 10. juni 2013

Skadedyr på kålvekster

På grunn av den varme våren i nord kan vi vente at skadeinsektene dukker opp tidligere enn vanlig.  Normalt dukker kålflue og kålmøll opp på Sør-Senja rundt 16-25 juni.  Men 8. juni 2013 observerte jeg de første kålflueeggene på planter som ble plantet ut.  Forhåpentligvis var det noen få fluer som er ekstra tidlig ute, men duken kom raskt på.  Kålmøll var også observert samtidig.

Det er med andre ord på sin plass å være på vakt og gjøre tiltak hvis man vil berge kålvekstene sine. Som i all forsvarskamp er det viktig å kjenne fienden:

Kålmøll

Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men antall og skadeomfang varierer mye fra år til år.  Kålmøll forekommer i nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander.  Det er påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk opptrådt i store mengder.  I herjingsår dette nærmest ført til total skade i enkelte åkrer, senest i 1995.
Kålmøll er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune forvingene.

Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.
Møllen legger eggene på bladverket til plantene.  Her spiser de lysegrønne larvene på bladene. I starten spiser de på undersiden av bladet og ikke helt gjennom slik at de blir gjennomskinnelige felt på bladene (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med ekskrementer. Larvene blir ca 10 mm som fullvoksne. I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3 generasjoner per år.

Larve av kålmøll tidlig stadie.  Legg merke til vinduene i bladverket.


For rotvekster er et lite angrep av kålmøll uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, og spise alt av bladverk.  Mest skade gjør likevel kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli. For hobbybonden kan plantene sprøytes med grønnsåpevann (1 dl grønnsåpe, 1 l vann og 1 ss bakepulver) for å ta knekken på larver og egg.  Dekk med fiberduk for å ungå nye angrep. 

En sterkt angrepet hodekål.  Nesten fult utvokste larver.
For bonden som ikke driver økologisk er det mulig å sprøyte mot kålmøll, Plantevernguiden gir opplysning om aktuelle stoff.

Kålflue

Kålflue ser ute som en vanlig husflue både i størrelse og utseende og er ikke lett å skille fra andre vanlige fluer.  I tillegg finnes den i to sorter: liten og stor kålflue.  Liten kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor kålflue noe senere.  Mens det lenger sør er perioder hvor det er lite kålflue har vi her i Troms fare for angrep hele sesongen fra juni til september. 


Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden.  De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å luke ugress.  Det varierer fra distrikt til distrikt hvor stor bestanden av kålflue er.  I typiske landbruksområder hvor det dyrkes mye raps til grønnfor er gjerne bestanden stor, mens andre steder kan bestanden være mindre.

Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.
Ønsker du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller.  Da planter man noen kålplanter utenfor duken og legger fin sand rundt halsen på planten.  En gang i uka kan man samle opp sanden og tilsette vann.  Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.  Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Bor du i et område med mye angrep kan det være lurt å ha nye planter på lur for å erstatte de som får store skader.  Les hvordan du kan beskytte plantene dine mot skadeinsekter her. Det er ikke lenger tilgjengelig effektive sprøytemiddel mot kålfluelarver.

Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning har også en varslingstjeneste for planteskadegjørere VIPS  som  melder når kålmøll og kålflue observeres på ulike steder. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar