tag:blogger.com,1999:blog-21744664565272112172024-03-19T04:29:54.263-07:00Grønns(m)akgrønnsakdyrking i nordInger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.comBlogger81125tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-88997162290293542252020-03-20T06:52:00.001-07:002020-03-21T02:59:36.412-07:00PlanteoppalVi har kort vekstsesong her i nord. Da er det greit å tjuvstarte litt inne. Med å ale opp planter inne kan du gi de en til to måneders lengre veksttid. For noen sorter er det avgjørende for å lykkes, spesiellt om du bor lengst nord.<br />
<br />
Selv om det er lett å bli ivrig, så er det viktig å ikke starte for tidlig. Blir plantene for store før de kan plantes ut kan de også bli for store og spinkle til å tåle overgangen. Noen sorter kan faktisk gi bedre resultat om du sår direkte. Selv om mange sverger til gulrot i melkekartong, så sår jeg alltid gulrot direkte. Det samme gjelder bondebønner, erter og nepe. Ulike kålplanter, tomater og chili (til drivhuset) sår jeg alltid inne eller i drivhus. Jeg starter alltid inne med de første: purre, chili og tomat. Her ser du min såkalender som er tilpasset Troms. Utplanting er normalt sist i mai/først i juni. Hvis du et når det er frostfritt og greit å plante ut kan du tilpasse den dine forhold.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0WIB6Pn0NcqyEOE1b_CjK6A9r4xtOQwRic_iTPaI9Arhb2l1A32ois_-YJysnioqn5LgG14pG2sTPHpKaZlebfdemSlekJ8QpEL1p8xVI919qMqxV-dmllhAn5uR6CYUI1J26ZC77QQRk/s1600/S%25C3%25A5tider.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="433" data-original-width="652" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0WIB6Pn0NcqyEOE1b_CjK6A9r4xtOQwRic_iTPaI9Arhb2l1A32ois_-YJysnioqn5LgG14pG2sTPHpKaZlebfdemSlekJ8QpEL1p8xVI919qMqxV-dmllhAn5uR6CYUI1J26ZC77QQRk/s400/S%25C3%25A5tider.jpg" width="400" /></a></div>
Fra ca 1 april flytter jeg ut i drivhuset. Da begynner det å bli volum
og det er greit å ha litt armslag. Men skal du så lite holder det fint å
være inne i et lyst og kjølig rom.<br />
<br />
Nok lys er viktig uansett hvor du sår. De fleste som har sådd frø inn har opplevd at plantene blir
lange og skranglete. Lite lys og varme rom gir ikke optimale forhold
for å drive frem planter. Men med noen tilpassninger kan det går riktig
bra. Her er noen gode råd:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBYcTgxABW2EimcMud4hc6gx4VH7qImfgZD8yTMIn_eJLcqrsvRkHqxFHtKlnQAr1Pd77o547RC2UJKwPqNKDFMbYMrw0HqJvqNa2V74UlVosZqYlxfFESxU3hjLspSdudcF1SxQGogPO/s1600/kompakt.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="304" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBYcTgxABW2EimcMud4hc6gx4VH7qImfgZD8yTMIn_eJLcqrsvRkHqxFHtKlnQAr1Pd77o547RC2UJKwPqNKDFMbYMrw0HqJvqNa2V74UlVosZqYlxfFESxU3hjLspSdudcF1SxQGogPO/s320/kompakt.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Lavere temperatur:<br />
18-22
grader er en optimal spiretemperatur for de fleste frøplanter. Men når
spiringa er i gang bør temperaturen senkes til 15-18 grader, eller enda
lavere. Sjekk spiringen morgen og kveld. Jo varmere det er der du
spirer frøene, jo oftere må det følges med. Bruk blank plast til å
dekke hvis ikke frøene absolutt skal ha det mørkt. Det gjør det lettere
å følge med. Det er bedre at spiringen tar noen ekstra dager enn at
plantene strekker seg. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbHYA5wNXQhBrvXCsp4sMK7qtukayB8WIYk1VoJe3ArrKUr4PhAfuLASJT5nZADfIUfFkDLCF0k2CRDctYa-hVrp8LKPriaV41Us-grEvxKXyERWGZyr-zLUDiuLNE3JkG5Zu2IAraLHsf/s1600/Persillespirer.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="140" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbHYA5wNXQhBrvXCsp4sMK7qtukayB8WIYk1VoJe3ArrKUr4PhAfuLASJT5nZADfIUfFkDLCF0k2CRDctYa-hVrp8LKPriaV41Us-grEvxKXyERWGZyr-zLUDiuLNE3JkG5Zu2IAraLHsf/s320/Persillespirer.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Persillespirer, spirt på ca 15 grader og godt med lys.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Nok lys!<br />
Det er lyset som
stopper strekningsveksten. Når planten spirer er den programert for å
strekke seg etter lyset, hvis den ikke får nok lys vil den fortsette å
strekke seg. Sørg for å ha ekstra lys, lys fra vinduet blir som regel
ikke nok. Vanlige kaldhvite lysstoffrør gjør som regel nytten. Se <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2013/03/plantelys.html" target="_blank">innlegget om plantelys</a> for mer råd om valg av lys.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1fKW9VmwA1aFT09FFaC8TGfoGrW-vSsCp5EZaD_TCJ1vLwJ9HaNcqDoQjFAPU700jEqf3vwlKS5hy82D_fVLNd5gJ8EB__lFANMJhly-y2zD6XAs74IaO4q9Hsw_6Oq9XKBSFdhxlAalP/s1600/IMG_1036.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1fKW9VmwA1aFT09FFaC8TGfoGrW-vSsCp5EZaD_TCJ1vLwJ9HaNcqDoQjFAPU700jEqf3vwlKS5hy82D_fVLNd5gJ8EB__lFANMJhly-y2zD6XAs74IaO4q9Hsw_6Oq9XKBSFdhxlAalP/s320/IMG_1036.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et enkelt oppsett med kaldhvite lysstoffrør, foilen er for å refletere mest mulig lys til plantene</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Varm natt/kald dag<br />
Ikke
la det bli for kaldt om natten. Kald natt og varm dag har en tendens
til å øke strekningsveksten. Varm natt og kald dag, demper
strekningsveksten. Så sørg for litt oppvarming om natten og luft godt om
dagen. <br />
<br />
Vanning og gjødsel<br />
Når plantene blir
litt større kan vi også reduere strekningsveksten med å være gjerrige på
vann og gjødsel (ikke overdriv!). Sørg for lav luftfuktighet i
rommet. <br />
<br />
Husk at planter er forskjellige, noen vil
har det varmere enn andre. Men untatt de eksotiske plantene og urtene
klarer de fleste seg fint på lavere temperaturer enn vi tror. <br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-11960338511524377422013-08-19T05:46:00.002-07:002013-08-19T05:56:59.954-07:00Kålmøllas mysteriumGrønnsaksproduksjonen i Troms har vært preget av kålmøllas herjinger. Kålmøll har vi som regel hvert år, men vanligvis i så små mengder at de ikke utgjør noe stort skadeproblem. Men i år har det vært slike mengder at det meste har blitt angrepet. Faktisk har blomkarse og enkelte hagevekster blitt sterkt angrepet. Å dekke plantene med fiberduk har heller ikke hjulpet så lenge duken har ligget på bladene. Når eggene er kommer under duken blir raskt nye generasjoner født rett i matfatet. 6-7 uker etter egglegging er neste generasjon klar. Resultatet har blitt et trist syn til tross for iherdige tiltak:<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9IWH8RJEBZlc5_60vUiPqKuV1hxtdQhc70GlX1kkVvxGJwwL7eo1_2f2QJLlgk-696YDQ-4MaGjj2U0D-UHaD5hbo95Ei8UZlOsH1DZaKrfTmniHnReAPMuJy33v7aNeY4t_m-GKO52am/s1600/Gr%C3%B8nnk%C3%A5l+angrepet+av+k%C3%A5lm%C3%B8ll.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9IWH8RJEBZlc5_60vUiPqKuV1hxtdQhc70GlX1kkVvxGJwwL7eo1_2f2QJLlgk-696YDQ-4MaGjj2U0D-UHaD5hbo95Ei8UZlOsH1DZaKrfTmniHnReAPMuJy33v7aNeY4t_m-GKO52am/s320/Gr%C3%B8nnk%C3%A5l+angrepet+av+k%C3%A5lm%C3%B8ll.jpg" width="263" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Svartkålen er et trist syn, nesten helt oppspist av kålmøll.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<h3>
</h3>
<h3 style="text-align: left;">
Hva er årsaken og blir det like ille til neste år? </h3>
Kålmøll overvintrer som voksne individer og man regner med at den har liten evne til å overleve de kalde
vintrene i Skandinavia. Selv i England som har et langt mildere klima
regner man med at den ikke overvintrer i noen grad. I vår klimasone er derfor masseopptreden av kålmøll alltid forårsaket av en eller flere invasjoner. I motsetning til kålflua som overvintrer som puppe i jorda, og sjelden beveger seg langt fra fødestedet, er kålmølla en kosmopolitt som rask kan reise fra sted til sted. Trolig er de kålmøllen vi opplever her innvandrere fra sørligere eller østligere områder der de kan overvintre uten problem.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIe_xcFTKETK4u190hbSCfEZZTm2_ZbNc9RP9dD8blGsXccJWdbjmBE6FUXLPyEmeeahh9zZm1hRR9gRWxKyrj76rfg_BMdM3rz8agOB2oxYJvLlJUrd8nu1b0hfo9P0vBpEIF1FObH2AI/s1600/K%25C3%25A5lm%25C3%25B8ll4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIe_xcFTKETK4u190hbSCfEZZTm2_ZbNc9RP9dD8blGsXccJWdbjmBE6FUXLPyEmeeahh9zZm1hRR9gRWxKyrj76rfg_BMdM3rz8agOB2oxYJvLlJUrd8nu1b0hfo9P0vBpEIF1FObH2AI/s1600/K%25C3%25A5lm%25C3%25B8ll4.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kålmøll <i>Plutella xylostella, eller</i> diamondback moth som den kalles på engelsk er et problem over hele verden.</td></tr>
</tbody></table>
De voksne individene har en formidabel evne til å forflytte seg via luftstrømmer. De flyr gjerne i 300-500 m høyde, på toppen av varme og raske luftstrømmer. Her kan de raskt forflytte og kan tilbakelegge 1000 km i løpet av et døgn. Noen ganger er svermene så tette at de kan registreres på radar. På denne måten kan de effektivt invadere et område og hvis de lykkes med å slå seg ned på en gunstig plass kan hver hunmøll legge opp til 250-300 egg.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxo63bKKomlpppZdJRvdSBsmUvsQYjkbSdKki1Sgk43Zbb25GgCDPWwlBnLymjTXsiQxWhQ3a_mdermbhTv_58wC71VZLJBlQ_XKNEEKROe9NRCw1kjilG5W1HEdGibqxM3YTQNG3cuby_/s1600/K%25C3%25A5lm%25C3%25B8ll3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxo63bKKomlpppZdJRvdSBsmUvsQYjkbSdKki1Sgk43Zbb25GgCDPWwlBnLymjTXsiQxWhQ3a_mdermbhTv_58wC71VZLJBlQ_XKNEEKROe9NRCw1kjilG5W1HEdGibqxM3YTQNG3cuby_/s1600/K%25C3%25A5lm%25C3%25B8ll3.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her gnages det i vei, larvene lit kålmøllen lever på bladene til ulike kålplanter.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Den siste storinvasjonen av kålmøll i Norge som jeg har funnet referanse til var i 1978. Angrepet gav ikke så store skader i Sør-Norge på grunn av kjølige forhold under eggleggingen, men i Nord-Norge som hadde en fin sommer i 1978 opplevde man tildels store skader. Larvene til kålmølla liker nemlig ikke kaldt og vått vær og mange dør av ulike infeksjoner. Men under gode forhold kan vi gjerne få både to og tre generasjoner med kålmøll i løpet av en sommer. <br />
<br />
Hvis vi skal spekulere rundt årets invasjon er det trolig den uvanlige varmen i månedsskifte mai/juni som gav opphav til årets problem. Den varme vinden hadde nok med seg mange ekstrapassasjerer i form av voksne møll. Kanskje kom de fra de Russiske stepper? Temperaturen vi hadde i disse vårdagene gav et helt perfekt flyvær til kålmølla og en påfølgende god sommer har sørget for at de har formert seg ytterligere. <br />
<br />
<h3>
</h3>
<h3>
Neste år? </h3>
Det er liten sjanse for at årets invasjon vil gi oss problem til neste år. Kålmølla vil lite trolig overvintrer her og dermed kan vi vende tilbake til normale forhold til neste år. Men det skader kanskje ikke å ta et par forholdsregler: Enkelte larver kan forpuppe seg på fiberduken. Hvis den lagres innendørs kan det kanskje gi forhold for overvintring. Så sørg for at brukt fiberduk oppbevares på et så kaldt sted som mulig. Komposter gjerne rester av kålplanter i en kompost med god varmgang og gjør godt rent i drivhuset. Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-65843458229857664992013-08-06T02:25:00.000-07:002013-08-06T02:25:39.356-07:00Lagre litt av sommerenI et par måneder fremover er norske grønnsaker og bær på sitt aller ypperste. Vi kan med god samvittighet fråtse i antioksydant- og vitaminbomber rett fra åkeren. Men det er også lurt å ta bevare noe for senere. Selv om du ikke har stor lagringskapasitet er det fantastisk å kunne ta frem noe av sommeren når det blir kaldt og hustrig ute.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgec6CyXH9pSbySCnSxejoQmutFTQNRfOGpYlnbITlyoq-8EHUW7OBKodXNUFKAJaoDCYy4DlNL9Jr3NAhwBdbFbNtHJUFlO7B7mKqRSTo07FLgzM-waxfkbMJFKIF1ZtOI00nuXDL498Yy/s1600/Collage+gr%C3%B8nnsaker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgec6CyXH9pSbySCnSxejoQmutFTQNRfOGpYlnbITlyoq-8EHUW7OBKodXNUFKAJaoDCYy4DlNL9Jr3NAhwBdbFbNtHJUFlO7B7mKqRSTo07FLgzM-waxfkbMJFKIF1ZtOI00nuXDL498Yy/s320/Collage+gr%C3%B8nnsaker.jpg" width="320" /></a></div>
<h4>
</h4>
<h4>
Lag din egen grønnsaksblanding</h4>
Blomkål og brokkoli lagrer best med nedfrysing. Men før de fryses ned må de forvelles. Forvelling vil si en rask
varmebehandling i kokende vann. Varmen stanser den naturlige nedbrytingen i grønnsaken og hindre
forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren
og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing
(f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles. Friske grønnsaker og særlig de vi høster her nord trenger ikke lang forvellingstid og følger man de vanlige rådene blir gjerne grønnsakene overkokt og mister friskheten.<br />
<br />
<br />
<b>Framgangsmåte for forvelling:</b> Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli
opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner i forhold til mengden vann. Kok opp vann i en stor gryte, det skal IKKE tilsettes salt. Når vannet koker, legg
grønnsakene i et dørslag/grønnsakskurv, og sett dem i<b>
</b>vannet. Ha platen på fullt. Tilpass mengden grønnsaker slik at vannet koker opp igjen i løpet av koketiden. Etter
2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til
avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem
ligge i isvannet minst like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte
grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys
dem straks.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEphK-F3FBe19m8Nqqnwf3hYvRWk03bLVg1-MRHJfH6IorZjMCJWIIr0yqrI-sIp91DkYYr3gWvWWDbCs-koGHxLmvWfRBFHoKfjznmTiPoUKgKvWUyzsJuVQgKgHv2np_1YZH7HLm_3mN/s1600/Forvelling.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="131" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEphK-F3FBe19m8Nqqnwf3hYvRWk03bLVg1-MRHJfH6IorZjMCJWIIr0yqrI-sIp91DkYYr3gWvWWDbCs-koGHxLmvWfRBFHoKfjznmTiPoUKgKvWUyzsJuVQgKgHv2np_1YZH7HLm_3mN/s400/Forvelling.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Forvelling av blomkål: gjør alt klart, kok i mye vann, avkjøl raskt!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<b>Singelfrysing: </b>Legg tørre grønnsaker på brett med litt mellomrom og sett i fryseren. Når de er frosset plukkes de over i tette
poser eller bokser. Det tar litt mer plass i fryseren men gjør det enkelt å plukke de
grønnsakene eller bærene som du ønsker. <br />
<br />
Ved
tilberedning har du de frosne grønnsakene rett i kokende vann og koker
opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.norrek.no/file/products/lapskausblanding_grovkutt_398.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" border="0" height="131" src="http://www.norrek.no/file/products/lapskausblanding_grovkutt_398.jpg" width="200" /></a></div>
<h3>
Egen lapskausblanding</h3>
Rotgrønnsaker egner seg også for frysing. Hvorfor ikke lage sin egen suppe eller lapskausblanding? Kutt opp rotfrukter som kålrot, knutekål, gulrot, nepe i små terninger (ca 2x2 cm). Bland gjerne inn purre, persille, selleri eller andre ting som gir smak og frys uten forvelling. Singelfrys eller lag passe porsjonspakker. Tas rett fra fryser og i gryta. Potet egner seg ikke til frysing så den tilsettes fersk når du skal bruke blandingen. <br />
<br />
<h3>
Bær </h3>
Singelfrysing av bær er også en fantastisk måte å bevare litt av sommeren. Frosne bær kan brukes som isbiter i kald drikke. Eller tryll frem en dessert: Gele med frosne bær eller trollkrem er deilig med vaniljesaus til og trollkrem blir like god på fersk som frossen bær. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Krumkaker and Troll Cream" class="aligncenter size-full wp-image-5787" height="320" src="http://www.outside-oslo.com/wp-content/uploads/2013/05/Krumkaker-and-Troll-Cream.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="213" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde lånt fra www.outside-oslo.com/ </td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<b>Trollkrem </b><br />
1 eggehvite<br />
1 liter bær (rips, solbær eller tyttebær)<br />
1 1/2 dl sukker<br />
vaniljesukker<br />
Start med å piske hviten lett og tilsett bær og sukker. Pisk til det blir en luftig og skummende krem. Server med krumkaker eller vafler.<br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-10026562578130232272013-07-29T04:41:00.000-07:002013-07-29T04:58:25.881-07:00Status i slutten av juliEtter en fantastisk vår og forsommer har det vært mer normal nord-norsk sommer i juli. Jevnt og trutt med nedbør har sørget for at vanning ikke har vært nødvendig på noen uker. Men med langvarig tørrvær i vente må nok vanningen tas opp igjen hvis avlingen skal sikres. Det er nå biomassen skal vokse og da kreves det vann og kanskje litt ettergjødsling.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5stEayzM37SxMIHxLlul01Ngfofs9_fCi5gw3RMtMLkCiYwM9lgyga9epl51XlM5f4Hh6llaSRiKQ2pzY4OLqmfOr8TyZs3V93QaxolRLHQCf4KGwNWtEwUEBa-gcFLozMHa0zkyEmddK/s1600/K%C3%A5lcollage.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5stEayzM37SxMIHxLlul01Ngfofs9_fCi5gw3RMtMLkCiYwM9lgyga9epl51XlM5f4Hh6llaSRiKQ2pzY4OLqmfOr8TyZs3V93QaxolRLHQCf4KGwNWtEwUEBa-gcFLozMHa0zkyEmddK/s400/K%C3%A5lcollage.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ikke bare tragedie i kålåkeren, men kålmøllen har forsynt seg godt.</td></tr>
</tbody></table>
Varm vår er ikke bare fryd og gammen for grønnsaksdyrkere. Mange planter hadde fått det for tørt og varmt i oppalet og klarte ikke utplantingen. I tillegg ble 2013 det store kålmøllåret. Det har stått hvite skyer av kålmøll over åkrene og fiberduk er ingen hindring for disse skapningen. Mange planter er rett og slett oppspist og vil ikke gi avling, men for knutekål, kålrot og nepe som har overlevd vil det nok gå bra. Det er lite møll i luften nå, men de kan komme igjen med en ny generasjon. Det var flere stadier av kålmøll å finne på undersiden av kålbladene (se bilde over).<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh7-qP1BS0mX_Kp3FLBkFIcYuS8YugRuAY5eyfp9aNFLV1TpOz2eWSjfOdIw-vk8DQdUYll0_P4TPlGBKoOwK1sxHIq6PlHZnKerTHlobKLvHiZ9IHWwid4lccIcsMxB9JBZ-wQkymEekT/s1600/DSC_0023.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh7-qP1BS0mX_Kp3FLBkFIcYuS8YugRuAY5eyfp9aNFLV1TpOz2eWSjfOdIw-vk8DQdUYll0_P4TPlGBKoOwK1sxHIq6PlHZnKerTHlobKLvHiZ9IHWwid4lccIcsMxB9JBZ-wQkymEekT/s320/DSC_0023.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gulrota er små (bildet er tatt 16 juli), men i farta vekstmessig.</td></tr>
</tbody></table>
For de som har vindutsatte åkre (som prosjektlederen) har slitt med vinden. Gulrota har tydelig slitasje etter vindslag av duken og enkelte krydderurter nekter regelrett å vokse i blåsten. Men siste uka har det vært stille og godt vær og man kan neste se forskjell fra dag til dag i åkeren. Erfaringen tilsier at det er fra slutten av juli og utover det blir fart i grønnsakåkeren. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZyqnoqeXaAp5zEbJkj1o8Bw-jDRQ5E3O-3CDn12ARoBq517yAxgT19jxTUtqWaJR77w_M3Gx-8pJMqlY20cWnvHSJTOZIRvVov81Y-Kf2qREy7ulvPnFAx-2NoZD9yARrzkimDoLg8mrh/s1600/DSC_0021.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZyqnoqeXaAp5zEbJkj1o8Bw-jDRQ5E3O-3CDn12ARoBq517yAxgT19jxTUtqWaJR77w_M3Gx-8pJMqlY20cWnvHSJTOZIRvVov81Y-Kf2qREy7ulvPnFAx-2NoZD9yARrzkimDoLg8mrh/s320/DSC_0021.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gulrot og patinakk 16 juli</td></tr>
</tbody></table>
I år har jeg prøvd meg på å direkteså pastinakk, persillerot og ulike typer rødbete. Pastinakk og persillerot ble sådd samtidig med gulrot (6 juni) og siden begge er utsatt for angrep av gulrotflue er de under duk. Begge har kommet greit opp, men persillerota er fortsatt små. Det gjennstår å se om det blir noe høstbart.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjILALeMvxKH-EqoUKOf4R5vyfu2qfItAHvVKdUd5ppB829XK5hW5Q_Z9tqlsnwYUmF8u1ncSuXkz4JoSo-aRQGSlzE8EAK8dIoZyvT-uNVFbRFo3BRfRXyzMAQT3jeZn87RqMzrLWulvS7/s1600/DSC_0031.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjILALeMvxKH-EqoUKOf4R5vyfu2qfItAHvVKdUd5ppB829XK5hW5Q_Z9tqlsnwYUmF8u1ncSuXkz4JoSo-aRQGSlzE8EAK8dIoZyvT-uNVFbRFo3BRfRXyzMAQT3jeZn87RqMzrLWulvS7/s320/DSC_0031.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Direktesådd rødbete 23 juli</td></tr>
</tbody></table>
Rødbeten er sådd noen dager senere, og har ikke stått under duk. Bildet er tatt 23 juni, men det skal sies at ikke alle plantene er like store som disse. Faren med rødbete er at den lett går i stokk (setter frø). Lang dag og kulde gir lett stokkrenning her nord. Ved direktesåing må jorda må være 8-10 grader. Den varme våren burde derfor være perfekt, så får vi ikke håpe at de siste ukers kaldvær har ødelagt den gode starten. Jeg har prøvd meg på flere ulike sorter inkl gulbete og polkabete (chigogga). Gulbete og polkabete er nok mer utsatt for stokkrenning enn vanlig beter- men den som intet våger.... <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5PT6Zri49hmf0qZAV7Z1JopXHxBOQRzBHC482nHFnXzU4IVJSHrJvitIfqXJBtqYLig3Tmub2Sz7EUevHecbPEzqVvBrSmZplhZXmP1a4kzsa5AairTEJ-5-LvRru4nbD1HvaG1_rqVh5/s1600/Rotgr%C3%B8nnsaker+24+juli.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg har forresten <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/cc58e0984c2ab0ada38732308a70e66f180379ce">presentert bloggen min</a> på Bloggurat.</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/10947/stonglandseidet">Stonglandseidet</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!
