Dyrking av gulrot

Jord som egner seg for gulrotdyrking er godt drenert, steinfri jord uten plogsåle eller aurhelle som hindrer rotutviklingen. Moldrik sandjord og godt drenert myrjord er best egnet, mens steinete, tung eller stiv jord egner seg dårlig.

Gulrot er sterkt utsatt for surjordsskader, samtidig kan for kraftig kalking kan gi skurv, spesielt i tørre år.  Kalking bør gjøres i god tid før såing, gjerne med dolomitt eller kalkdolomitt for ekstra magnesium. pH bør ligge mellom 5,5 og 6,5.  

Gulrot spirer sent og har lite bladverk.  Den kan derfor lett utkonkureres av ugress.  Det er derfor viktig å ha jord med lite ugress og gjøre tiltak i rett tid hvis det er mye frøugress.  Rotugress bør brakkes  høsten før. 

Gjødselbehov
Hus­dyrgjødsel rett før såing kan gi greina røtter, spre tidlig, evt. pløy ned husdyrgjødsla.

N: Gulrot har et moderat behov for nitrogen (6-10 kg/daa) . For sterk nitrogengjødsling kan føre til sprekking og unødig stort bladverk. Husk at mye nedbør kan gi utvasking av N, og behov for tilleggsgjødsling, også tidlig i sesongen. Mangel gir gulning av blad, mest tydelig på eldste blad, svak vekst

P: Gulrot setter pris på god fosfortilførsel, særlig i begynnelsen av vekstse­songen (totalt behov 5-7 kg/daa) . Mangel gir rødlig og mørk grønn farge på bladverk kombinert med dårlig vekst

K: Gulrot krever mye kalium (12-16 kg/daa) . Mangel gir dårlig vekst, flekker og visning av bladkanter

Gulrot er spesielt utsatt for bormangel og bor bør alltid tilføres (200- 400 g/daa) . Ved lav pH kan også molybden og koppermangel oppstå, mens bor, sink og manganmangel er vanligst på jord med høy pH. Fullgjødsel som er tilsatt mikronæringsstoffer dekker det meste av behovet, og med unntak av bor er det sjelden behov for ekstra mikronæring.

Bormangel fører til sprekking inntil margen og misdannelse av gulrot.
Sorter
Det finnes mange sorter gulrot med ulike egenskaper, både form farge, dyrkningstid og farge kan variere mellom sorter.  Om du kjøper frøposer på supermarkedet kan du ende opp med sorter som ikke er egnet for dyrking i ditt nærområde.  Resultatet blir derfor dårligere enn om du velger sorter som er bedre tilpasset.  Dessverre er frø til disse sortene ikke like enkel å få tak i hvis man er hobbydyrker, men noen sorter kan man finne hos Felleskjøpet og i frøfirma på nett (se linker i sidemargen til høyre).  LOG og Norgro leverer frø til profesjonelle dyrkere.  Noen sorter som er utprøvd i Nord-Norge er:

Napoli- Tidlig sort som gir lange røter med godt bladfeste. Egner seg til bunting og pakking. Lite sprek­king, kan bli stor og grov ved sen høsting. Kan lagres.  Hovedsort i Troms.
Namdal – middels tidlig sort, standardsort i Trønderlag.  Gir lange og slanke røtter, viktig å tynne den godt slik at røtterne ikke blir for slanke.
Yukon- middels tidlig nantestype, ligner Namdal. Har glatte, pene og sylindriske røtter.
White satin - (hvit) middels tidlig, gir store, søte og fine røtter. Mye grønnfarging av topp trekker ned. Bør hyppes.
Purple haze - en svartlilla sort som er senere og gir mindre avling ienn standardsortene.  Røtterne er dekorative og egner seg godt til råkost.  Mister noe farge med koking. Er ikke like riktgivende som vanlige sorter.
Rainbow - (flerfarget gul-oransje) gode røtter med fint utseende.  Sorten gir noe mindre avling i forhold til andre orange sorter, men gir et pent uttrykk i bunter med ulike farger.

