Kampen mot ugress vinner du nå

Det er godt grovær i Midt-Troms om dagen. Men det er neppe bare ønskede vekster som vokser i åkeren din. Sammen med gulrot og nepe spirer det gjerne andre vekster også.  De som ikke er sådd av deg : vassarve, linbendel, gjetertaske, kvassdåe, tunrapp, kveke, krypsoleie og mange flere.  Eller med en felles betegnelse: ugress!

Vassarve, gjetertaske og linbendel er vanlig som ugress i åkrene i Midt-Troms.

Hvis du lar uønskede vekstene etablere seg i grønnsaksåkeren har du et problem ikke bare i dag, men i lang tid fremover.  På kort sikt vil mye ugress i åkeren gi dårligere avling.  På lang sikt har du et problem som øker i omfang i form av en større frøbank med ugressfrø.  Det er ikke uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is 10 year weeding", eller "et års frøing gir 10 års luking"!

Linbendel og kvassdåe er i ferd med å overta gulrotåkeren bare noen uker etter såing.

Hvis mengden ugressfrø blir for tett kan ugresset spire i slike mengder at de kveler det som egentlig skal vokse.  Men selv mindre mengder ugress stjeler vann og næring fra plantene dine og reduserer avlingen.

Uavhengig av driftsform og driftsvolum så må det gjøres tiltak mot ugress. I konvensjonell drift kan man sprøyte mot ugress, men færre og færre sprøytemidler blir tillat.  I kulturer som nepe, knutekål og kålrot er det lite tilgjengelige sprøytemiddel igjen både mot ugress og skadedyr.  Flere dyrkere ønsker også å produsere uten bruk av sprøytemiddel. Da er det kun mekaniske metoder som gjelder.

Uansett metode man skal bruke er det viktig å gjøre rett tiltak til rett tid.  Det vil si at man startet før ugresset har etablert seg.

Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Mekanisk ugressbekjempelse

Prinsippet er det samme i mekanisk ugressbekjempelse enten man bruker enkle handredskap eller mekanisert utstyr. De 2-3 øverste cm av jorda bearbeides med et redskap som forstyrrer jorda og de spirende ugressplantene.  Ugress som spirer er svært ømfintlig fra de begynner å spire og til de har fått etablert rot. Frøugresset bør derfor ikke bli større enn 2 cm før man setter inn tiltak. Hensikten er at forstyrrelsen vil skade ugresset slik at det dør.   Metoden er mest effektiv når det er tørt vær og tørt i øverste jordlaget slik at planten lett tørker ut.  Det er viktig at man kun jobber i de øverste jordlagene (2-3 cm).  Jobber man for dypt vil nye ugressfrø komme opp og spire.

Pendelhakke eller andre ugresshakker er svært effektiv hvis de brukes rett.

Arbeidet med å forebygge ugress kan gjerne begynne før plantene kommer opp.  Hvis du lager klar rennene i god tid (1-2 uker) før såing og planting kan man utføre første ugressbehandling rett før såing (falsk såbedd).  Når såingen er tydelig definert i renner kan man også renske før spiring.  Ideelt bør man radrenske 1 gang pr uke frem til plantene er etablert. Da har man en buffer i fall det blir mye nedbør slik at man ikke kan radrense.
Fortsett også å jobbe mot ugress i siste del av sesongen for å forhindre frøing.

Fingerharv er en av flere typer utstyr til ugressbekjempelse.

Skaff deg utstyr som passer ditt bruk

Utstyret som brukes kan være fra den enkle bøylehakke til avansert radrenskingsutstyr som gjerne brukes på traktor.  Det finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko" handrenser. Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du spart både tid og krefter. Har du en stor kjøkkenhage eller driver småskalaproduskjon (1-2 daa) kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Videoen nedenfor viser to ulike hjulhakker (en sveisisk og en amerikansk). I Norge er det for tiden kun Solhatt som forhandler hjulhakker, men svenske leverandører som Svea redskap og Lindbloms frø er alternativer.

Ved større areal bør man vurdere traktorhengt utstyr. Mer om utstyr til mekanisk ugressbekjempelse finner du i denne svenske oversikten.

Alternativ til luking

Ugressfrø trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.

To typer jorddekke: Maisplast på rennene og halm mellom.
 

Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe: Ugress som får vokse, blomstre og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Spesielt viktig er det om du har tenkt å bruke samme åker om igjen i nær fremtid.