</span></div>
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-38227959375281228732013-06-24T04:07:00.001-07:002013-07-31T01:12:59.235-07:00Kampen mot ugress vinner du nåDet er godt grovær i Midt-Troms om dagen. Men det er neppe bare ønskede vekster som vokser i åkeren
din. Sammen med gulrot og nepe spirer det gjerne andre vekster også. De som ikke er sådd av deg : vassarve, linbendel, gjetertaske, kvassdåe, tunrapp, kveke, krypsoleie og mange flere. Eller med en felles betegnelse: ugress!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcxEw1zjPI7JqW-gflWIU_lUMSgCAqDyzZo4OvHOQaWWn9HyrGPpEm7v5OQ6Mp_5Cs_xmMxsui_bMGlnMZyDJrtHQPfwTOeLl49m3iz9FIQzIOvfzjA6o1JO42SXNT-18kXJIhVoh_BXSe/s1600/ugress.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcxEw1zjPI7JqW-gflWIU_lUMSgCAqDyzZo4OvHOQaWWn9HyrGPpEm7v5OQ6Mp_5Cs_xmMxsui_bMGlnMZyDJrtHQPfwTOeLl49m3iz9FIQzIOvfzjA6o1JO42SXNT-18kXJIhVoh_BXSe/s320/ugress.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br />
Vassarve, gjetertaske og linbendel er vanlig som ugress i åkrene i Midt-Troms. </td></tr>
</tbody></table>
Hvis du lar uønskede vekstene etablere seg i grønnsaksåkeren har du et problem ikke bare i dag, men i lang tid fremover. På kort sikt vil mye ugress i åkeren gi dårligere avling. På lang sikt har du et problem som øker i omfang i form av en større frøbank med ugressfrø. Det er ikke
uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is
10 year weeding", eller "et års frøing gir 10 års luking"! <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy21vWgueuZpejhxmKDWKoH0u6qax_EeLiEFAxfs55VT-Kmq7HnddvZL8tGw9WmMEZP70nDUUv6o8fkZ1qrRv-nw9VNCjnjpWHMV8Gz1KyOqfOYddPK0n_GAm9fC7LVxTU2OadS5Wq4Wzh/s1600/Linbendel+.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy21vWgueuZpejhxmKDWKoH0u6qax_EeLiEFAxfs55VT-Kmq7HnddvZL8tGw9WmMEZP70nDUUv6o8fkZ1qrRv-nw9VNCjnjpWHMV8Gz1KyOqfOYddPK0n_GAm9fC7LVxTU2OadS5Wq4Wzh/s320/Linbendel+.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Linbendel og kvassdåe er i ferd med å overta gulrotåkeren bare noen uker etter såing.</td></tr>
</tbody></table>
Hvis mengden ugressfrø blir for tett kan ugresset spire i slike mengder at de kveler det som egentlig skal vokse. Men selv mindre mengder ugress stjeler vann og næring fra plantene dine og reduserer avlingen.<br />
<br />
Uavhengig av driftsform og driftsvolum så må det gjøres tiltak mot ugress. I konvensjonell drift kan man sprøyte mot ugress, men færre og færre sprøytemidler blir tillat. I kulturer som nepe, knutekål og kålrot er det lite tilgjengelige sprøytemiddel igjen både mot ugress og skadedyr. Flere dyrkere ønsker også å produsere uten bruk av sprøytemiddel. Da er det kun mekaniske metoder som gjelder.<br />
<br />
Uansett metode man skal bruke er det viktig å gjøre rett tiltak til rett
tid. Det vil si at man startet før ugresset har etablert seg. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBDN9s7D6VmMUpjtLAxAZk8_ChOXvvK-nlsWw7hLHpafhr5CQf_C7SyehwPx2rwaLNjz04auJ19YzITHyBPKfMjkec8wioYTMF5OzPXtr77W4_DoPdZ9oOcp-ZtoNY5vKeW4cpS5WyvFfo/s1600/Ugressbekjempelse.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBDN9s7D6VmMUpjtLAxAZk8_ChOXvvK-nlsWw7hLHpafhr5CQf_C7SyehwPx2rwaLNjz04auJ19YzITHyBPKfMjkec8wioYTMF5OzPXtr77W4_DoPdZ9oOcp-ZtoNY5vKeW4cpS5WyvFfo/s320/Ugressbekjempelse.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br />
Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme) </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<h3>
<span style="font-size: small;">Mekanisk ugressbekjempelse</span></h3>
Prinsippet er det samme i mekanisk ugressbekjempelse enten man bruker
enkle handredskap eller mekanisert utstyr. De 2-3 øverste cm av jorda bearbeides med et redskap som forstyrrer jorda og de spirende ugressplantene. Ugress som spirer er
svært ømfintlig fra de begynner å spire og til de har fått etablert rot. Frøugresset bør derfor ikke bli
større enn 2 cm før man setter inn tiltak. Hensikten er at forstyrrelsen vil skade ugresset slik at det dør. Metoden er mest effektiv når det er tørt vær og tørt i
øverste jordlaget slik at planten lett tørker ut. Det er viktig at man kun jobber i de øverste jordlagene (2-3 cm). Jobber man for dypt vil nye ugressfrø komme opp og spire.<br />
<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4-c8KRaAi5vC7txJQpBwPTTzRzvHmmRDjx5ds7Z9EtmQXI-VFVQ6VL2sw15PBsllLQyvq6BXT7fBAej8m29FQRGe83oQC9T16JjfZBNwyUnCfv2qWuSEcpdgx4cdX4Qkht6BFlmWTRMHj/s1600/Hakke.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4-c8KRaAi5vC7txJQpBwPTTzRzvHmmRDjx5ds7Z9EtmQXI-VFVQ6VL2sw15PBsllLQyvq6BXT7fBAej8m29FQRGe83oQC9T16JjfZBNwyUnCfv2qWuSEcpdgx4cdX4Qkht6BFlmWTRMHj/s1600/Hakke.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pendelhakke eller andre ugresshakker er svært effektiv hvis de brukes rett.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Arbeidet med å forebygge ugress kan gjerne begynne før plantene kommer opp. Hvis du lager klar rennene i god tid (1-2 uker) før såing og planting kan man utføre første ugressbehandling rett før såing (falsk såbedd). Når såingen er tydelig definert i renner kan man også renske før spiring. Ideelt
bør man radrenske 1 gang pr uke frem til plantene er etablert. Da har man en buffer i
fall det blir mye nedbør slik at man ikke kan radrense. <br />
Fortsett også å jobbe mot ugress i siste del av sesongen for å forhindre frøing.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1__JIxx_kZFeoiezS3oGCI10ObeXmJDxnOV4pK62qXiQXwIqTkIg1cmEg-GijV1_-JwL_GTm7O9-PrQr5aQDQ1_bNixHyxZxu4JdGwqeUMvgo5voqa53We2F_fMe5sBeY01Wd4jQAxWf_/s1600/Finerharv2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1__JIxx_kZFeoiezS3oGCI10ObeXmJDxnOV4pK62qXiQXwIqTkIg1cmEg-GijV1_-JwL_GTm7O9-PrQr5aQDQ1_bNixHyxZxu4JdGwqeUMvgo5voqa53We2F_fMe5sBeY01Wd4jQAxWf_/s1600/Finerharv2.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fingerharv er en av flere typer utstyr til ugressbekjempelse.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<h3>
<span style="font-size: small;">Skaff deg utstyr som passer ditt bruk</span></h3>
<br />
Utstyret som brukes kan være fra den enkle bøylehakke til avansert
radrenskingsutstyr som gjerne brukes på traktor. Det
finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage
holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko" handrenser.
Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du
spart både tid og krefter. Har du en stor kjøkkenhage eller driver småskalaproduskjon (1-2 daa) kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Videoen nedenfor viser to ulike hjulhakker (en sveisisk og en amerikansk). I Norge er det for tiden kun <a href="http://www.solhatt.no/" target="_blank">Solhatt </a>som forhandler hjulhakker, men svenske leverandører som Svea redskap og Lindbloms frø er alternativer. <br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/MUwSmojsUxY?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Ved større areal bør man vurdere traktorhengt
utstyr. Mer om utstyr til mekanisk ugressbekjempelse finner du i<a href="http://www.sjv.se/download/18.595401461210ae2d589800031867/jo06_22%5B1%5D.pdf" target="_blank"> denne svenske oversikten</a>.<br />
<br />
<h3>
<span style="font-size: large;">Alternativ til luking</span></h3>
<br />
Ugressfrø
trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk
materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin
metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke
kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For
ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirRIN85pX0619M1YdxQsGwSTV0oJ5s0ri8_J23yFTCYJvNnJh2caCd88flPxroJJKPRMRB_0URWe0G0unSn704fNkxZ3zYK_URkWUTv18hh3xyeEJwdKUplMtHyWFX4dRlq3D1BLgPk7H-/s1600/Maisplast.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirRIN85pX0619M1YdxQsGwSTV0oJ5s0ri8_J23yFTCYJvNnJh2caCd88flPxroJJKPRMRB_0URWe0G0unSn704fNkxZ3zYK_URkWUTv18hh3xyeEJwdKUplMtHyWFX4dRlq3D1BLgPk7H-/s320/Maisplast.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To typer jorddekke: Maisplast på rennene og halm mellom.<br />
</td></tr>
</tbody></table>
Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe: Ugress som får vokse, blomstre
og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Spesielt viktig er det om du har tenkt å bruke samme
åker om igjen i nær fremtid. Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-38028163890321068852013-06-17T05:16:00.000-07:002013-06-18T02:41:32.986-07:00VanningSkal man lykkes med grønnsaker er det å sørge for nok vann og næring til plantene noen av nøkkelfaktorene. For små planter er nok vann viktig for å berge de gjennom
etableringsfasen. Men vann er viktig under hele produksjonen. Vann fungerer både som transportmedie for næringsstoffer og inngår aktivt i plantenes fotosyntese sammen med karbondioksyd.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz5PSZZxYpCtLK8_pNC_gld47pbHE3Rz7sZLIXBo7oRk7WAq9AhRTZlgQ_P2Ij9AHcxvlKA8byF0lSivymmbid-4by7ZVc5qpD8AxeJiGcIsdTiNLRRFPPdc5UqgdEKq22BdwsjtL06uzM/s1600/vanning.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="63" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz5PSZZxYpCtLK8_pNC_gld47pbHE3Rz7sZLIXBo7oRk7WAq9AhRTZlgQ_P2Ij9AHcxvlKA8byF0lSivymmbid-4by7ZVc5qpD8AxeJiGcIsdTiNLRRFPPdc5UqgdEKq22BdwsjtL06uzM/s320/vanning.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<h3>
Hvor viktig er vanning? </h3>
De fleste plantene tåler noe tørke. Men lengre perioder med lite nedbør
og vedvarende underskudd på vann vil resultere i dårligere avling. Mindre enn 20-25 mm i uka vil på de fleste jordtyper gi underskudd på vann i en grønnsakskultur.
Mulighet for vanning kan derfor bety både mer avling og bedre kvalitet
på avlingen.<br />
<br />
Behovet for vanning varierer med jordtype, hva som dyrkes og nedbør. Enkelt
sagt kan man si at grov sandjord med lite humus er mest utsatt (tørkesvak), mens
siltig og moldrik jord er mer tørkesterk. En oversikt over jordtyper og
tørkesvakhet finner dere <a href="http://lmt-cloud.bioforsk.no/vatning/hjelp.html#Vannbalanse">her</a>. Faktorer som drenering og grunnvann har også betydning. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhh3wvHNj_0OVcd-P5qWgPDw1ZT1TkkbCGVuLi-nXWwCr0FkU5qUZ8POpWGyKUYp6cfxd-8ohc0k92NVMat5TuZfq5sJY_tftoLWqJNhz3AK5uQBjVgjcrlIqhjijmPz8JOoXNL2SDqGo/s1600/Vanning_til_gr%C3%B8nnsaker_ved_Riley-nov-2010.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="233" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhh3wvHNj_0OVcd-P5qWgPDw1ZT1TkkbCGVuLi-nXWwCr0FkU5qUZ8POpWGyKUYp6cfxd-8ohc0k92NVMat5TuZfq5sJY_tftoLWqJNhz3AK5uQBjVgjcrlIqhjijmPz8JOoXNL2SDqGo/s400/Vanning_til_gr%C3%B8nnsaker_ved_Riley-nov-2010.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Figur fra foredrag av <a href="http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CCoQFjAA&url=http%3A%2F%2Fviken.lr.no%2Fmedia%2Fring%2F1212%2FLars-Arne%2520H%25C3%25B8getveit%2FVanning_til_gr%25C3%25B8nnsaker_ved_Riley-nov-2010.pdf&ei=YOa-UYmRNrCu4QS3zYHICQ&usg=AFQjCNGytpYPpabZsMIV1LK2r3lwi3wqaQ&sig2=rX52u22BVWiSI1XxquN8aw&bvm=bv.47883778,d.bGE" target="_blank">H Riley</a></td></tr>
</tbody></table>
Rotsystemet og vekstmønsteret til vekstene avgjør også hvor mye og ofte de trenger av vann. Løk, salat og spinat har grunne røtter og er derfor mer utsatt for tørke enn kålrot og gulrot. Spesielt tidlig i sesongen er det viktig at løken får nok vann (se fig). For gulrøtter er
vanning under spiring og midsommer/høst viktig. Under spiring bør det vannes ofte og lite (5-10 mm) for å ungå at det dannes skorpe som hindrer spiring. Etter spiring er det en fordel med svak
tørke for å fremme røttenes vekst nedover i jorda. Kålplanter og
kålrot tåler tørke relativt godt. Men de bør ikke utsettes for store
svingninger mellom tørke og fukt. For blomkål og brokkoli er det siste periode før høsting at vanning er spesiellt viktig. Store deler av blomkålavlingen kan gå tapt hvis man får tørke i denne perioden.<br />
<br />
Uansett sort vi dyrker er det slik at
kvalitet og avling øker hvis vi sørger for god tilgang på vann og ikke
lar plantene tørke ut. <br />
<br />
<h3>
Når skal man vanne og hvor mye? </h3>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSP7zgNJlGvb_1G4edMvcDw7ohr_5k_Sjlw0pk9vS7qXcMQwBBebGXP-Lx8Ly_oLKuQQYEVP5A1PSl0Mw_hqDCSTtvj4GgieuBMlDu0o4rjV01wxWJOTeMO-quyHaq30zbjBT70Aqqgpxq/s1600/regnm%C3%A5ler.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSP7zgNJlGvb_1G4edMvcDw7ohr_5k_Sjlw0pk9vS7qXcMQwBBebGXP-Lx8Ly_oLKuQQYEVP5A1PSl0Mw_hqDCSTtvj4GgieuBMlDu0o4rjV01wxWJOTeMO-quyHaq30zbjBT70Aqqgpxq/s200/regnm%C3%A5ler.jpg" width="91" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En enkel regnmåler er til stor hjelp</td></tr>
</tbody></table>
For alle planter utover er det en fordel med vanning
før jorda blir for tørr. En enkel regnmåler er til god hjelp for å
vurdere vannbehovet. Regner det mindre enn 20-25 mm pr uke er det behov
for vanning. Regner
det mindre enn 3 mm i døgnet har minimal betydning for planteveksten.<br />
<br />
Raske vekslinger mellom svært tørr og svært
fuktig jord skaper ujevne vekstforhold og økt risiko for sprekking og
dårligere lagringsevne.<br />
<br />
<br />
<br />
Når man først vanner så vanner man godt.