Gulrot kommer i mange varianter og farger

Dyrkingmetode
Seng gir best plassutnyttelse. Fordelene med drill framfor seng er redusert fare for drukning i nedbørrike perioder og letter med mekanisk ugresskontroll.

Gulrot såes direkte. Småplantene tåler kulde og såing kan skje så tidlig som mulig i forhold til jordbearbeidelse. Gulrotfrøet spirer fra 4-6 °C, men spirer raskt først fra 15 °C. Ved laveste temperatur tar det minst fire uker. Det spirer på 10 - 12 dager ved 15 °C. Normal såtid i Midt-Troms er fra midten av mai til de første dager i juni. Men på gunstige steder kan man så allerede de første dagene i mai.  Dekking med spireplast eller duk fremmer spiring.  Det kan da være en fordel å så i en grop (ca 2-3 cm dyb) for å unngå slagskader fra duken.Ved bruk av plast, bør det vannes før dekking.  Det er også viktig å følge med på dager med sterk sol slik at det ikke oppstår sviskader på spirer.

Sådybde: Lett sandjord: 2,5 - 3,0 cm Tyngre jord: 1,0 - 2,0 cm
Rett såmengde og rett plantetall pr. meter rad er viktig for å få en jevn og god avling. Tommelfingerregel er 2-4 cm mellom hvert plante, hvis det er sådd tettere må det tynnes.

Høsting og lagring
Den beste metoden for høsting av gulrot er handhøsting.  Sitter røtterne hard kan man løsten jorden med greip eller annet redskap.  B­l­a­dene brekkes av og røttene legges i kasse.  For å få best mulig lagring og god kvalitet på røtterne må de handteres skånsomt. Sprekker og sår er innfallsport for sjukdom.  Hard handtering (kasting, slag, fall) gir lettere skader og gulroten kan utvikle bitterstoffer som gir en mindre smakfull rot.  
Nedlegging i torvemose egner seg god for hjemmehusholdningen.
Torvmose, sagflis eller perforerte plastsekker er fint lagringsmedium for privathusholdning.  Gulrot lagres best ved lufttemperatur på 0°C og luftfuktighet på 98-100 %

Plantevern
Gulrotkulturen stiller svakt i konkurran­sen med ugress, særlig i starten. God forarbeid og forebyggende tiltak til riktig tid er derfor viktig.

På drill kan radrensking benyttes. Hvis man velger å så på seng er det vanskelig å benytte annet enn handutstyr eller sprøytemiddel. Utfordringen er størst i spire- og etableringsfasen, men ugress bør følges opp gjennom hele sesongen..

I Nord-Norge er gulrotflue (Psila rosae) den største skadegjøreren på gulrot.  Flua overvintrer som puppe eller stor larve i jorda. Den voksne flua har en 6-8 mm lang svart kropp med rødbrunt hode og gule ben. I Troms svermer gulrotflua fra slutten av juni og utover til september. Hunnen legger cirka 40 egg, 2-3 egg på hver plante. Egg er 0,6-0,7 mm avlange, hvite og legges i jorda, ved rothalsen av gulrota. Eggene klekker etter 7-14 dager. Larven er lys, 8-10 mm lang, har ikke hode og ben. Nyklekte larver kryper ned i jorda og spiser på hårrøtter, når larvene blir større spiser de på hovedrøtter også. Larvene lever cirka 6 uker, deretter forpupper de seg for å overvintre. Puppene kan ligge opptil 2 år før de klekker.

Gulrotflue er en ganske svak flyver, den flyr ofte ikke lenger enn cirka 400 m. Den flyr helst om ettermiddagen (helst ved 12-18˚C og vindstille, ikke ved temperaturer under 7 eller over 25 ˚C).

Hvis gulrotflua stenges ute ved bruk av fiberduk eller annen duk, kreves vekstskifte hvert år. Duk gjør ugraskampen til en utfordring. Bruk derfor limfeller for å følge angrep og ta duken av i perioder hvor sannsynligheten for angrep er minst.