Dyrking av kålrot


Kålrot (Brassica napus) er ei toårig plante og tilhører korssblomsterfamilien og er som navnet tilsier i slekt med andre kålvekster. Faktisk er kålrota en krysning mellom kål og nepe og har trolig sin opprinnelse i Sverige på 1500-tallet.  Kålrot har vært dyrket i Norge siden 1600-tallet.  På grunn av god lagringsevne og sitt høye innhold av C-vitamin og andre næringstoffer var og er det en verdifull vintergrønnsak.

Grønnsaker som er dyrket langt tilbake i tid finnes gjerne i mange sortsvarianter.  Det foregå nå et arbeide for å teste ut gamle sorter som "Trøndersk Hylla" for produksjon.  Vige er hovedsort i Nord-Norge og er en god sort for både tidligdyrking og lagring. Sorten Vigod er også aktuell.  Begge sortene har god farge, lite lauv og lite siderøtter.  Den typisk norske kålroten skal ha rødt/lilla skolt og rund form. Svenskene foretrekker derimot grønn farge på kålrota. 

Kålrot er lite varmekrevende og er derfor en sort som egner seg godt for dyrking i Nord-Norge.  Under gode forhold kan kålrot såees direkte, men for sikker avling i Nord-Norge bør den forkultiveres og plantes ut.  I Nord-Norge ligger kålrotavlinger normalt mellom 2 og 3 tonn per dekar. Avlingsmengden kan variere på grunn av skadeinsekt og klimaforhold.

Vige kålrot og Rainbow gulrøtter, høstet på Sør-Senja 2010
Dyrkingskrav
Kålrot setter ikke store krav til jorda, men den bør være godt drenert.  pH bør være i området 6,0-6,5 på mineraljord.  Kålrot må gjødsles forsiktig, særlig gjeld dette for nitrogen.  Sterk nitrogengjødsling gir mye bladverk og kan gi mange sprukne røtter.  Gjødselbehov er 6-8 kg N/daa, 2-4 kg P/daa og 10-12 kg K/daa
Ved bruk av husdyrgjødsel kan man bruke ca. 2-3 tonn blautgjødsel fra ku eller 1-1,5 tonn fra sau pr. daa. Det kan være behov for å supplere med nitrogen ved bruk av husdyrgjødsel.

Kålrot er utsatt for bormangel, som gir seg utslag i vatersott.  Røttene får da brune flekker i kjøttet og eller hulrom. Vær obs på at for sterk kalking (høy pH) kan føre til bormangel. Bor kan tilføres med Solubor (20,5 % B), Bortrac (11 % B) eller borholdig kalksalpeter (Nitra Bor = 0,3 % B). En bør gi 200-400 gram bor/daa.  
Kålrot angrepet av kålfluemakk
Dyrkingsmåter
Den sikreste måten å lykkes med kålrot er ved utplanting av småplanter i månedsskifte mai-juni. Plantene forkultiveres 4-6 uker i drivhus og plantes ut med avstand 30-35 cm, evt. noe større avstand hvis man ønsker store røtter (til industri). Plantene settes på drill med 50-65 cm avstand mellom hver drill. Dekk med fiberduk, eller annen vekstduk (se mer om vekstduk her). Det gir varmere klima for plantene og beskytter mot skadedyr.

Under oppal bør plante ha rikelig med lys og temperaturen holdes lav (12-15 grader C) slik at man ungår strekking av plantene.  Lange planter gir lang og misformet rot.  Direktesåing av kålrot gir de fineste røttene med få siderøtter og er egnet for produksjon av kålrot for lagring til konsum. Direktesåing gir noe større utfordringer i forhold til ugress og avlingsmengde. Såmengde 100-150 g med ettfrømaskin. 150-200 g med fleirfrømaskin. Såavstand 25-40 cm.

Kålrot krever mye vann og på tørkesvak jord bør det være tilgang til vanning. For lite vann gir mindre avling og dårligere kvalitet.

Plantevern
Larvene av stor og liten kålflue er de verste skadedyr vi har i kålvekster, og er en spesiell utfordring i Nord-Norge. Angrepet av kålflue starter rundt sankthans og varer utover sommeren med en topp i juli. Kålflua legger egg på jorda nært rothalsen til planten.  Når eggene kleker kryper larven ned og begynner å spise på røtterne til kålplanten.  Til slutt vil den invadere selve hovedroten og skade den.

Midlene som tidligere har vært godkjent mot kålflue (”fosformidlene”), er nå faset ut, det samme gjelder midlet Conserve (virkestoff Spinosad).  Eneste godkjente sprøytemiddel er ECOguard som er basert på hvitløk (finnes også som granulat). Alternativet er "Fence" insektsgjerde eller dekking med fiberduk, eller annen insektstett duk.

Sett opp gjerde eller legg på duk straks etter planting. Se etter daglig at det ikke oppstår hull eller åpninger insektene kan slippe gjennom.


Forutsetningen for at insektsduk og insektsgjerde fungerer er at det ikke er dyrka korsblomstrede vekster på samme åker året før (pupper i jorda). I tillegg til å hindre kålflue, gir vekstduk en viss klimaeffekt, noe som er gunstig for oss som dyrker langt mot nord. Men i svært varme sommere kan det bli for varmt, og vanning er da viktig. I forhold til ugressbekjempelse gir insektsgjerde lettere tilgang enn duk.
For duken dekkes kantene med jord eller små plastsekker fylt med sand. Legg duken slik at den kan slakkes etter hvert som bladverket vokser opp i denne. I normalår er det tilstrekkelig å la duken ligge på til midten av august. Den bør fjernes en gråværsdag eller om kvelden, slik at klimaskiftet forstyrrer veksten minst mulig.

Klumprot er en soppsykdom som kan være svært problematisk og som det ikke finnes botemiddel mot.  Smitten kan overføres via husdyrgjødsel hvis dyrene fôres med smitta kålvekster.  Romslig vekstskifte med minst 6-7 år mellom hver gang det dyrkes korsblomstra vekster på skifte vil redusere faren for smitte.

Ugress kan fort bli en konkurrent til næring og lys for kålrotplantene . Særlig når man bruker vekstduk bør man vær obs på dette og følg opp.  For yrkesdyrkere med sprøytesertifikat er det fortsatt noen, men få sprøytemidler mot ugress igjen.  Mekanisk ugrasbekjemping er derfor aktuelt. Det er derfor viktig å ha gjort godt forarbeide og en så ugressfri åker som mulig. Høstbrakking er f.eks gunstigst for å bli kvitt rotugress som for eksempel kveke.

Høsting og lagring
Til konsum er en rotstørrelse på 0,5-1 kg passe. Rot som skal leveres til industri kan gjerne være større 3-4 kg. Røttene skal være uten markhull, skurv og sprekker for å være salgsvare.

Lag­rings­tapet er minst ved sen høsting. Kålrota lagrer best ved 0 grader og omlag 95% relativ luftfuktighet.  Hovedhøsting bør gjøres før det blir fare for frost.  Røttene tåler noe nattefrost dersom bladene står på, men de må tine helt opp før høsting.