Vannes det for lite har det ingen effekt siden vannet ikke trenger ned
til rotsystemet. Men mer enn 30 mm er unødvendig. Plasser bøtter eller vannmålere i åkeren for å sjekke
hvor mye som vannes ut i løpet av en gitt tid. Mellom 20-30 mm
er det i de fleste tilfellene nok. På middels tørkevsvak jord vil det være tilstrekkelig for en uke. Om man skal vanne oftere eller skjeldnere enn en gang i uken vurders ut fra jordtype og nedbør forut for tørken.<br />
<br />
Selv om jorda tørker opp
på overflaten vil det være vann tilgjengelig for plantene frem til
neste vanning. Har tørken vart lengre eller det har vært ekstreme
forhold kan det være nødvendig med mer vanning. Under ekstreme tørkeforhold (varme og vind) og på svært tørkevsvak jord bør man vurdere å vanne oftere enn 1 gang pr uke. <br />
<br />
<h3>
Utstyr</h3>
For kjøkkenhagen og mindre åkre er det tilstrekkelig med spredere som man får kjøpt i de fleste butikker med hageutstyr. For de med større areal anbefales <a href="http://www.freberg.no/" target="_blank">Brød. Freberg AS</a> eller <a href="http://www.hagebutikken.no/vatning" target="_blank">Sognabær DA</a> som har vanningsutstyr for de fleste formål.Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-14054082129115546032013-06-12T04:18:00.003-07:002013-07-31T00:43:29.114-07:00Mikronæringstoffet borI tillegg til makronæringsstoffene som nitrogen, fosfor, kalium og kalsium, trenger plantene små megder av en rekke mineraler (mikronæringsstoffer). Det er mineraler som kopper, magnesium, jern, mangan, molybden, sink og bor. Mangel av en av disse stoffene kan gi mangelsykdom på plantene. Kålvekster og gulrot er spesielt utsatt for bormangel. Det er derfor aktuelt å tilføre jorda ekstra bor når man dyrker grønnsaker. Men tilfører man bor i konsentrert form man må være forsiktig, for mye bor kan gjøre like stor skade som for lite. Derfor bør man også være sikker på at det er bormangel som er problemet før man gjør tiltak.<br />
<br />
<h3>
Symptomer</h3>
Alle typer kålvekster og gulrot er borkrevende og avlingen kan bli helt ødelagt hvis jorda inneholder for lite bor. Kålrot blir brun og misfarget i kjøttet (vattersott). Røttene
får besk mat, og blir treen. Ved sterk bormangel blir røttene hule og sprekker. Det samme kan skje med stengelen til hodekål, blomkål og brokkoli.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="thumbimage" height="202" src="http://www.hortipendium.de/images/thumb/f/f2/Blumenkohl_D%C3%BC_Bormangel.jpg/250px-Blumenkohl_D%C3%BC_Bormangel.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="250" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Blomkål med bormangel</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Gulrota som opplever bormangel sprekker og vrenger seg. Men også andre vekster som rødbeter, jordbær, bringebær, potet, gress og trær kan få skader eller dårlig vekst pga av bormangel.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijkCVJjcddPUQQ8ob0Y_-TgBkXVdPYD3aZIdZzmE_jjiEIuobFhkg7LGc2Mg7m6LV1gk_dZxHA3ja-JYbYCnIIvhzMEfUI2yN4KayJih49741KyIgNld-oAw-pNMufuuOLCwQ2eq3e5xhe/s1600/Borgulrot.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijkCVJjcddPUQQ8ob0Y_-TgBkXVdPYD3aZIdZzmE_jjiEIuobFhkg7LGc2Mg7m6LV1gk_dZxHA3ja-JYbYCnIIvhzMEfUI2yN4KayJih49741KyIgNld-oAw-pNMufuuOLCwQ2eq3e5xhe/s320/Borgulrot.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gulrot med bormangel</td></tr>
</tbody></table>
<h3>
</h3>
<h3>
Hvordan vet man at man har bormangel?</h3>
Myrjord og sandjord er som regel mest utsatt for å mangle bor og andre mikronæringsstoff. Bor vaskes lett ut av jorda. Jorder med mye avrenning er derfor lett utsatt for bormangel. På den andre siden tilføres også jorda bor i gjennom nedbør i
kyststrøk. Dyrker man vekster som er borkrevende og opplever symptomer som beskrevet ovenfor bør man sjekke jorda for bormangel. Det eneste sikre metoden for å stadfeste om man har for lite bor i jorda er å ta en jordprøve eller en prøve av plantematerialet og sende til analyse. Prøvene kan sendes til <a href="http://www.eurofins.no/vare-tjenester/landbruk/innsendelse-av-pr0ver.aspx" target="_blank">Eurofins</a> og husk å be spesifikt om analyse av bor. Med en jordprøve får du også svar på mange andre ting angående jorda.<br />
<br />
<h3>
Hvordan tilføre bor? </h3>
For høy pH i jorda kan gjøre bor utilgjengelig for plantene og forårsake bormangel selv om jorda har nok bor. Overdreven
kalking bør derfor unngås. Bor er mest tilgjengelig når pH er mellom 5 og 6. Hvis man ikke har ekstrem mangel på bor er det tilstrekkelig å tilføre bor gjennom vanlig gjødsling. Fullgjødsel 12-4-18/Hagegjødsel inneholder bor. Ettergjødsling med Nitrabor (Kalksalpeter m/bor) fremfor kalksalpeter vil tilføre ekstra bor. Gjødsling med husdyrgjødsel og kompost vil også tilføre en del bor. Tang og tare er også svært rikt på bor. <br />
<br />
Dersom man har et større problemer
med bormangel, eller skal dyrke borkrevende vekster som kålrot kan bor tilføres i mer ren form. MEN HUSK: Behovet til plantene er svært lite, og det må
ikke overdoseres. <b>Overdosering kan gi giftvirkning og like store skader som mangel.</b><br />
<br />
Bor kan tilføres både før såing/planting av grønnsaker (ca 200-225 g/daa) eller som bladgjødsling ca 1 mnd døgn etter såing (100 g/daa). I handelen er det Solubor (pulver) eller Bortrac (flytende) som er aktuelle å bruke.<br />
Dosering av <b>Solubor </b>(20,9 % borinnhold) er 1-1,5 kg/daa (g/m2) før såing eller 0,25 kg/daa på bladverk. <b>Solubor </b>må i begge tilfeller blandes ut i vann og vannes eller sprøytes ut. Bladgjødsling kan gjentas 1 gang ved behov. <br />
<b>Bortrac </b>er flytende boroppløsning med 150 g bor pr liter og er beregnet til bladgjødsling. <b>Bortrac </b>må også fortynnes før den sprøytes ut. <a href="http://www.yara.no/fertilizer/Fertilzer_range/foliar_spray/yaravita_bortrac.aspx" target="_blank">Anbefalt dosering</a> til kålrot er 300 ml blandet ut i 20 liter vann pr daa for bladgjødsling. For bruk før planting kan man sprøyte/vanne ut 1,3 liter/daa.<br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
<span style="font-size: x-small;">Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/2702/finnsnes">Finnsnes</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!</span>Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-8153728984792961652013-06-10T01:30:00.000-07:002013-06-12T02:09:12.658-07:00Skadedyr på kålveksterPå grunn av den varme våren i nord kan vi vente at skadeinsektene dukker opp tidligere enn vanlig. Normalt dukker kålflue og kålmøll opp på Sør-Senja rundt 16-25 juni. Men 8. juni 2013 observerte jeg de første kålflueeggene på planter som ble plantet ut. Forhåpentligvis var det noen få fluer som er ekstra tidlig ute, men duken kom raskt på. Kålmøll var også observert samtidig.<br />
<br />
Det er
med andre ord på sin plass å være på vakt og gjøre tiltak hvis man vil berge kålvekstene sine. Som i all forsvarskamp er det viktig å kjenne fienden:<br />
<br />
<h3>
Kålmøll</h3>
Kålmøll er et vanlig
skadeinsekt, men antall og skadeomfang varierer mye fra år til år. Kålmøll
forekommer i
nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander. Det er
påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske
øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk
opptrådt
i store mengder. I herjingsår dette nærmest ført til total skade i
enkelte åkrer, senest i 1995.<br />
Kålmøll er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune
forvingene. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIe_xcFTKETK4u190hbSCfEZZTm2_ZbNc9RP9dD8blGsXccJWdbjmBE6FUXLPyEmeeahh9zZm1hRR9gRWxKyrj76rfg_BMdM3rz8agOB2oxYJvLlJUrd8nu1b0hfo9P0vBpEIF1FObH2AI/s1600/K%C3%A5lm%C3%B8ll4.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIe_xcFTKETK4u190hbSCfEZZTm2_ZbNc9RP9dD8blGsXccJWdbjmBE6FUXLPyEmeeahh9zZm1hRR9gRWxKyrj76rfg_BMdM3rz8agOB2oxYJvLlJUrd8nu1b0hfo9P0vBpEIF1FObH2AI/s1600/K%C3%A5lm%C3%B8ll4.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.</td></tr>
</tbody></table>
Møllen legger eggene på bladverket til plantene. Her spiser de lysegrønne larvene på bladene. I starten spiser de på undersiden av bladet og ikke helt gjennom slik at de blir gjennomskinnelige felt på bladene (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og
blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med
ekskrementer.
Larvene blir ca 10 mm som fullvoksne. I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av
fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3
generasjoner per år. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxo63bKKomlpppZdJRvdSBsmUvsQYjkbSdKki1Sgk43Zbb25GgCDPWwlBnLymjTXsiQxWhQ3a_mdermbhTv_58wC71VZLJBlQ_XKNEEKROe9NRCw1kjilG5W1HEdGibqxM3YTQNG3cuby_/s1600/K%C3%A5lm%C3%B8ll3.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxo63bKKomlpppZdJRvdSBsmUvsQYjkbSdKki1Sgk43Zbb25GgCDPWwlBnLymjTXsiQxWhQ3a_mdermbhTv_58wC71VZLJBlQ_XKNEEKROe9NRCw1kjilG5W1HEdGibqxM3YTQNG3cuby_/s1600/K%C3%A5lm%C3%B8ll3.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Larve av kålmøll tidlig stadie. Legg merke til vinduene i bladverket.</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
For rotvekster er et lite angrep av kålmøll
uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som
brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, og spise alt av bladverk. Mest skade
gjør likevel kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli. For hobbybonden kan plantene sprøytes med grønnsåpevann (1 dl grønnsåpe, 1 l vann og 1 ss bakepulver) for å ta knekken på larver og egg. Dekk med fiberduk for å ungå nye angrep. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHMJ3ARJODtnyB6rFAU7vbqT5pB8zeySgGCwQ3BlDSArv4kixYE1cmF-pmuPMSiBhUNh5KBNtBsZTZUUB1O0FRFPHc7xyBkf4tL18OKjzD-b33kMrOBxpEcQT_Ib1yhBudH6kKHo_vDn1V/s1600/K%25C3%25A5lm%25C3%25B8ll.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHMJ3ARJODtnyB6rFAU7vbqT5pB8zeySgGCwQ3BlDSArv4kixYE1cmF-pmuPMSiBhUNh5KBNtBsZTZUUB1O0FRFPHc7xyBkf4tL18OKjzD-b33kMrOBxpEcQT_Ib1yhBudH6kKHo_vDn1V/s320/K%25C3%25A5lm%25C3%25B8ll.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En sterkt angrepet hodekål. Nesten fult utvokste larver.</td></tr>
</tbody></table>
For bonden som ikke driver økologisk er det mulig å sprøyte mot kålmøll, <a href="http://www.plantevernguiden.no/index.jsp?crop1=-1&pest1=-1&pest2=1_93&preparation1=-1&action=search&searchString=" target="_blank">Plantevernguiden </a>gir opplysning om aktuelle stoff.<br />
<h3>
Kålflue </h3>
Kålflue ser ute som en vanlig husflue
både i størrelse og utseende og er ikke lett å skille fra andre vanlige fluer. I tillegg finnes den i to sorter: liten og stor kålflue. Liten
kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor kålflue noe senere.
Mens det lenger sør er perioder hvor det er lite kålflue har vi her i Troms fare for angrep hele sesongen fra juni til
september. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6ObB9LokOTnRujkejwWzrvX1g3HJCC5oQclNKFS-vbg5Q6RWR08S10-YmkQr0WOPxRaJHgHFzV8t-qkiVFJ0Mm7X1vIRO8iyLqekuaFO6ebx15rGJ-XqxAFWy92vX1A7GvFx-Cj5zAtQN/s1600/K%C3%A5lflue.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6ObB9LokOTnRujkejwWzrvX1g3HJCC5oQclNKFS-vbg5Q6RWR08S10-YmkQr0WOPxRaJHgHFzV8t-qkiVFJ0Mm7X1vIRO8iyLqekuaFO6ebx15rGJ-XqxAFWy92vX1A7GvFx-Cj5zAtQN/s320/K%C3%A5lflue.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Kålfluene er aktive flygere og spres lite
passivt med vinden. De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i
kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av
nektar fra blomstrende planter.
Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i
feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de
beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å luke
ugress. Det varierer fra distrikt til distrikt hvor stor bestanden av kålflue er. I typiske landbruksområder hvor det dyrkes mye raps til grønnfor er gjerne bestanden stor, mens andre steder kan bestanden være mindre.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivCnoLCn4rz-s0CDjr8E8-wq8RIuSl6hVM9p6JTWVK2RVfhnFiiAGRaH1e4LeWL6O2HyfHRKdM5UhfIpOpLUOS6hJ03cKe_n_qCQdAyf7dpjp_uDIfCHP2KRAe4uLguLZ3v3R9ejrvq6Ue/s1600/IMG_0394.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivCnoLCn4rz-s0CDjr8E8-wq8RIuSl6hVM9p6JTWVK2RVfhnFiiAGRaH1e4LeWL6O2HyfHRKdM5UhfIpOpLUOS6hJ03cKe_n_qCQdAyf7dpjp_uDIfCHP2KRAe4uLguLZ3v3R9ejrvq6Ue/s320/IMG_0394.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Ønsker
du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller. Da planter man noen kålplanter utenfor duken og legger fin sand
rundt halsen på planten. En gang i uka kan man samle opp sanden og
tilsette vann. Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.
Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Bor du i et område med mye angrep kan det være lurt å ha nye planter på lur for å erstatte de som får store skader. Les hvordan du kan
beskytte plantene dine mot skadeinsekter <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/bruk-av-duk-for-hindre-skadeinsekter.html" target="_blank">her</a>. Det er ikke lenger tilgjengelig effektive sprøytemiddel mot kålfluelarver.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning har også en varslingstjeneste for planteskadegjørere<a href="http://www.vips-landbruk.no/" target="_blank"> VIPS </a>som melder når kålmøll og kålflue observeres på ulike steder. </div>
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-42239936462411443382013-05-24T02:44:00.000-07:002013-07-31T01:12:30.920-07:00SåmaskinProsjektet har to Earthway såmaskiner til utlån til prosjektdeltakere. Dette er en enkel og ganske rimelig såmaskin som passer for de som har store kjøkkenhager eller åkre opp til 2-3 mål. For de som er ivrige går det fint å så enda større områder.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKHwWzwmfWgLg6h4Yglve8RMM0KSUIedslGRrguZjcRdRHGasWH2-P1ohMKJea0SwVaOyRyNGU-9VQ-xOEzGV7sVhs8QdSBFz_nJ0mk8R6T1teebS2-SatPz8y258RFUO7Nvozm4kzhcuG/s1600/Earthway.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="218" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKHwWzwmfWgLg6h4Yglve8RMM0KSUIedslGRrguZjcRdRHGasWH2-P1ohMKJea0SwVaOyRyNGU-9VQ-xOEzGV7sVhs8QdSBFz_nJ0mk8R6T1teebS2-SatPz8y258RFUO7Nvozm4kzhcuG/s320/Earthway.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Ønsker du å investere i en slik forhandles de i Norge av <a href="http://solhatt.no/produkt-kategori/redskaputstyr/" target="_blank">Solhatt</a>.<br />
<br />
Maskinen kommer med ulike skiver, men det kan være aktuelt å skaffe seg noen ekstra som passer til den veksten du ønsker å så. Det kan også være greit å modifisere platene slik at du får den såavstanden du ønsker deg. Det kan gjøres med tape eller drypp stearin i hullene.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSouc4886CXw8NjKyaQp4r3eOkfyUodjcX_SkYIIDmFqJBUSMSfgJkvOl3ZjroNlPW2hGPnfrEYiIfj8gEK6_F8Fxt6RFxCtPtUiVz9JjLeOFMbHwfge4auqoMb4Fzhdf19M1UGRY3_Dvm/s1600/gulrotskive.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSouc4886CXw8NjKyaQp4r3eOkfyUodjcX_SkYIIDmFqJBUSMSfgJkvOl3ZjroNlPW2hGPnfrEYiIfj8gEK6_F8Fxt6RFxCtPtUiVz9JjLeOFMbHwfge4auqoMb4Fzhdf19M1UGRY3_Dvm/s320/gulrotskive.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her er en plate opprinnelig for kålfrø som er modifisert for å så gulrotfrø. Gulrotfrø som er behandlet er mindre og krever litt mindre hull enn ubehandlede frø.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUYuNIkQ3TW9nD9z14ZVCKzPf5kZfzV1j03V7cUmexrWYNsS02gygi_Z36UWfqBEts8LRE4x0Zl8Rt9UJ2dnbA0xjIDhtrZgHiBbzQbggxvVFbnxrrSKKpFlgeZywY2YCC-aLxkJYX3liN/s1600/plater.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUYuNIkQ3TW9nD9z14ZVCKzPf5kZfzV1j03V7cUmexrWYNsS02gygi_Z36UWfqBEts8LRE4x0Zl8Rt9UJ2dnbA0xjIDhtrZgHiBbzQbggxvVFbnxrrSKKpFlgeZywY2YCC-aLxkJYX3liN/s1600/plater.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dette er platene som egner seg for gulrot.</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiihQpXusdsjF7R3B-NYer1UN7l7rAHasxa7tsu_PVO6u2D5RKoDSLqV66VLGGHU3KnyqVbc5UJ0-kFEa8TjZkCEjYRJGx3WZ1FNZtS5llXh8Q4ZbnnHtiS4X4HyNoNr_rKzrmWX1DP7zJV/s1600/nepeskive.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiihQpXusdsjF7R3B-NYer1UN7l7rAHasxa7tsu_PVO6u2D5RKoDSLqV66VLGGHU3KnyqVbc5UJ0-kFEa8TjZkCEjYRJGx3WZ1FNZtS5llXh8Q4ZbnnHtiS4X4HyNoNr_rKzrmWX1DP7zJV/s320/nepeskive.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det er også mulig å kjøpe blanke plater og lage hull selv. Her er skiven som brukes til målselvnepe. Hullene er laget med en 2 mm bor og gir ca 9,5 cm mellom hvert sådde frø.</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
Etter å plassert skiven og satt den godt fast ved å dreie den, stiller man inn dybden for såingen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitbijy0bHNMzoF8Pv5XKGlMwzW6txNzPE97Q_eCxNByHK7C9tDbiUFAW_YHtkKvNoPCsyKh_O0lToE6SzI1TEHkobXZr7XAqdt-vU_SXnpkx1FnT8jr6SgKE3AK11RQ0sFhVxhfBs09RH9/s1600/IMG_1078.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitbijy0bHNMzoF8Pv5XKGlMwzW6txNzPE97Q_eCxNByHK7C9tDbiUFAW_YHtkKvNoPCsyKh_O0lToE6SzI1TEHkobXZr7XAqdt-vU_SXnpkx1FnT8jr6SgKE3AK11RQ0sFhVxhfBs09RH9/s320/IMG_1078.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skiven må settes godt på plass så den sitter </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj85dL-RnKrsFXP25MqHCaj6eWAqjTEKECJUWgqavcfBPWwP3HF8pxlbAUfzfWQjykkx7n8f1dya7X9CHkrfMS1qsHjNO8gVrt32V9rea_4PUVkP27KkcDj_2GNcJvsqmpwikUayVssS0E8/s1600/Dypdeinnstilling.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj85dL-RnKrsFXP25MqHCaj6eWAqjTEKECJUWgqavcfBPWwP3HF8pxlbAUfzfWQjykkx7n8f1dya7X9CHkrfMS1qsHjNO8gVrt32V9rea_4PUVkP27KkcDj_2GNcJvsqmpwikUayVssS0E8/s320/Dypdeinnstilling.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">"Plogen" som lager såfuren kan justeres for ulike sådybder. Kjettingen som henger bak dekker frøene til slutt.</td></tr>
</tbody></table>
Det er lurt å prøve seg litt frem og ikke minst sjekke at det kommer frø. Hold noe under "plogen" og drei på fremhjulet. På den måten er det også mulig å sjekke antall frø som såes pr. meter.<br />
<br />
Her er en liten video som viser hvordan man kan kalibrere såmaskinen. Den er på engelsk, men er godt forståelig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/0wwjKWhPcfg?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-75402480301135487902013-05-21T01:25:00.000-07:002013-05-21T01:25:03.772-07:00Hvordan dyrke nepeNepe ble dyrket i Norge allerede på 1200-tallet, men ble mindre vanlig når poteten kom. Fortsatt er dette en delikatesse og burde være en del av kostholdet vårt. Nepe er kalorifattig, innholder lite karbohydrater og er rik på C-vitamin og mineraler.<br />
<br />
Det finnes mange ulike varianter av nepe fordi den har vært dyrket og tatt vare på lokalt. Her i Nord-Norge er Målselvnepa den mest verdsatte med sitt gule utsende og gult kjøtt. En mindre kjent variant fra Nordland er Brunstadnepe. Den er trolig er en krysning av svedjenepe og målselvnepe og er ikke lengre i vanlig bruk. Mest vanlig over hele landet er mainepe. Den har som regel hvitt kjøtt og enten helt hvitt skall eller rødlig topp som sortene 'Solanepe' og 'Purple Top'. Mainepene er mildere på smak enn målselvnepe.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSinaDpYUHkL7FhlyZQaOFwN_QllHPp-gu7vqcVMpz0Dbn735GEBEeMscULTCY-xvPdNNqkdHd1i_oLkDzScphvXR8bfe_k6MQtbIYXk17qRoV30I7Ix0p03VkZuNBLKnIiQYiipxOZ5ON/s1600/_MG_3415+-+Kopi.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSinaDpYUHkL7FhlyZQaOFwN_QllHPp-gu7vqcVMpz0Dbn735GEBEeMscULTCY-xvPdNNqkdHd1i_oLkDzScphvXR8bfe_k6MQtbIYXk17qRoV30I7Ix0p03VkZuNBLKnIiQYiipxOZ5ON/s320/_MG_3415+-+Kopi.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Målselvnepe, Brunstadnepe og Purple Top</td></tr>
</tbody></table>
Nepe er som andre kålvekster utsatt for "makkangrep", noe som nok også er årsaken til den synkende popularitetet i forhold til potet frem til sprøytemiddlene kom på 60-tallet. Men med moderne kunnskap og teknologi kan vi igjen dyrke nepe uten sprøytemiddel.<br />
<br />
<h3>
Gjødsle og så</h3>
Det tar ca 2 måneder fra såing til man kan begynne å høste av nepa. Nepa kan såes så snart jorda er klar og ferdig bearbeid, fra tidlig mai til ut i juni. Hvis du foretrekker små neper kan det være lurt å så flere ganger. Så på drill, en enkelt rad på hver forhøyet rad. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuN53htXrqEp3W56y6Rn6spQKLAynDTYV17iSoTEiTDn1L4-7QJZynmsA3S_agOaPXQp7pD26CDLEZPX51145MlUmiBnBRB_fEi-udu7fkBabM31bvHDCB284pNBF_w9g_sJSYL9YWMDSA/s1600/IMG_1365.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuN53htXrqEp3W56y6Rn6spQKLAynDTYV17iSoTEiTDn1L4-7QJZynmsA3S_agOaPXQp7pD26CDLEZPX51145MlUmiBnBRB_fEi-udu7fkBabM31bvHDCB284pNBF_w9g_sJSYL9YWMDSA/s320/IMG_1365.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Drill, her med potet</td></tr>
</tbody></table>
Så ikke så for tett og tynn ned til 12-15 cm avstand når nepa er kommet opp. Da får hver plante plass til å utvikle seg fint. Nepa krever ikke mye gjødsling, men man bør ha grunngjødslet som anbefalt tidligere med <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2013/05/gjdselguide-mineralgjdsel.html" target="_blank">mineralgjødsel </a>eller <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2013/05/organisk-gjdsel-til-grnnsaker.html" target="_blank">organisk gjødsel</a> tilsvarende 9-12 kg N, 4 kg P og 12 kg K/daa. Enkelte plasser kan det være nødvendig med ekstra bortilskudd.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOGCnASj_IT9eGKXbm42NBpWofil60XeM5bZQY1INBKJdjmGezOY0cc-Pv76MnAfi8ELQ68FglOXDbyMvOzxGPMNjlrgRfYjfYyKkdIpnN0I_2xY2187oCfaVz7KZmB8HVcOc6FBgyXqe-/s1600/Nepespirer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="194" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOGCnASj_IT9eGKXbm42NBpWofil60XeM5bZQY1INBKJdjmGezOY0cc-Pv76MnAfi8ELQ68FglOXDbyMvOzxGPMNjlrgRfYjfYyKkdIpnN0I_2xY2187oCfaVz7KZmB8HVcOc6FBgyXqe-/s320/Nepespirer.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nepa spirer fort, først med et par hjerteforma frøblad og så de karateristiske hårete bladene.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzZYeExj0s7A3t8NAHWkmAz2TW3GYkR2nT0PdAOKj24Awe2SYD_C7Qlb-HkQZnOQI-IZigY20qBxee2vCAQe1gm65LJtJmMbS_fQRqD3GrBevlph6pbbIk_T2lLLPhne3ikOeCMnGAnvq2/s1600/Dag1.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzZYeExj0s7A3t8NAHWkmAz2TW3GYkR2nT0PdAOKj24Awe2SYD_C7Qlb-HkQZnOQI-IZigY20qBxee2vCAQe1gm65LJtJmMbS_fQRqD3GrBevlph6pbbIk_T2lLLPhne3ikOeCMnGAnvq2/s320/Dag1.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nepa vokser raskt, etter ca to måneder kan du høste.</td></tr>
</tbody></table>
<h3>
</h3>
<h3>
Unngå kålflua og "makkangrep"</h3>
Allered i midten av juni er kålflua på vingene og speider etter kålvekster den kan legge egg ved. Kålflua ser ut som en vanlig husflue og eggene er ikke mer enn et par millimeter. Det er derfor ikke lett å oppdage før skaden er skjedd. Larven kryper ned i jorda for å spise på røttene til planten. Etterhvert spiser den seg inn i rota og ødelegger den. Den beste måten å unngå angrep på er å dekke åkeren med<a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/bruk-av-duk-for-hindre-skadeinsekter.html" target="_blank"> fiberduk eller annen vekstduk.</a><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicmKXygmk1ZquC0H_OSRJQsK5GCCcW3GTBCq4pOhyphenhyphenDyhyWjYC4YE4rDYl7g7pSeQV3-lVnXotOns40EEduN2oDSpM0TLmJ3BlEkhbFTcZI-_gVSonXhxgnkVCvlAQsgce4kfdA5WwyuV-v/s1600/to+duktyper.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicmKXygmk1ZquC0H_OSRJQsK5GCCcW3GTBCq4pOhyphenhyphenDyhyWjYC4YE4rDYl7g7pSeQV3-lVnXotOns40EEduN2oDSpM0TLmJ3BlEkhbFTcZI-_gVSonXhxgnkVCvlAQsgce4kfdA5WwyuV-v/s320/to+duktyper.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fiberduk beskytter ikke bare mot insekter, men gir også bedre klima for plantene.</td></tr>
</tbody></table>
Men det er ikke bare kålflua som kan gjøre skade. Ugress må også holdes nede så det ikke stjeler næring og lys fra nepa spesielt i den første tiden. God innsats tidlig i sesongen lønner seg på sikt. Når plantene vokser til vil den i etterhvert skygge for ugresset og klarer seg selv.<br />
<br />
<h3>
Høsting og bruk</h3>
Nepe er fantastisk som snacks, men kan brukes til mye mer enn å spises rå. Hele neper med skall kan bakes på grillen, eller i ovnen. Spis de som de eller ta ut innmaten og bland den med smør og krydder før de has tilbake i skallet. Nepestuing, honninglaserte neper eller stekt i wok- mulighetene er mange. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE9BsfSVphKY0KDP7DJPrU21_NhcQsyFAYn57dazUtBSiM3e4JjD2KyEK_hS033ke5_D9F1U_BVAvUwCyB9KXNaUv9kmBDTSy4qeC6oZKS7cd34EtPR4bOawJKeczW6j_rCJXEkTDWC91t/s1600/Nepeserie.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="196" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgE9BsfSVphKY0KDP7DJPrU21_NhcQsyFAYn57dazUtBSiM3e4JjD2KyEK_hS033ke5_D9F1U_BVAvUwCyB9KXNaUv9kmBDTSy4qeC6oZKS7cd34EtPR4bOawJKeczW6j_rCJXEkTDWC91t/s320/Nepeserie.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ovnsbakte målselvneper er nydelig.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-83777444690595746482013-05-13T05:32:00.000-07:002013-05-13T05:32:39.583-07:00Organisk gjødsel til grønnsakerFordelen med å bruke organisk gjødsel kontra mineralgjødsel er at man
ikke bare tilfører mineraler, men også organisk materiale. Organisk
gjødsel gir fra seg næring over tid og virker samtidig som
jordforbedrer. Tilførsel av organisk gjødsel gir både mer liv i jorda
og forbedrer jordstrukturen. I økologisk produksjon er det kun organisk gjødsel som kan brukes. Organisk gjødsel bør tilføres på våren og gjerne blandes inn i jorda. I løpet av sesongen kan man tilføre grønngjødsel eller gjødselvann, det skal jeg skrive mer om senere.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6L1qGhWzcul4f1hPToQLYzyxKbm2TJGXi6ESOG2ygVhkRVgZKCazY_sC6UTjBiwnAJCVESJ8ggw5XERVunvh3l3Klnq9dnXhVTdPzlcX4yBBEmzeX_eZ2YikSd0wVKNpflpOZBn7JUuKd/s1600/Helgj%C3%B8dsel.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSHyM_540LUfq-WgcNU5FDIftFcT6xD9gDrzJTgCJgvo7oCMG6WiGbPOHOGGjE3QkzTA5D0zN1fGHrDdOjOTr_9SJengpMUfy8sJQLzGnzGCRTXyFT8DNEudi3aC_t67jTbEQ0So67eR6Z/s1600/jord_01.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSHyM_540LUfq-WgcNU5FDIftFcT6xD9gDrzJTgCJgvo7oCMG6WiGbPOHOGGjE3QkzTA5D0zN1fGHrDdOjOTr_9SJengpMUfy8sJQLzGnzGCRTXyFT8DNEudi3aC_t67jTbEQ0So67eR6Z/s200/jord_01.jpg" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Organisk gjødsel gir god jord</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<h3>
Hvor får man tak i organisk gjødsel?</h3>
Organisk gjødsel eller naturgjødsel har utgangspunkt i naturlig
organisk materiale. Det kan være dyremøkk, kompost, tang eller annet
plantemateriale. Noe kan brukes direkte i åkeren, andre bør komposteres først.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj39wvmfatdQukbRWhFKeCv91iInvP5Nrufrz8R6hKyUd87V9GVZMbnaMUdbf5SWKWWLvbsDl2EavZqa6AkdaOFA7HAQsUwqMDn_nCKkxvew1tyW0BxcfP2SDdXQu2WMhYbXHHKQAXk7sM/s1600/H%C3%B8nsegj%C3%B8dsel.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="119" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjj39wvmfatdQukbRWhFKeCv91iInvP5Nrufrz8R6hKyUd87V9GVZMbnaMUdbf5SWKWWLvbsDl2EavZqa6AkdaOFA7HAQsUwqMDn_nCKkxvew1tyW0BxcfP2SDdXQu2WMhYbXHHKQAXk7sM/s320/H%C3%B8nsegj%C3%B8dsel.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hønsegjødsel kan kjøpes som pellets</td></tr>
</tbody></table>
Det er mulig å kjøpe pelletert hønsegjødsel,
blodmel, beinmel og kugjødselkompost. Disse er ofte kontollert og har en kjent sammensetning av næringsstoffer. I praktisk bruk kan de derfor sammenlignes med mineralgjødsel og brukes på samme måte. Det finnes også kombinasjonsprodukter som består av både organisk og mineralgjødsel, de regnes ikke som økologiske. <br />
<br />
Har man tilgang på lokale ressurser i form av husdyrgjødsel eller kompost bør man utnytte det først. Husdyrgjødsel har en god sammensetning som passer plantene. For de som ikke har husdyr er husholdning- og hagekompost en god kilde som bør utnyttes. Så kan man eventuellt komplettere med kjøpt gjødsel. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfBEgove_fkZ605JgsHxSGSDWEdu4B4B8G9skdBEj57-kARD9XE90R36ye-ZtrNOlCZY57xzgdqQufzLZs29mj4CQsW7bT9eTMVbNH5UPJE0iSK0lAsFrFQj1aH1qrGozBtV9xyBQ2wWd_/s1600/Kanin.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfBEgove_fkZ605JgsHxSGSDWEdu4B4B8G9skdBEj57-kARD9XE90R36ye-ZtrNOlCZY57xzgdqQufzLZs29mj4CQsW7bT9eTMVbNH5UPJE0iSK0lAsFrFQj1aH1qrGozBtV9xyBQ2wWd_/s320/Kanin.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kaninmøkk er sterke saker, men lett å spre.</td></tr>
</tbody></table>
<h3>
</h3>
<h3>
Husdyrgjødsel </h3>
Innholdet av næring i gjødsla vil variere mye ut fra hva dyrene har spist, hvordan gjødsla er oppbevart og om den er blandet ut med vann eller strø. Generelt kan man si at jo eldre gjødsla er jo mindre nitrogen vil den inneholde. Kanin og høns har mer konsentrert gjødsel enn større dyr og må derfor brukes mer forsiktig. Er gjødsla blandet med mye strø eller flis kan det være en fordel å kompostere gjødsla før bruk. Ellers vil nedbrytingen av strøet "stjele" mye av næringsstoffene og ikke komme plantene tilgode. <br />
<br />
<br />
<b>Her er noen forslag til grunngjødsling med ulike typer husdyrgjødsel pr kvadratmeter åker:</b><br />
•100-300 g kaningjødsel (tørr)<br />
•200-500 g hønsegjødsel (tørket, gjelder også den man kjøper)<br />
•4 kg kugjødsel (fersk)<br />
•2 kg sauegjødsel (fast)<br />
•2 kg hestegjødsel (uten strø)<br />
<br />
Husk å blande inn gjødsla i jorda med en gang, ellers vil endel av nitrogenet fordampe.<br />
<br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqYvme1YpgQkdMl95DKtZpSI6Nvp8u0uFOMzbwSDFAbPUcj_ILkNnpJB5I1N_UN9Knot5PNkfj1aUWeQ6VNjZ23kdxmlwzYJ4nBr4HzOsOz01o13_amz2HQu8yvwRJbQcxhbVCcZNQlxzL/s1600/Hestestall.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="186" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqYvme1YpgQkdMl95DKtZpSI6Nvp8u0uFOMzbwSDFAbPUcj_ILkNnpJB5I1N_UN9Knot5PNkfj1aUWeQ6VNjZ23kdxmlwzYJ4nBr4HzOsOz01o13_amz2HQu8yvwRJbQcxhbVCcZNQlxzL/s320/Hestestall.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hestemøkk er god gjødsel og enkelt å få tak i om det finnes hest i nærmiljøet.</td></tr>
</tbody></table>
<h3>
Kompost</h3>
Mat og hageavfall utgjør en stor del av søpla vår. Hvis du komposterer det er det ypperlig gjødsel og jordforbedring. <a href="http://www.gronnhverdag.no/nor/Bolig/Kompost" target="_blank"> Grønn hverdag</a> og <a href="http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=3&ved=0CE4QFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.bioforsk.no%2FikbViewer%2FContent%2F95101%2FTEMA_6_20_Kompost%2520endelig.pdf&ei=8_6IUarDJKiL4ASGvYG4Dg&usg=AFQjCNFKd9G4TDy2keQP8cuQdxe4eOJppA&sig2=CrwVBRJg9mqnyXdVSVOZ3A&bvm=bv.45960087,d.bGE&cad=rja" target="_blank">Bioforsk </a>har mer om hvordan du best komposterer. Næringsinnholdet vil variere med hva som er kompostert og hvor omdannet komposten er. Generelt er kompost mindre nitrogenrik enn fersk gjødsel, men inneholder mer fosfor og kalium. Anbefalt mengde er ca 1-2 kg kompost pr kvadratmeter. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJlboPIxxehmO8HjJn2rWQ1L0xZJnjlaSBtFhFmDCR3GiBctC4fajskegArGwn3tgV-d634qlTwT9O-PDn8hC2qiALhn2ZoXWQYZryzWIjg4EjXWdGaqroDT_MPB9dWQDkwLxZSH3JwX9W/s1600/kompostering3.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJlboPIxxehmO8HjJn2rWQ1L0xZJnjlaSBtFhFmDCR3GiBctC4fajskegArGwn3tgV-d634qlTwT9O-PDn8hC2qiALhn2ZoXWQYZryzWIjg4EjXWdGaqroDT_MPB9dWQDkwLxZSH3JwX9W/s320/kompostering3.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Matavfall blir til flott kompost som kan brukes i hagen.</td></tr>
</tbody></table>
<h3>
Tang og tare </h3>
Tang og tare ble mye brukt som gjødsel og jordforbedrer langs kysten i tidligere tider. Nå er det fornyet interesse for å ta opp bruken av denne ressursen. Tang har stor verdi som jordforbedrer, og er rik på mineraler. Men forsøk viser at det tar lang tid før tangen gir fra seg nitrogen slik at plantene kan nyttegjøre det. Men tilføres tang over år får man resultat både i form av forbedret jordstruktur og økt næringsinnhold. Ønskes mer umiddelbar virkning kan man kombinere med annen gjødsel.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAq4VAuBEuCk0bzkbkhcjUiL6LpBADq5Yn9fgbdem2Z414jcYlp-PiRLQT70TmJd0ZLcT9q8Y-7I-sNUWkPsTs9awM1lWc1JSdClfI4b6nyaGPKI1hGo9MYcaEErMlo0kWV8hfs9mU4GUj/s1600/Bl%C3%A6retang+av+ola+2009.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAq4VAuBEuCk0bzkbkhcjUiL6LpBADq5Yn9fgbdem2Z414jcYlp-PiRLQT70TmJd0ZLcT9q8Y-7I-sNUWkPsTs9awM1lWc1JSdClfI4b6nyaGPKI1hGo9MYcaEErMlo0kWV8hfs9mU4GUj/s320/Bl%C3%A6retang+av+ola+2009.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alle typer tang kan brukes, her blæretang.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Tang er mest næringsrik tidlig på våren (mars/april). Etter høsting bør man skylle bort salt med ferskvann. Hvis du hakker opp tangen kan den spres direkte på åkeren, anbefalt mengde ca 4-5 kg/m2. I praksis er det enklere å samle gammel tang enn å høste fersk. Gammel tank som er skylt på land er nok ikke like næringsrik som fersk tang. Men den har fortsatt god evne som jordforbedrer. Om du ikke ønsker å spre tangen direkte kan den komposteres, gjerne blandet med jord eller torv. <br />
<br />
<h3>
Beinmel og blodmel</h3>
Beinmel og blodmel er konsentrerte produkter og kan brukes i kombinasjon med annen organisk gjødsel for å gi det lille ekstra. Beinmel er rik på fosfor og nitrogen og er mer langtidsvirkende enn blodmel. Blodmel er hurtigvirkende og gir hovedsaklig nitrogen. Kan brukes som erstatning for kalksalpeter til vekster som krever ekstra nitrogen. 1 kg rekker som regel til 20 kvadratmeter eller mer.<br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-53965135874691482052013-05-13T01:02:00.000-07:002013-07-22T23:18:53.702-07:00SådagenFredag 10 mai, litt senere enn planlagt, var det den store sådagen for kålplanter. Det er landbruksskolen på Gibostad, Senja vgs som står for oppalet av plantene til prosjektdeltakerne. I år deltok noen av deltakere på planteoppalskurset i selve såingen: Bente, Rina, Herbjørg og prosjektlederen selv. Sammen med oss til å sørge for at alt ble rett var driftsleder Magnhild Nymo. Dagen kunne vel knapt bli bedre for en sådag. Skyfri himmel, vindstille
og god arbeidstemperatur. Dermed kunne vi stå rett utenfor drivhuset å
så og få brettene på plass med en gang. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhYLP9-WjkqtDC9hVDmUIXeZycSJ0Bhh97uXSsaP04vWChxhVMT62LRB_6oOmBWNI1Y4bWH8O8smvYoAmrdZY0RRHYLKbZWngr9Is8fjrMXI6p-jVHa0zX3pIrOo1Lry07WoZrvGmJ5ZlV/s320/Gibostad4.jpg" width="320" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Deler av Team Gibostad i aksjon, alle hadde sin plass og sine oppgaver. Undertegnede og fotograf Bente hadde nok med å ta unna brettene og få de inn i drivhuset.</td></tr>
</tbody></table>
Det var med en viss spenning vi startet opp. Skolen ha skaffet seg ny
såmaskin og ingen av oss "hjelpere" hadde erfaring med noe slikt fra
før. Men under kyndig veiledning av driftsleder Magnhild Nymo gikk det
riktig bra. Litt småplunder i starten før vi fikk kontroll på alt som
skulle passes på. Her måtte alle være på sin plass og følge med sin
oppgave:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS2JoH9zvekChPZIi-3BPhBMpvjofhqzUs4JHoJeFlcegFXJRZuC1SG31dAeOpB397fJ2peUKm-xwO-D73E1tkAti8FivFauAT0IqpvIswwKcr6h6wzV6gCqX4XMDnU4n6ere-C0yRmp-F/s1600/magnhild+og+rina.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS2JoH9zvekChPZIi-3BPhBMpvjofhqzUs4JHoJeFlcegFXJRZuC1SG31dAeOpB397fJ2peUKm-xwO-D73E1tkAti8FivFauAT0IqpvIswwKcr6h6wzV6gCqX4XMDnU4n6ere-C0yRmp-F/s320/magnhild+og+rina.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Litt småplunder var det, særlig med skifte av sort.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg65vpW815NnUHdadorhO_HKmLv6iMKD-2oct7hZMarVPhqZf8NsoWo2hp-mqvTFU7iV5JohR-abZxdKiMN-1hkOjx3maKBOIXgiWXGKcoj1ZYKv5Grit-0O2oemm_2ds9vhtb4cQI0kBIs/s1600/Rina.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg65vpW815NnUHdadorhO_HKmLv6iMKD-2oct7hZMarVPhqZf8NsoWo2hp-mqvTFU7iV5JohR-abZxdKiMN-1hkOjx3maKBOIXgiWXGKcoj1ZYKv5Grit-0O2oemm_2ds9vhtb4cQI0kBIs/s320/Rina.jpg" width="239" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Luftslanger kobles på såenheten.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2U6gGSNJ22M6yu_fu_9L_gmy7beqKX65ytnvtQEsRYKLzH0Lj9gmIOG-SznL0UUgvWu-w7YiS8B4_zdzWfHBKjyiMBjaVOsAZExiBqyzfkS_tmNhLvX8sdN3bhkLriO8Ocp2nAbrP3t8H/s1600/Gibostad5.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2U6gGSNJ22M6yu_fu_9L_gmy7beqKX65ytnvtQEsRYKLzH0Lj9gmIOG-SznL0UUgvWu-w7YiS8B4_zdzWfHBKjyiMBjaVOsAZExiBqyzfkS_tmNhLvX8sdN3bhkLriO8Ocp2nAbrP3t8H/s320/Gibostad5.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det måtte fylles jord med jevne mellomrom. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiufa8omYT4XnHk4mc3dA4gLItccBttm5Q4d-FK24PCR7OHprHpGonDJrZPzATgQUua4DJDleWKdHYnMr1tPjG7ZYdIKiEXRUVd9c0NQiyvqckRGEo5yiEEbtbHDLJjTdrVWAtn1wj7tt22/s1600/Gibostad3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiufa8omYT4XnHk4mc3dA4gLItccBttm5Q4d-FK24PCR7OHprHpGonDJrZPzATgQUua4DJDleWKdHYnMr1tPjG7ZYdIKiEXRUVd9c0NQiyvqckRGEo5yiEEbtbHDLJjTdrVWAtn1wj7tt22/s320/Gibostad3.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Herbjørg holdt orden på frø og matet brett inn i maskinen. </td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7w-fJ-MCCPJrq82aDief_HwL9mGErE27k9q2rBQlQjvkspPJlDfM4bTI2pXqjoPLQXso3onSNyAx63GuKqIGu44sAgQ0klL0CVmikBNTFxSeiej5S_O-PxGG4Ek3LgglD8LL3T_U9YGiD/s1600/Inger.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7w-fJ-MCCPJrq82aDief_HwL9mGErE27k9q2rBQlQjvkspPJlDfM4bTI2pXqjoPLQXso3onSNyAx63GuKqIGu44sAgQ0klL0CVmikBNTFxSeiej5S_O-PxGG4Ek3LgglD8LL3T_U9YGiD/s320/Inger.jpg" width="239" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I andre enden ble brettene merket og satt på plass. En utfordring når det hagle ut brett, heldigvis var vi to. Bente fungeret i tillegg som fotograf.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhYLP9-WjkqtDC9hVDmUIXeZycSJ0Bhh97uXSsaP04vWChxhVMT62LRB_6oOmBWNI1Y4bWH8O8smvYoAmrdZY0RRHYLKbZWngr9Is8fjrMXI6p-jVHa0zX3pIrOo1Lry07WoZrvGmJ5ZlV/s1600/Gibostad4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkCd5qMl_zwYj-6vhhf4hwX4YMlaeXnjWWTaC38c5MBC3bbr3yP6KWpFDqd6fVumIDv7rxQl8C_ewLeJPIyjyOC-eWmxEWyXPHC_mAm69Nca-PWjHBud4pZv9YgYxyYKyAV-S3m_YXSbWD/s1600/Gibostad.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkCd5qMl_zwYj-6vhhf4hwX4YMlaeXnjWWTaC38c5MBC3bbr3yP6KWpFDqd6fVumIDv7rxQl8C_ewLeJPIyjyOC-eWmxEWyXPHC_mAm69Nca-PWjHBud4pZv9YgYxyYKyAV-S3m_YXSbWD/s320/Gibostad.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nesten ferdig, drivhuset ble helt fullt til slutt. Til slutt ble alt vannet og dekket med plast.</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEib0wP0NSFS9twtEd9_OvlBB_4IskoIQ8tX6bqlIFeNLxQs_ZwHQGMOGRjK-6WHlCDJVg_YmpYrqrWy1xTo0gNl-Sgqs970Cmym7zzBgLSh1GF2LV4Q4C3on9hXD2jUu8zcqlptzI_UCVdA/s1600/Gibostad6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEib0wP0NSFS9twtEd9_OvlBB_4IskoIQ8tX6bqlIFeNLxQs_ZwHQGMOGRjK-6WHlCDJVg_YmpYrqrWy1xTo0gNl-Sgqs970Cmym7zzBgLSh1GF2LV4Q4C3on9hXD2jUu8zcqlptzI_UCVdA/s320/Gibostad6.jpg" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Så fornøyd blir man når man er ferdig med å så 12-13 000 planter.</td></tr>
</tbody></table>
Takk til Bente Antonsen som har tatt alle bildene. Forhåpentligvis blir det fine planter.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><tt>Nå har jeg registrert meg på <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/ec57d00545e5fd2c9b2ae59b489ee81523f1876b">Bloggurat</a> lokalisert i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/1703/vangsvik" target="_blank">Vangsvik</a></tt></span><br />
<span style="font-size: xx-small;"><tt><br /> </tt></span>Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-59698611331544114762013-05-07T04:20:00.000-07:002013-05-07T04:20:20.606-07:00Gjødselguide mineralgjødsel<h3>
Et av de vanligste spørsmål fra hageinteresserte er: "Hva skal vi gjødsle med? Det finnes så mange forskjellig gjødselsorter!" </h3>
På hagesenteret finner man store og små sekker, poser, bøtter og flasker med ulike navn og bruksområder. Mulig det skal være opplysende, men det virker nok ganske forvirrende på de fleste. <br />
<br />
For å rydde litt i begrepene: det finnes to hovedtyper gjødsel: Mineralgjødsel og organisk gjødsel. I første omgang tar vi for oss mineralgjødsel. Mineralgjødsel kalles også handelsgjødsel eller kunstgjødsel. <br />
<br />
Mineralgjødsel produseres ved hjelp av ulike industrielle prosesser og inneholder ikke organiske stoffer, kun salter. Gjødsla løser seg som regel lett i vann og plantene kan ta opp næringen direkte uten omdanning. Hvis du velger å bruke mineralgjødsel vil to gjødseltyper dekke det meste av behov i hagen din. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmRc7I8sCIkunow_hKcHmJUz45IoWz8EIDBcQ8dCvWUKAvQlCAtbr8D9-Irn1aCqA1t1cZYr1QN8q4zkMr8di54mPpCbJCCKO3pheTeOe0KmUvDYVhMUdn3_95lifEyVH840nUxbj_mFrf/s1600/gj%25C3%25B8dsel2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmRc7I8sCIkunow_hKcHmJUz45IoWz8EIDBcQ8dCvWUKAvQlCAtbr8D9-Irn1aCqA1t1cZYr1QN8q4zkMr8di54mPpCbJCCKO3pheTeOe0KmUvDYVhMUdn3_95lifEyVH840nUxbj_mFrf/s1600/gj%25C3%25B8dsel2.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mineralgjødsel</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<h2>
Hagegjødsel til grunngjødsling </h2>
For hagebruk, til grønnsaker, bær og potet bør man bruke en gjødsel som er klorfattig, ikke har for mye nitrogen, men inneholder fosfor, kalium og mikrostoffer. De fleste selger denne typen gjødsel under betegnelsen "Hagegjødsel". I Yara sitt sortiment tilsvarer "Hagegjødsel" det som selges til proffe grønnsaksdyrkere som NPK 12-4-18 mikro. Andre produsenter har tilsvarende typer gjødsel under samme betegnelse. Det finnes også kombinasjoner av mineralgjødsel og organisk gjødsel (f.eks Helgjødsel) som har tilsvarende styrke og kan brukes på samme måte som mineralgjødsel.<br />
<br />
<b>For kjøkkenhagen der du skal dyrke potet og grønnsaker er 100 g/m2 hagegjødsel en passende mengde som grunngjødsling på våren.</b> <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigQU5IKUyPPaH74R9bPOON5KKVnQZAA5SV8mwYRjFS_DCzSYGNrtg9nK7fK2gt9sdq-XjQ1_epExbMAcK6m3AMAQhFvRkeQb_hITg2VrYKI38VeCK945fV2S6r08BcQoflay8kQXvhnAkn/s1600/547292_334607239948891_1703150311_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigQU5IKUyPPaH74R9bPOON5KKVnQZAA5SV8mwYRjFS_DCzSYGNrtg9nK7fK2gt9sdq-XjQ1_epExbMAcK6m3AMAQhFvRkeQb_hITg2VrYKI38VeCK945fV2S6r08BcQoflay8kQXvhnAkn/s320/547292_334607239948891_1703150311_n.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kjøkkenhagen må gjødsles om den er liten eller stor</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<h2>
Spesialgjødsel for plen er unødvendig</h2>
Kan vi bruke samme gjødsel i kjøkkenhagen som på plenen? Gjødsel som er beregnet spesielt for plen er som regel svært nitrogenrik og inneholder ikke like mye av de andre stoffene som grønnsakene gjerne vil ha. Derfor bør man ikke bruke plengjødsel i kjøkkenhagen om våren. Men man kan godt bruke hagegjødsel på plenen, men da bare halvparten så mye som til kjøkkenhagen 50 g/m2. Har du mye mose kan du gjerne gi 10-20 g/m2 med kalksalpeter i tillegg. <br />
<br />
<h2>
Kalksalpeter</h2>
Utover sommeren får plantene mer behov for nitrogen. Hvis du dyrker vekster som blomkål og brokkoli er ikke gjødselmengden fra grunngjødslingen om våren nok. Det løses med å gi litt ekstra nitrogen i form av kalksalpeter i løpet av juli/tidlig august. Kalksalpeter består av kalsium og nitrogen og er svært lettløselig. For den proffe grønnsaksdyrkeren finnes det kalksalpeter med bor (Nitrabor) som er gunstig for kålvekster og andre vekster som er borkrevende. 15-30 g/m2 kalksalpeter er passende mengde til de mest krevende vekstene, gulrot kan få litt mindre. Når man først er i gang bør kanskje plenen også få litt.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4ovBXGMk5P0zuLePoQVPKgw3G6MnwpyJATGPZSgvRHTWG5gI47Wzw9eXmFrfXfzpTPDQhf8g4jvvYA053gzhiHK-c3a60dOXxS2sUt20tCAvp0uoI-5JF2rS5MdM21lcXmn0JD3lXRGav/s1600/Brokkoli+24+juni+SR.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi4ovBXGMk5P0zuLePoQVPKgw3G6MnwpyJATGPZSgvRHTWG5gI47Wzw9eXmFrfXfzpTPDQhf8g4jvvYA053gzhiHK-c3a60dOXxS2sUt20tCAvp0uoI-5JF2rS5MdM21lcXmn0JD3lXRGav/s320/Brokkoli+24+juni+SR.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Brokkoli vil ha mye gjødsel, men gjerne i flere doser.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<h2>
Kalking </h2>
Både potet og grønnsaker liker at jorda er litt sur, overdreven kalking kan derfor være uheldig. Men over tid vil jord som kun gjødsles med mineralgjødsel gjerne forsures. For å vedlikeholde pH-verdien bør det derfor kalkes hvert 3 år. Kalken har langtidsvirkning og oftere kalking er derfor ikke nødvendig. 300 g kalkdolomitt/m2 er tilstrekkelig for å holde en jevn pH i jorda. Kalkingen gjøres om våren, gjerne før jordbearbeidingen. <br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-78724522791104431182013-05-06T06:26:00.001-07:002013-05-06T06:26:13.314-07:00Gulrot - forberedelser og såingGulrot er den grønnsaken vi bruker mest av i Norge. Smaken av selvdyrkede gulrot rett fra åkeren kan ikke sammenlignes med noe annet. Det er ikke bare fordi det er du er stolt og glad over resultatet. Gulrot som blir høstet maskinelt, vasket og pakket i plast, transportert og ligger i butikken i lys og varme blir lett bitter i smaken. I tilegg er gulrot dyrket i kalde klimatiske forhold søtere på smaken enn de som vokser på høyere temperaturer.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR6Fne65YWV99Z3tQMqlA-LKA9sfybnSM7R0Zqli2HWJGhtXpD3N7ko-O4Q2UPOMiULN4Q6adlLdMLcz-IXsyprok7fbTazf4tOgbAbTFCUZX599JxFjKIMZLTPk-Z-o8JQgy7fOw_4GwN/s1600/DSC_0042.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR6Fne65YWV99Z3tQMqlA-LKA9sfybnSM7R0Zqli2HWJGhtXpD3N7ko-O4Q2UPOMiULN4Q6adlLdMLcz-IXsyprok7fbTazf4tOgbAbTFCUZX599JxFjKIMZLTPk-Z-o8JQgy7fOw_4GwN/s320/DSC_0042.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gulrot finnes i mange varianter, ikke bare orange.</td></tr>
</tbody></table>
Men hvordan skal man lykkes med å dyrke egne gulrøtter- jeg hører ofte fortellinger om ivrige nybegynnere som ender opp med små og krokete resultater. Her kommer derfor noen gode råd til de som planlegger å så gulrot:<br />
<br />
<b>1. God og dyp jord. </b> Før du setter i gang må du pløye eller<a href="http://slowgrow.no/imported-20120124223755/2009/5/5/fra-plen-til-bed.html" target="_blank"> spavende jorda</a>. Velg å legge åkeren der det er dyp og porøs jord uten mye stein. Rotsystemet til gulrota er faktisk mye dypere enn den delen vi høster. Hvis rota støter på stein eller et hardt jordlag vil den bøye seg og og resultatet blir krokete og rare gulrøtter. Spa gjerne opp bed med ganger mellom. Har du en åker allerede trenger du ikke spavende den, men gå gjerne over med ei greip med lange tinder for å løsne på jorda.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicoiTJ1_qhoucF_gltKeCBmkOBz6PlXwKHR9GGkMfRAJGpPdHcaczQN_76uY27Ya7Ev6h34OGBIPsB-xmgd3Gbvd44oGgz1BLiMErUu108e1XIrxwHV8yoxpIeKzs1NigKQssADgXzzVWW/s320/pl%25C3%25B8ying.png" width="320" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pløy eller vend jorda med spade.</td></tr>
</tbody></table>
<b>2. Gjødsle før du sår.</b> Alt som vokser trenger næringstoffer i form av gjødsel. Hvis du velger mineralgjødsel (kunstgjødsel) holder det med 100 g/m2 "hagegjødsel" (fullgjødsel). Velger du å gå for et organisk alternativ som hønsegjødsel må du som regel opp i 200 g/m2. Har du kompost kan du bruk 1-2 kg/m2. Bland gjødsla eller komposten med jorda. Dette skal i utgangspunktet være nok, men du kan evt tilføre litt ekstra i løpet av juli måned. Mer om <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2012/05/gjdsling.html" target="_blank">gjødsling kan du lese her.</a><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3SG670VdTaPObEaN_Tz2loN72xXeSZkWGzfXy-sY7ZbqOiejdOenpKabUFCz05wfSp11xNyEzwLGUI9BfFkjSN5EY72UzQNQXWb7GpOQdTo7vbSUeOa_4JZbSgdVoGvOJFk9BXYi3B_Xr/s1600/pellets.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3SG670VdTaPObEaN_Tz2loN72xXeSZkWGzfXy-sY7ZbqOiejdOenpKabUFCz05wfSp11xNyEzwLGUI9BfFkjSN5EY72UzQNQXWb7GpOQdTo7vbSUeOa_4JZbSgdVoGvOJFk9BXYi3B_Xr/s1600/pellets.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pelletert hønsegjødsel er et godt alternativ hvis du ikke vil bruke mineralgjødsel.</td></tr>
</tbody></table>
<b>3. Så rett og ikke for tett, tynn.</b> Når jorda er klar kan du så, vanligvis gjør vi det i perioden 15 mai til 10 juni i Midt-Troms. Lag deg en rett stripe (bruk en tråd eller en planke) som du sår i. Det er ikke lett å så gulrot for hand slik at det ikke blir for tett, men ikke så kjempetett. Når du sår i en rett linje er det lettere å se frøplanten når den kommer opp og skille den fra ugress. Har du sådd litt for tett må du tynne, det bør være 2-4 cm mellom hver plante. Hvis du ikke tynner vil ikke gulroten ha plass til å utvikle seg og konkurransen om lys, vann og næring blir for hard. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj86KMI5891jUWlOhl3SOFCivgr_t52ADHUw258jk7RAMmCZ3Y9LDtU3ZK2gTiu1fjsaUPDjswmcFKhjjhjaZMDeqe7sQbi0Pl1PFcSNkyDnk4_OxOk0BmFVDWVbnt-VEIiH3PTk0NweKEE/s1600/Gulrotspirer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="276" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj86KMI5891jUWlOhl3SOFCivgr_t52ADHUw258jk7RAMmCZ3Y9LDtU3ZK2gTiu1fjsaUPDjswmcFKhjjhjaZMDeqe7sQbi0Pl1PFcSNkyDnk4_OxOk0BmFVDWVbnt-VEIiH3PTk0NweKEE/s320/Gulrotspirer.jpg" width="320" /></a></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJhyphenhyphenF9Vq1FIYrkQfSNn2_bOtTjXyKJ4z68j5Hef8HxW1lCY6LVT0-fX8PiHRcja_GUvDdcdCAvWiQZqqlCPXHyfWNiPzYeoXCgLvuhcTFkUYO2D6A8oQ2RV2igufx5Qn8vJBtRn5sAOx1S/s1600/Dag2.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJhyphenhyphenF9Vq1FIYrkQfSNn2_bOtTjXyKJ4z68j5Hef8HxW1lCY6LVT0-fX8PiHRcja_GUvDdcdCAvWiQZqqlCPXHyfWNiPzYeoXCgLvuhcTFkUYO2D6A8oQ2RV2igufx5Qn8vJBtRn5sAOx1S/s320/Dag2.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det kan være vanskelig å identifisere hva som er gulrot med det samme de kommer opp. Etterhvert kommer de flikete bladene frem.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguJLqDBRs01q5YHVXqo8o2PJWUn4uPxPnekGdlCuDj7trSLDxBh1W9X8q6pL5UmnLV7zRgGVi0jZj3Bqj7m5MDwYsI-K3aHrbpmtV0Ph3qy-3pAzqYUhnrQzSATGazmuP_BX5FbE3WzqAR/s1600/Gulrotspirer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<b>4. Fjern ugress.</b> Husk at ugress konkurrerer med gulrot om næring, lys og vann. Gulrot vokser sakte i starten og har lett for å "drukne" i ugress. Så ikke vent for lenge før du starter å luke. Har du marker godt hvor det er sådd er det ikke noe problem å fjerne ugress uten å komme i fare for å ta gulrotspirene.<br />
<br />
<br />
<b>5. Dekk med fiberduk.</b> Har du opplevd at gulrota visner eller blir full av hull? Da har du hatt besøk av gulrotflua. For å unngå den må du starte på nytt i et friskt land og dekke plantene med fiberduk fra slutten av juni og utover til september. Fiberduken hindrer flua å komme til og gir i tillegg litt bedre klima.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1XBPl67x7KuX4GmqlxdYjID3bzMNxvgjRCWV60yhxISTml6Bv1alfbno48_H3PfIJexB3Gm-wbzAlYe_8h8RD_DFt0aFZ4Rz2wfucojW7cDZXJtAhlePML_3UNGkRqlheHuqCoQ1QS2HO/s1600/Gulr%25C3%25B8tter.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="247" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1XBPl67x7KuX4GmqlxdYjID3bzMNxvgjRCWV60yhxISTml6Bv1alfbno48_H3PfIJexB3Gm-wbzAlYe_8h8RD_DFt0aFZ4Rz2wfucojW7cDZXJtAhlePML_3UNGkRqlheHuqCoQ1QS2HO/s320/Gulr%25C3%25B8tter.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kanskje kan det blir et slikt resultat til høsten?</td></tr>
</tbody></table>
Lykke til !<br />
Du kan lese mer om sortsvalg og dyrking av <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/dyrking-av-gulrot.html" target="_blank">gulrot her.</a>Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-46770252524458382922013-04-30T02:00:00.002-07:002013-04-30T02:00:43.697-07:00Mens vi venter på at tela gårMens man sør i landet allerede har plantet ut de første kålplantene ligger tela godt i jorda enda i Troms. Men våren går raskt her i nord og i begynnelsen av juni kan vi i kyststrøkene starte utplantingen. På
innlandet bør man vente til etter 10 juni og faren for nattefrost er over. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZxeuHGPS0d_54HLLGBPt9joE792s-pnW2g2atRrvXApg5RUz5riU6jDzgyqOaJGEDqgaw40SlC0pnuoLfCuREDE9315vAknZC7pRyoFTjMUF_4AQSyxt9d9P5gyLT007DcgGbhEsXhSzP/s1600/Huseby+g%C3%A5rd+20+april.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZxeuHGPS0d_54HLLGBPt9joE792s-pnW2g2atRrvXApg5RUz5riU6jDzgyqOaJGEDqgaw40SlC0pnuoLfCuREDE9315vAknZC7pRyoFTjMUF_4AQSyxt9d9P5gyLT007DcgGbhEsXhSzP/s320/Huseby+g%C3%A5rd+20+april.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et stykke igjen før vi er her. Planting av kål utfor Larvik i april.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Men mens vi venter er det mye vi kan gjøre for å forbedrede årets sesong:<br />
<br />
<h4>
Så inne</h4>
Krydder og planter som trenger litt lengre oppalstid (f.eks purre) bør såes tidlig i april. Kålplanter trenger ca 4-6 uker og såes tidlig mai. Du finner mange tips om hvordan du skal lykkes med planteoppal på sidene <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/sortsvalg-og-satider-for-kalvekster.html" target="_blank">her </a>og <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/search/label/planteoppal" target="_blank">her</a>.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrQahexdx8CuhaArY-KcY0sd0R6kuhbjLWWfHfPQ_ugGrywh407oZJDd4_KI1syxtGbxZko63PEucXO9DSc9CpfnYs43XPB0fPEFn0wjBTk2U4VltriE3eYCrY3yMwDwQCyKNPT_dre7Xr/s1600/k%25C3%25A5lplanter.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrQahexdx8CuhaArY-KcY0sd0R6kuhbjLWWfHfPQ_ugGrywh407oZJDd4_KI1syxtGbxZko63PEucXO9DSc9CpfnYs43XPB0fPEFn0wjBTk2U4VltriE3eYCrY3yMwDwQCyKNPT_dre7Xr/s320/k%25C3%25A5lplanter.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<h4>
Bestemme hva du skal så direkte og hvordan?</h4>
God planlegging er halve jobben. Tenk igjennom hva som fungerte godt i fjor og hva burde gjøres anderledes. Gav alle sorter gav like godt resultat? Kanskje du skal prøve deg på noen nye sorter? Er du nybegynner kan det være en idé å<a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2012/05/hva-skal-jeg-sa.html" target="_blank"> se her for noen gode råd</a>. <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2012/07/grnnkal-i-ulike-varianter.html" target="_blank">Her </a>finner du råd om grønnkål i ulike varianter. Enda flere råd om kålsorter, kålrot og gulrot finner du i margen på venstre side.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9irZnsToYILnHdr_QnCqR8SlxBuA7H1FbUHXGU87WLk3lWlA7_1q2H3xHUeNsy2useaqvjDV0qpKwAwOwT6nivIBvN_QreZgSeWlzrZij_zdSpgU226xAodVOWCaGQDmGgGKSSKS6UUEa/s1600/Collage+gr%25C3%25B8nnsaker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9irZnsToYILnHdr_QnCqR8SlxBuA7H1FbUHXGU87WLk3lWlA7_1q2H3xHUeNsy2useaqvjDV0qpKwAwOwT6nivIBvN_QreZgSeWlzrZij_zdSpgU226xAodVOWCaGQDmGgGKSSKS6UUEa/s320/Collage+gr%25C3%25B8nnsaker.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det er mange sorter å velge i, hva skal man velge?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<h4>
Planlegg gjødsling</h4>
Fikk plantene dine nok og riktig gjødsel i fjor, eller ble avlingen redusert? Opplevde du bormangel eller andre mangelsymptomer. Rett gjødsling er en nøkkelfaktor for å lykkes. <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2012/05/gjdsling.html" target="_blank"> Her finner du en kort repitisjon </a>som kan hjelpe deg på rett spor.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijkCVJjcddPUQQ8ob0Y_-TgBkXVdPYD3aZIdZzmE_jjiEIuobFhkg7LGc2Mg7m6LV1gk_dZxHA3ja-JYbYCnIIvhzMEfUI2yN4KayJih49741KyIgNld-oAw-pNMufuuOLCwQ2eq3e5xhe/s1600/Borgulrot.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijkCVJjcddPUQQ8ob0Y_-TgBkXVdPYD3aZIdZzmE_jjiEIuobFhkg7LGc2Mg7m6LV1gk_dZxHA3ja-JYbYCnIIvhzMEfUI2yN4KayJih49741KyIgNld-oAw-pNMufuuOLCwQ2eq3e5xhe/s320/Borgulrot.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gulrot med symptom på bormangel.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Hvis du har lyst å følge med teleutviklingen foretar både <a href="http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/bioforsk/forskingssenter/senter/artikkel?p_dimension_id=15071&p_document_id=91874" target="_blank">Gibostad og Holt telemålinger</a>.<br />
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-66751274029869358142013-04-22T02:20:00.006-07:002013-05-13T01:05:28.828-07:00SortsvalgEn av forutsetningene for å lykkes med produksjon av grønnsaker om det er i stor skala eller i kjøkkenhagen er å velge rett sort for ditt klima. I disse tider har de fleste butikker og hagesenter stativer med frø for
både blomster og grønnsaker. Dessverre er utvalget av sorter mer
tilpasset frøleverandørens klimasone enn vår. Resultatet blir derfor
ofte ikke like vellykket. Vi gir derfor en kjapp liten oversikt over hva som er trygge sortvalg for frilandsdyrking i Nord-Norge: <br />
<br />
Vekster med kort veksttid er lett å lykkes med og er ikke så avhengige av at vi velger en bestemt sort.<br />
<b>Reddik, salat, nepe</b> kan såes direkte så snart jorda er klar. Styr unna kinakål, men asiatiske salatvekster vokser villig. Det eneste du må huske er at alle disse (untatt vanlig salat) tiltrekker seg skadeinsekter- så på med fiberduk.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWUN9e_CQU8pSsPQg6HkBeH9JVvY_mKHjiDj2lM2t0BqQM2nwinnEwGI53ksCxdf9HSODP6u59A63a_KQHB8h9sntR57R1ASPHPDDiLD5xsFA0-7DXlVJYCvR5CI6wWXYmhET83KPaMv-e/s1600/Reddik2+26+juni.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="278" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWUN9e_CQU8pSsPQg6HkBeH9JVvY_mKHjiDj2lM2t0BqQM2nwinnEwGI53ksCxdf9HSODP6u59A63a_KQHB8h9sntR57R1ASPHPDDiLD5xsFA0-7DXlVJYCvR5CI6wWXYmhET83KPaMv-e/s320/Reddik2+26+juni.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Resultat av en frøpose med reddikblanding. Sår du i månedskifte mai/juni kan du høste rett over sankthans.</td></tr>
</tbody></table>
<b>Gulrot </b>finnes i mange varianter. Generelt bør vi velge sorter med kort veksttid, dvs tidligsorter og sommersorter. Napoli er kanskje den sorten som gir best resultat, men andre sorter som Namdal og Yukon også fungerer fint. Nantes Duke er en gammel og velprøvd sort. Du kan lese mer om<a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/dyrking-av-gulrot.html" target="_blank"> dyrking av gulrot her. </a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhksAWUIT0tgwMz74rSVazKWtxAF9GOx1Qw0VHIXeHLbPIM-PEb8148s3-lnThU2qsO_6ksPtpTDMXBiq1Kf_hAq9EW1J5WimCTZtpnKkD5CelGSRnSOkW1L0dqwfz9SD_8fDcTMTD5MZKJ/s1600/IMG_0647.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhksAWUIT0tgwMz74rSVazKWtxAF9GOx1Qw0VHIXeHLbPIM-PEb8148s3-lnThU2qsO_6ksPtpTDMXBiq1Kf_hAq9EW1J5WimCTZtpnKkD5CelGSRnSOkW1L0dqwfz9SD_8fDcTMTD5MZKJ/s320/IMG_0647.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Vige eller Vigod er førstevalget for de fleste dyrkerne av <b>kålrot</b>. Dette er gode sorter som gir fine knoller med lilla topp. Svenskene vil gjerne har kålrot med grønn topp, men mange av disse sortene blir ofte for store og har ikke den kvaliteten vi forventer- så styr unna disse. Mer om<a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/dyrking-av-kalrot.html" target="_blank"> kålrotdyrking finner du her.</a><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhICbpYyCsDRlwsD0hW7zMFEkGhJhJ_CGxdNUVldTdqFwE6RyjNWEnxHQFFM-tAkJXn29fQmTfgRZXzGTC-EbYDQJ-Rmj3aalDUgMB1hMuYRoHbWk0rN4EM9R2SfUoRLtXQ9qYIz-1L4zTS/s1600/620556_353679631374985_1489477770_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhICbpYyCsDRlwsD0hW7zMFEkGhJhJ_CGxdNUVldTdqFwE6RyjNWEnxHQFFM-tAkJXn29fQmTfgRZXzGTC-EbYDQJ-Rmj3aalDUgMB1hMuYRoHbWk0rN4EM9R2SfUoRLtXQ9qYIz-1L4zTS/s320/620556_353679631374985_1489477770_o.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kålrot 'Vige', rød knutekål 'Kolibri', mainepe og grønn knutekål 'Korist'</td></tr>
</tbody></table>
For nybegynneren er <b>knutekål </b>en fantastisk vekst å starte med. Den er enkel å dyrke, tåler litt skadedyr og smaker fantastisk. Av den røde varianten er Kolibri og Blaro gode sorter og av den hvite variantene er sorten Korist god. Men også andre sorter fungerer bra med unntak for 'Superschmelz'. Dyrkes ellers på samme måte som kålrot og andre kålvekster.<br />
<br />
En annen god kålvekst for nybegynneren er <b>grønnkål og svartkål.</b> Her er ikke sortsvalget så viktig siden dette er villige og rasktvoksende vekster. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRSgysSElxbAysowVpl7niBdlEBIC-sUEQJQlI84LqOTe-f4BMaAl9Zqi5SLci42FLzYHWBi32AsoIRPgaqaOPzW_akaSzkO6NoVJD6h-CYmqHf0NjSEEaz4RrrHRCrDQEVwh1kVUmhdjs/s1600/Gr%25C3%25B8nnk%25C3%25A5l.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgL4IzegEMz-CS7Z0rJO9imhJg6Aw7qYkEDICV3Nw_QnbAI4K42PS8cTBXUg_thN2xlcp5kna52pZh0tO8WByVG2sD8u4FLW6FSDUirb-_ViuAyXDcINQlVjYmOepF-4DH2H3C6-ssybwE/s1600/Svartk%25C3%25A5l.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="288" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgL4IzegEMz-CS7Z0rJO9imhJg6Aw7qYkEDICV3Nw_QnbAI4K42PS8cTBXUg_thN2xlcp5kna52pZh0tO8WByVG2sD8u4FLW6FSDUirb-_ViuAyXDcINQlVjYmOepF-4DH2H3C6-ssybwE/s320/Svartk%25C3%25A5l.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Svartkål er en variant av vanlig grønnkål</td></tr>
</tbody></table>
<b><br /></b>
<b>Hodekål, blomkål og brokkoli</b> er nok for den viderekommende og finnes i et enormt utvalg: Velg sorter som blir betegent som tidligsorter. Husk at disse trenger forkultur og må såes i drivhus eller drivbenk 4-5 uker før utsetting. mer om sorter og <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/p/sortsvalg-og-satider-for-kalvekster.html" target="_blank">dyrking av kålvekster finner du her.</a><br />
<br />
Ikke alle sorter er like enkle å få tak i for hobbybonde, men det finnes
stor sett gode alternativer. Er du litt interessert kan det være lurt å
bestille frø fremfor å kjøpe på den lokale butikken. Du finner linker til flere frøprodusenter i margen til høyre. Du kan gjerne lese dette <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2012/05/hva-skal-jeg-sa.html" target="_blank">tidligere innlegget også.</a>Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-91740675109765839642013-04-18T01:18:00.000-07:002013-05-13T01:06:18.816-07:00Planteoppal - mye lys og lite varmeIkke alle har drivhus, og alternativet er da å drive planter inne med plantelys. De fleste som har sådd frø inn har opplevd at plantene blir lange og skranglete. Lite lys og varme rom gir ikke optimale forhold for å drive frem planter. Men med noen tilpassninger kan det går riktig bra. Her er noen gode råd:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBYcTgxABW2EimcMud4hc6gx4VH7qImfgZD8yTMIn_eJLcqrsvRkHqxFHtKlnQAr1Pd77o547RC2UJKwPqNKDFMbYMrw0HqJvqNa2V74UlVosZqYlxfFESxU3hjLspSdudcF1SxQGogPO/s1600/kompakt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="304" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKBYcTgxABW2EimcMud4hc6gx4VH7qImfgZD8yTMIn_eJLcqrsvRkHqxFHtKlnQAr1Pd77o547RC2UJKwPqNKDFMbYMrw0HqJvqNa2V74UlVosZqYlxfFESxU3hjLspSdudcF1SxQGogPO/s320/kompakt.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Lavere temperatur:<br />
18-22 grader er en optimal spiretemperatur for de fleste frøplanter. Men når spiringa er i gang bør temperaturen senkes til 15-18 grader, eller enda lavere. Sjekk spiringen morgen og kveld. Jo varmere det er der du spirer frøene, jo oftere må det følges med. Bruk blank plast til å dekke hvis ikke frøene absolutt skal ha det mørkt. Det gjør det lettere å følge med. Det er bedre at spiringen tar noen ekstra dager enn at plantene strekker seg. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbHYA5wNXQhBrvXCsp4sMK7qtukayB8WIYk1VoJe3ArrKUr4PhAfuLASJT5nZADfIUfFkDLCF0k2CRDctYa-hVrp8LKPriaV41Us-grEvxKXyERWGZyr-zLUDiuLNE3JkG5Zu2IAraLHsf/s1600/Persillespirer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="140" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbHYA5wNXQhBrvXCsp4sMK7qtukayB8WIYk1VoJe3ArrKUr4PhAfuLASJT5nZADfIUfFkDLCF0k2CRDctYa-hVrp8LKPriaV41Us-grEvxKXyERWGZyr-zLUDiuLNE3JkG5Zu2IAraLHsf/s320/Persillespirer.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Persillespirer, spirt på ca 15 grader og godt med lys.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Nok lys!<br />
Det er lyset som stopper strekningsveksten. Når planten spirer er den programert for å strekke seg etter lyset, hvis den ikke får nok lys vil den fortsette å strekke seg. Sørg for å ha ekstra lys, lys fra vinduet blir som regel ikke nok. Vanlige kaldhvite lysstoffrør gjør som regel nytten. Se <a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2013/03/plantelys.html" target="_blank">innlegget om plantelys</a> for mer råd om valg av lys.<br />
<br />
Varm natt/kald dag<br />
Ikke la det bli for kaldt om natten. Kald natt og varm dag har en tendens til å øke strekningsveksten. Varm natt og kald dag, demper strekningsveksten. Så sørg for litt oppvarming om natten og luft godt om dagen. <br />
<br />
Vanning og gjødsel<br />
Når plantene blir litt større kan vi også reduere strekningsveksten med å være gjerrige på vann og gjødsel (ikke overdriv!). Sørg for lav luftfuktighet i rommet. <br />
<br />
Husk at planter er forskjellige, noen vil har det varmere enn andre. Men untatt de eksotiske plantene og urtene klarer de fleste seg fint på lavere temperaturer enn vi tror. <br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-65405498216099593162013-03-22T06:12:00.001-07:002013-05-13T01:07:06.844-07:00DrivbenkFor planteinteresserte er som regel drivhus er den store drømmen.
Det gir mulighet til å drive frem planter som kan plantes ut senere og
mulighet til å dyrke sorter som ikke er helt tilpasset vårt klima. For oss som har drivhus blir plassen som regel for liten utover våren.<br />
<br />
Et rimelig alternativ til drivhus både
investeringsmessig og driftsmessig er en drivbenk: en treramme med gjennomskinnelig lokk (plast eller glass) og oppvarming. Uten oppvarming er det en kaldbenk, men oppvarming er greit å ha her i nord. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3XHL9Vwwez0TXJ2sRsIjrlMAlKczuJqVAeOTA1ixL5YXPBMM304lF2sim5e8l_-1ezcT-2o27z1XvoUPw_thIQ7qD6N-HnvBNQGzGXJ4xeNNb-F05ZXmx9Ywd4ntcwHV5Vr6K_9Zvz2uj/s1600/Drivbenk+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3XHL9Vwwez0TXJ2sRsIjrlMAlKczuJqVAeOTA1ixL5YXPBMM304lF2sim5e8l_-1ezcT-2o27z1XvoUPw_thIQ7qD6N-HnvBNQGzGXJ4xeNNb-F05ZXmx9Ywd4ntcwHV5Vr6K_9Zvz2uj/s320/Drivbenk+2.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
For de med ti eller flere tommeltotter er det
er mulig å kjøpe ferdige rammer som passer til en pallekarm (f.eks
Nelson, Clas Olson), men best og morsomst er å lage sin egen.<br />
Det
finnes trolig like mange løsninger for hvordan en drivbenk kan bygges
som det finnes drivbenkbyggere. Ta et lite nett søk på ord som cold
frame, drivbenk eller kaldbenk og du vil garantert finne inspirasjon. <br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitVPGgX-lAsBAY1CNJ4_7YzoER0QCoJzI8-3wXykE3vmtJ52E2zblqUlStIi0DGr6cFdqBMwtPz2mgWKhIbc2raW5gGHA1-87CHAVrG9v27PUoafjl0pWjE32ZYM4Twf944qHcvKvEsNIr/s1600/Drivbenk1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="184" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitVPGgX-lAsBAY1CNJ4_7YzoER0QCoJzI8-3wXykE3vmtJ52E2zblqUlStIi0DGr6cFdqBMwtPz2mgWKhIbc2raW5gGHA1-87CHAVrG9v27PUoafjl0pWjE32ZYM4Twf944qHcvKvEsNIr/s320/Drivbenk1.jpg" width="320" /></a></div>
Størrelse og konstruksjon er valgfritt, men her er noen tips:<br />
<ul>
<li>Bakvegg bør være høyere enn front i forholdet 1 cm pr 10 bredde: 1 m bredde=10 cm forskjell </li>
<li>Bakveggen bør være minst 45 cm fra varmekablene og opp og fronten 30 cm fra varmekabler og opp</li>
<li> Lag også gjerne plass for å isolere sidene, f.eks med 5 cm isoporplater</li>
<li>Det må være enkelt å lufte og lokket bør kunne vindsikres både lukket og åpent</li>
</ul>
Plasser drivbenken sørvendt, på et lunt og godt drenert sted. Skal du ha varmekabler bør det være nært til strøm. Det kan lønne seg å grave ned benken slik at den ligger fast og fyll gjerne opp med stein/grus som drenerer godt og kan fungere som varmekammer.<br />
<br />
Hvis du skal legge varmekabler legger du en duk og sand i bunnen hvor du legger varmekablene. Kablene bør beskyttes med en netting og et nytt lag sand over. Du kan få kjøpt ferdige kabler, eller få en elektriker til å lage deg en i passende lengde. 130- 200 W/m2 anbefales. Det er også viktig å investere i en termostat som kan regulere varmen. Jordtemperaturen bør ligge mellom 15-23 grader. <br />
<br />
Et par gode lenker til inspiriasjon, på engelsk:<br />
<ul>
<li><a href="http://extension.missouri.edu/p/g6965" target="_blank">Universitetet i Missouri</a></li>
<li><a href="http://www.finegardening.com/how-to/articles/4-ways-to-use-cold-frame.aspx" target="_blank">Fine Gardening </a>her finner du link til en fin liten instruksjonsvideo</li>
</ul>
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-15520960673242703122013-03-05T02:58:00.001-08:002020-03-21T03:06:57.254-07:00PlantelysSå langt nord som i Troms, men også andre steder i Norge er det på tide å så noen av de vekstene som trenger lengst oppalstid. Det kan være tomat, paprika, chili, purre eller blomster som trenger lang veksttid. Det er fortsatt kaldt ute og det er ingen vits i å fyre opp drivhuset for noen få såpotter. Så løsningen er å drive de første plantene frem inne under plantelys.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK3TF4xxVl16gQ-Vv6nKX45JciSHO2W3nUoh_jlHv3Re_2qd45ExNeobyvOcWPxLYmx4ju8xns7oHnva2n7buDAiVl0WFQBWPzyjvk0uyAM164eZeUthyphenhyphenqCvRSymTTw0rEA4pxDmoHO70a/s1600/IMG_0840.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK3TF4xxVl16gQ-Vv6nKX45JciSHO2W3nUoh_jlHv3Re_2qd45ExNeobyvOcWPxLYmx4ju8xns7oHnva2n7buDAiVl0WFQBWPzyjvk0uyAM164eZeUthyphenhyphenqCvRSymTTw0rEA4pxDmoHO70a/s320/IMG_0840.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg breisår purre og vårløk og prikler om senere når det er på tide å varme opp drivhuset. </td></tr>
</tbody></table>
<h4>
Hvilket plantelys skal man velge?</h4>
Det finnes mange typer plantebelysninger å få kjøpt,både dyrt og billig. Noen sverger til egne patenter, andre igjen velger vinduskarmen. Er du nybegynner er det ikke lett å velge. Derfor skal jeg gi noen råd på veien til ditt valg.<br />
<br />
Først må man vurdere behovet sitt: Hva trenger jeg lys til? Hvor stor plass skal det ta, hvor skal det stå? Har du et eget rom, eller må det så i stua? <br />
<br />
Mange av de proffe lysene som gir veldig godt lys er beregnet å dekke opp til 10 kvadratmeter med ett lys, men de produserer også endel varme. Det betyr at man må ha god ventilasjon og mulighet til annen varme om natta når lyset slåes av.<br />
<br />
Er du som meg og har behov for noen få kvadratmeter en kort tid på året er lysstoffrør eller LED-lys et godt alternativ. Uansett valg av lys, så er det noen grunnprinsipper som må følges: Vi må ha rett type lys og vi må ha nok lys. <br />
<h4>
Rett type lys </h4>
Naturlig lys består av en rekke bølgelengder, ikke alle er synlige for vårt menneskelige øye. Planter har behov for andre lysbølger enn vi mennesker. Kunstig lys består som regel av et mindre utvalg av bølgelengder. Når vi skal velge lys for plantene må vi derfor tenke på hva som passer planten og ikke oss.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixo_mHgJVZjQ-cZP38uQZEYd04eTYpTzUxVagKotHuyFcOPL_AAu2mngr4M9m_uH6T-HvPo49j42Z0UoUVZZQEQpx-obt2Fvfpm2gPBpwDmD_A135ZDCDUecaqwOhKwZTqiSXqV3ATQFME/s1600/Lys+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="198" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixo_mHgJVZjQ-cZP38uQZEYd04eTYpTzUxVagKotHuyFcOPL_AAu2mngr4M9m_uH6T-HvPo49j42Z0UoUVZZQEQpx-obt2Fvfpm2gPBpwDmD_A135ZDCDUecaqwOhKwZTqiSXqV3ATQFME/s320/Lys+1.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Disse bølgelengdene ser vi best</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTJ-RgYgPHVQivO9l1gkjhAqdftMobnZy7zRgWrsqdH7hPH9bBmaz9i-AozOm_cr17X9NnEuL3mEuEgDG4AS4WC0l5qJ3ElWQXDyqRTHpPs9Oo0rNNBEXV81DFG0fDUMx1qDzLOzr2eTcK/s1600/Lys+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="252" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTJ-RgYgPHVQivO9l1gkjhAqdftMobnZy7zRgWrsqdH7hPH9bBmaz9i-AozOm_cr17X9NnEuL3mEuEgDG4AS4WC0l5qJ3ElWQXDyqRTHpPs9Oo0rNNBEXV81DFG0fDUMx1qDzLOzr2eTcK/s320/Lys+2.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Plantene utnytter best lyset i den blå delen av lysspekteret</td></tr>
</tbody></table>
Plantene utnytter lyset i den kjølige delen av plantespektret best, belysning som er tilpasset planter har derfor ofte et blålilla skjær. Det er mulig å kjøpe lysstoffrør som er spesielt tilpasset plantebelysning, men lysstoffrør og LED-lys som har betegnelsen <b>naturlig lys</b> eller <b>kaldhvit </b>har som regel nok av de bølgelengdene vi er ute etter. De er også enklere og billigere å få tak i. Vanlige sparepærer har også et lysspekter som passer for planter, men gir som regel litt for lite lys. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpVVe19PMwaxhqNkT01J_7xlcfqr1QvUWPGi5fpxrazEQ5aXouuSjNXkonNe6zmb81goVMuUqwEEedUNVU9DxGNp70vSsburLyGpc9RG6q1Ogoklooi7zVntogxKPUp5G_TYexh3M_Fuu4/s1600/DSC_0041_a5b04a57.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpVVe19PMwaxhqNkT01J_7xlcfqr1QvUWPGi5fpxrazEQ5aXouuSjNXkonNe6zmb81goVMuUqwEEedUNVU9DxGNp70vSsburLyGpc9RG6q1Ogoklooi7zVntogxKPUp5G_TYexh3M_Fuu4/s400/DSC_0041_a5b04a57.JPG" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">LED lister fra Nelson</td></tr>
</tbody></table>
<h4>
</h4>
<h4>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPj-aS5OG8UxmS9y6hvG1kmo9qb_xfkn5RqoUPJWoc583Uq46-KSgYhlMkJPiNVXWXJHHie9U-V7c9mRkk6TpsuztEAO0jw44vmDP05n2B18DTSSi9mFm5YXkJi4Bj9-iWpeX_I3y8PTkA/s1600/IMG_1036.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPj-aS5OG8UxmS9y6hvG1kmo9qb_xfkn5RqoUPJWoc583Uq46-KSgYhlMkJPiNVXWXJHHie9U-V7c9mRkk6TpsuztEAO0jw44vmDP05n2B18DTSSi9mFm5YXkJi4Bj9-iWpeX_I3y8PTkA/s400/IMG_1036.JPG" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kaldhvite lysstoffrør og armatur fra Biltema</td></tr>
</tbody></table>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
</h4>
<h4>
Nok lys</h4>
For at plantene skal vokse godt må de ha nok lys. Vi er gjerne vant til å forholde oss til hvor mange watt et lys er på, men det sier bare hvor mye strøm de forbruker. Lysmengde måles i lumen og lux: lumen er mengden lys og lux er mengden lumen pr areal. Enklere sagt: 1 lux = 1 lumen/m2. For at et plantelys skal gi nok lys må det levere min. 5000 lux, eller 5000 lumen/m2.<br />
På de aller fleste forpakninger vil man finne opplysninger om hvor mange lumen (lm) lysrøret eller pæren gir fra seg.<br />
<br />
Eksempel: Et lysstoffrør på 36 W, kaldhvit lys, gir fra seg ca 2700 lm. To slike rør (som er 1,2 m) vil gi nok lys til 1 m2. <br />
<br />
<h4>
Varme</h4>
Alle lyskilder gir fra seg varme. Det kan derfor være en fordel å sette plantebelysningen i et rom som ikke er så varmt i utgangspunktet. De fleste plantene bør ikke ha mer enn 15-20 grader. Lysstoffrør gir ikke fra seg mer varme enn at de kan plasseres 20-30 cm fra plantene. Kraftigere lyskilder trenger lengre avstand. Sjekk gjerne med å legge et termometer under lyset. Blir det for varmt kan det være greit å sørge for litt lufting. Et system som gjør at du kan heve lyset etterhvert som plantene vokser kan være smart.<br />
<br />
<h4>
Natt</h4>
Husk at plantene også vil ha natt, de fleste er tilfreds med 6-8 timers mørke. Men pass på at temperaturen i rommet ikke synker for mye. Ha gjerne en alternativ varmekilde som sørger for at det ikke synker under 13-15 grader.Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-33586677335567622132012-11-28T04:24:00.000-08:002012-11-28T04:24:23.694-08:00Surkål og rødkålSurkål og rødkål er fast følge til ribbe og annen julemat. Den du får kjøpt i butikken er både god og billig, men den aller beste varianten lager du selv. Prøv deg frem og lag din helt egen variant med å variere smakstilsettingene. Surkål kan også brukes til mer enn ribba, hva med kryddret rødkål på skiva sammen med godt kjøttpålegg eller grov leverpostei? <br />
<br />
<b>Surkål, grunnoppskrift</b><br />
750 g hodekål <br />
2 stk eple <br />
1 ts salt <br />
2 ts karve <br />
2 ½ dl kjøttkraft <br />
2 ts eplesidereddik <br />
2 ts sukker<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-rV0_L8M6kIP85hlZzXqn1TWwNHvaRJhKOpjTv3V5uv8QaTzpvRxT96WrpmK7-wdom6brx3RFkN2gPpBjccndDZf9OjTb6UvfhCCQdHDcfG4RGOu_n5-QHGqHabe3vTxXJVpa8qjm6Ekv/s1600/Surkaal.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="130" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-rV0_L8M6kIP85hlZzXqn1TWwNHvaRJhKOpjTv3V5uv8QaTzpvRxT96WrpmK7-wdom6brx3RFkN2gPpBjccndDZf9OjTb6UvfhCCQdHDcfG4RGOu_n5-QHGqHabe3vTxXJVpa8qjm6Ekv/s320/Surkaal.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Snitt kålen fint og legg den slagvis med karve og epleskiver i en gryte, tilsett kraften. Har du ikke kraft bruker du buljong, men kutt da ned på saltet. Et annet alternativ til kraft er eplemost. Kok i minst 45 minutter med lokket på. Hvis det er mye væske: skru opp varmen og kok med lokket av på slutten. Smak til med eddik og sukker. Kunsten er å balansere smaken mellom søtt og salt.<br />
Det er lov å eksperimentere med krydringen. For en rundere smak kan du bytte ut sukker med eplegele eller honning. Aktuelle krydder kan være einebær, nellik eller allehånde. Jeg har gjerne i litt koriander og spisskummin i tillegg til karven. Til slutt har du gjerne litt av ribbefettet i surkålen hvis du liker det.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn173eleFB8qxDFGiEXVtKTtliG_OVhJoJUQGXSAFjAhraJgz4-r-8lfpZXdfvkhaX86M99-cnJvUjLiU0LHSCU3jgMRDF0t78igWg0eUEVBBvODh7olBwtxhRYvlmQ3YcrAUjo0ZD_53u/s1600/rodkal_kuttet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="231" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn173eleFB8qxDFGiEXVtKTtliG_OVhJoJUQGXSAFjAhraJgz4-r-8lfpZXdfvkhaX86M99-cnJvUjLiU0LHSCU3jgMRDF0t78igWg0eUEVBBvODh7olBwtxhRYvlmQ3YcrAUjo0ZD_53u/s320/rodkal_kuttet.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<b>Rødkål </b>lages på samme grunnoppskriften, men uten karve. Et annet knep er å ha eddik i fra starten.Da holder kålen fargen bedre. Bruk gjerne rødvinseddik i stede for eplesidereddik. Det kan hende du må tilsette litt ekstra eddik på slutten, husk å smake deg frem.<br />
Når det gjelder væsken du skal koke i kan litt av kjøttkraften erstattes med rødvin. Litt rispsgele i stede for sukker gjør også susen.<br />
I Norge har vi tradisjon for rødkålen uten krydder, men danskene putter gjerne i forskjellige krydder. Prøv med allehånde (et par korn knust), 2 lauvbærblad, 1 kanelstang og 1/2 ts spisskummin. La krydrene koke med fra starten og plukk ut kanelstang og lauvbærblad før servering. Andre krydder som kan testes er nellik og stjerneanis.<br />
<br />Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-69541441003660306392012-11-13T04:36:00.002-08:002012-11-13T04:36:49.312-08:00KålrotstappeHer i nord er det like før sola sier takk for seg og vi går inn i mørketida. God og sunn mat gir oss det vi trenger for komme gjennom mørketida. Det er mye opplagert sol i en god kålrotstappe. Kålrot er en god kilde til C-vitamin og andre antioksydanter. Server stappen til god pølser, saltkjøtt, pinnekjøtt eller bare litt stekt bacon. Du blir garantert i godt humør av dette, med litt potet i stappen trenger du ikke ekstra poteter til.<br />
<br />
<b>Kålrotstappe til 4 personer</b><br />
1 kg kålrot<br />
2 gulrøtter<br />
2 poteter<br />
vann <br />
1 dl matfløte<br />
3 ss smør <br />
salt og pepper evt. muskattnøtt<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiVEFu8Tf8ly4ljtvHBziATGdxawiz5Sh97n5kuDtNGymsGrEeurAzhhvhuQfTeQn0MwgBgj6Klhx1LDgeM10UO0IHZuqNgfJg2z_BxvfH-0QDnLFU7zvtSlGAV-q0axt28f_qC03JSeoo/s1600/k%C3%A5lrotstappe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="209" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiVEFu8Tf8ly4ljtvHBziATGdxawiz5Sh97n5kuDtNGymsGrEeurAzhhvhuQfTeQn0MwgBgj6Klhx1LDgeM10UO0IHZuqNgfJg2z_BxvfH-0QDnLFU7zvtSlGAV-q0axt28f_qC03JSeoo/s320/k%C3%A5lrotstappe.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Skrett og kutt grønnsakene i deler, kok møre i vann. Slå av
kokevannet (ta evt. vare på litt hvis du vil lage en mager variant). Ha
i smør og mos mens du sper med fløte. Bruk gjerne en stavmisker. Smak
til med salt og pepper. Litt revet muskattnøtt setter en ekstra spiss
på det hele.<br />
<br />
Gulrota gir stappen en frisk farge og litt ekstra søthet. Nord-Norsk kålrot og gulrot er som regel full av sødme og trenger ikke noe ekstra sukker. Men lagring kan gå ut over smaken, da kan du jukse med å tilsette en liten mengde sukker helt til slutt. Poteten gir en mildere smak og gir stappen en glattere konsistens.<br />
<br />
Hvis du har kokt pinnekjøtt kan du spe med litt av pinnekjøttkrafta, men pass på at det ikke blir for salt. Vil du ha det magrere bytter du ut fløte og smør med kokekrafta. Tilsett gjerne litt kyllingbuljong for en fyldigere smak.<br />
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-5700912849591878042012-10-02T04:13:00.001-07:002012-10-02T04:13:56.813-07:00Høstpløying<h3 style="text-align: center;">
</h3>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOB80K3A8sr_2aEkY4llhjyhaTCjTkd8i4jUfb4M_JBIm-XaJ9tL0gEWnEEVTefs9vxISqiNpvZn8cA5O9NBZqy7Y1i0-ly9wAn633GeZpidCShJcJmLeWETBCF8_FktybTkoHihUduEAy/s1600/Pl%C3%B8yd+%C3%A5ker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="170" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOB80K3A8sr_2aEkY4llhjyhaTCjTkd8i4jUfb4M_JBIm-XaJ9tL0gEWnEEVTefs9vxISqiNpvZn8cA5O9NBZqy7Y1i0-ly9wAn633GeZpidCShJcJmLeWETBCF8_FktybTkoHihUduEAy/s400/Pl%C3%B8yd+%C3%A5ker.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"> <h3 style="text-align: center;">
Ny åker til neste år? Da er det lurt å gjøre forberedelsene nå.</h3>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Ved dyrking av grønnsaker bør man ha et system for vekstskifte. Det kan være et fast skifte mellom ulike grønnsaksvekster, potet og belgvekster eller veksling mellom eng og grønnsaker. På den måten unngår man opphoping av sykdom, skadedyr og ugress. Legger man inn belgevekster i skiftet får man også tilført næringsstoffer og reduserer behovet for tilført gjødsel. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0Be8YGDYptnlCMOZmuWnO4ClU3tNpBO8xKL378N3uRLPFqlKV2EJ2Aza5_daLeY-c10VbSDgmbBfc7USlv3DXnn9_nDr4REWzLHydtSoOMHQkXdGb6wB-msP3W_jk1tkNfTOTK4PbWCQ5/s1600/Vekstskifte_tegning_groennsaker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0Be8YGDYptnlCMOZmuWnO4ClU3tNpBO8xKL378N3uRLPFqlKV2EJ2Aza5_daLeY-c10VbSDgmbBfc7USlv3DXnn9_nDr4REWzLHydtSoOMHQkXdGb6wB-msP3W_jk1tkNfTOTK4PbWCQ5/s1600/Vekstskifte_tegning_groennsaker.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Eksempel på vekstskifte i hagebruk</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Hvis man skal pløye eng for å dyrke grønnsaker kan det lønne seg å pløye på høsten. Mange sverger i dag til vårpløying, men her nord har høstpløying endel fordeler. Høstpløying gir mer fare for avrenning, men gir mindre jordpakking og tidligere start. Med høstpløyd åker kommer vi tidlig i gang med åkerarbeidet og kan så og plante tidligere. Har du hard og stiv leirjord er høstpløying også gunstig for jordstrukturen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicoiTJ1_qhoucF_gltKeCBmkOBz6PlXwKHR9GGkMfRAJGpPdHcaczQN_76uY27Ya7Ev6h34OGBIPsB-xmgd3Gbvd44oGgz1BLiMErUu108e1XIrxwHV8yoxpIeKzs1NigKQssADgXzzVWW/s1600/pl%C3%B8ying.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicoiTJ1_qhoucF_gltKeCBmkOBz6PlXwKHR9GGkMfRAJGpPdHcaczQN_76uY27Ya7Ev6h34OGBIPsB-xmgd3Gbvd44oGgz1BLiMErUu108e1XIrxwHV8yoxpIeKzs1NigKQssADgXzzVWW/s320/pl%C3%B8ying.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Slik ser det ut når man pløyer rett</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Pløying er en kunst og hvis du ikke behersker det godt selv kan det være greit å få noen til å gjøre det for deg. Et viktig prinsipp er at det inne må pløyes for grunt. Det gir ofte store ugressproblem og gir ikke godt grunnlag for såbeddet. 20-25 cm er anbefalt dybde. Det er også viktig at plogforen legges helt over, gress som stikker opp mellom forene vil fortsette å vokse og kan gi et ugressproblem. <br />
<br />
Her finner du en <a href="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7674973" target="_blank">video om viktigheten av god pløying</a> og hvordan det ser ut nå det pløyes rett. <br />
For den som vil lese seg opp på pløying kan jeg anbefale <a href="http://fulltekst.bibsys.no/hihm/oppdragsrapport/2009/04/opprapp04_2009.pdf">"Veien til bedre pløying" av Kjell Mangerud</a>Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-47472629314396729042012-09-12T02:39:00.000-07:002012-09-12T02:39:53.677-07:00Vinterlagring av grønnsaker<span style="font-size: large;">Hvordan skal vi ta vare på det vi har dyrket og høstet på en best mulig måte?</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtLQrfYY0MRLZ92_md2OOhphg3a7MI4bvQ4meCW2pugHbui9LWao0pXMZpwjisjacqUHoOt0fDKR5Y75tUpKJxQqqZzZU9_kANeLB2VTBiWR8pUEgUppZnCazkj1S7CYoH1dS47aGNN7Dh/s1600/IMG_0647.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhICbpYyCsDRlwsD0hW7zMFEkGhJhJ_CGxdNUVldTdqFwE6RyjNWEnxHQFFM-tAkJXn29fQmTfgRZXzGTC-EbYDQJ-Rmj3aalDUgMB1hMuYRoHbWk0rN4EM9R2SfUoRLtXQ9qYIz-1L4zTS/s1600/620556_353679631374985_1489477770_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhICbpYyCsDRlwsD0hW7zMFEkGhJhJ_CGxdNUVldTdqFwE6RyjNWEnxHQFFM-tAkJXn29fQmTfgRZXzGTC-EbYDQJ-Rmj3aalDUgMB1hMuYRoHbWk0rN4EM9R2SfUoRLtXQ9qYIz-1L4zTS/s320/620556_353679631374985_1489477770_o.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<h3>
Forutsetning for god lagring</h3>
<ul>
<li>God rengjøring av lagerrom, kasser og utstyr er viktig. </li>
<li>Høst varsomt og i tørt vær slik at grønnsakene som blir lagt inn er tørre og uskadde. </li>
<li>Rask nedkjøling etter høsting er viktig, ikke la kassene stå ute i sola.</li>
<li>Klima på lagerrommet må være tilpasset det man skal lagre.</li>
</ul>
<br />
<h3>
Høstingstidspunkt</h3>
Den beste oppbevaringsplassen for grønnsakene er i åkeren så lenge det ikke er frost. Lagringsgrønnsakene bør derfor få stå så lenge som mulig. Sein innhøsting reduserer også behovet for nedkjøling ved innlagring. Hvis det er mulig bør innhøsting skje under tørre forhold. Er det ikke mulig bør grønnsakene få renne av og tørke opp før de settes på lager. Hvis man har høstet på en varm dag så kjøl ned grønnsakene før de evt. dekkes med plast. Det forhindrer kondensdannelse som igjen kan gi råte.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLoAQL2UMe3Eivu5HsL1JQR65CyMbr1wkjxkS2AUo-oYUNlxj1vBMOY3_h0IrNjXzb6RRzsQ5Yb3ng7iRvdSJGy_tOya0Vh6mS937ES7r694B6-26mKfQoCvOwUDpU31FU_K8g4WeFMmzT/s1600/Gulr%C3%B8tter.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="247" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLoAQL2UMe3Eivu5HsL1JQR65CyMbr1wkjxkS2AUo-oYUNlxj1vBMOY3_h0IrNjXzb6RRzsQ5Yb3ng7iRvdSJGy_tOya0Vh6mS937ES7r694B6-26mKfQoCvOwUDpU31FU_K8g4WeFMmzT/s320/Gulr%C3%B8tter.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<h3>
Hva egner seg for lagring?</h3>
<div id="footer">
Potet, kålrot, gulrot og løk er klassiske vinterlagringsgrønnsaker. Høstkål, knutekål og nepe kan også lagres en stund utover høsten. Under gode forhold kan de holde seg fine lenge. Brokkoli og blomkål tåler bare kort tids lagring, men disse kan gjerne<a href="http://gronnsmak.blogspot.no/2012/08/forvelling-av-blomkal-og-brokkoli.html" target="_blank"> forvelles og fryses.</a> Purre kan gjerne skjæres opp og fryses direkte uten forvelling. Men pass på å pakke den lufttett så ikke andre frysevarer tar smak.</div>
<div id="footer">
<br /></div>
<div id="footer">
<h3>
Lagerrom</h3>
</div>
<div id="footer">
Vinterlagret bør være kjølig og ha høy luftfuktighet for best mulig lagring av de fleste grønnsakene. Før var <a href="http://www.agropub.no/id/8028" target="_blank">jordkjeller </a>vanlig på de fleste gårdene, mens i dag er kjølerom vanligst. Ulike grønnsaker har ulike preferanser og har man bare et lagerrom er det vanskelig å gi alle sorter optimale forhold. Generelt kan man si at rotgrønnsaker og kålvekster vil ha det så kjølig som mulig og med høy luftfuktighet (0-2 ºC og < 90% luftfuktighet), mens potet ønsker seg litt høyere lagringstemperatur (se under).<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQrz-9QZ64BBsQ0RGp6ysDCO2itUAK-RZlYfH05L56btoZE36Vv-MXRobQSIVlJ6-DH-pC5stwAxb97RhFZOqYNw_H8H0C7vv2ACdWOJE24JSgAYosjRRCE5nhGuMWZjHNcuof_kqWilpB/s1600/Potetkasse.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQrz-9QZ64BBsQ0RGp6ysDCO2itUAK-RZlYfH05L56btoZE36Vv-MXRobQSIVlJ6-DH-pC5stwAxb97RhFZOqYNw_H8H0C7vv2ACdWOJE24JSgAYosjRRCE5nhGuMWZjHNcuof_kqWilpB/s320/Potetkasse.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Trekasser i ulike størrelser egner seg for lagring av både potet og grønnsaker.</td></tr>
</tbody></table>
<h3>
Gulrot og kålrot</h3>
</div>
<div id="footer">
Gulrot og kålrot holder seg best i storkasser. For optimal luftfuktighet kan
det i hver kasse legges et lag av perforert plast. Et lag med sagflis eller torvmose
kan forhindre kondens. Bruk av tett plast anbefales ikke da det kan føre
til kondens, opphopning av karbondioksid og rask råtning. Med
god kontroll over temperatur og luftfuktighet er perforert plast unødvendig. Kjølelufta må være fuktig, og ca 0 ºC.<br />
</div>
<div id="footer">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtLQrfYY0MRLZ92_md2OOhphg3a7MI4bvQ4meCW2pugHbui9LWao0pXMZpwjisjacqUHoOt0fDKR5Y75tUpKJxQqqZzZU9_kANeLB2VTBiWR8pUEgUppZnCazkj1S7CYoH1dS47aGNN7Dh/s1600/IMG_0647.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhtLQrfYY0MRLZ92_md2OOhphg3a7MI4bvQ4meCW2pugHbui9LWao0pXMZpwjisjacqUHoOt0fDKR5Y75tUpKJxQqqZzZU9_kANeLB2VTBiWR8pUEgUppZnCazkj1S7CYoH1dS47aGNN7Dh/s320/IMG_0647.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<h3>
Kål</h3>
Det er kun høst og vinterkål som egner seg til lagring. Hodene bør være uten sår og sprekker og må ikke ha smakt frost. Små hoder lagrer bedre enn store. Kålhodene kan pakkes i perforerte plastsekker, men det må ikke bli for tett. Optimal lagringstemperatur er 0ºC og < 90% luftfuktighet.<br />
<div id="footer">
</div>
<h3>
Løk </h3>
Løk må tørkes etter høsting. Ved tørt fint høstvær kan den tørkes på åkeren, eller man sprer den ut på et underlag i et tørt og kjølig rom (5-10 ºC). Når den er tørr kan den lagres i nettingsekker under kjølige og tørre forhold (0-2 ºC og 75% luftfuktighet)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpiVEPBBlJ7kOFsoejcEzA0N-lYZWfUepmV_t71PWr12ZJRMxh7SZFEb9_ddpD33RrNjlNtT9lPztmj9pBVP_kokNsvsL7j-ghRqDS50p-CPNoB5UZlEp71eTtWl5fX770dsCBmjzaJdFH/s1600/Nypotet+Kjetil.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpiVEPBBlJ7kOFsoejcEzA0N-lYZWfUepmV_t71PWr12ZJRMxh7SZFEb9_ddpD33RrNjlNtT9lPztmj9pBVP_kokNsvsL7j-ghRqDS50p-CPNoB5UZlEp71eTtWl5fX770dsCBmjzaJdFH/s320/Nypotet+Kjetil.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div id="footer">
</div>
<h3>
Potet</h3>
Potet og grønnsaker skal ikke behandles likt etter høsting: Men grønnsaker skal kjøles ned så raskt som mulig må poteten få tid til å tørke (hvis det har vært fuktige høsteforhold) og danne tykkere skall etter høsting (sårheling). Potetene lagres ved ca 12 - 15 ° C i ca 14 dager. Høg relativ fuktighet (85 - 90 %) og god lufting er nødvendig for et vellykket resultat. Etter forlagringsperioden skal potetene kjøles ned i små steg slik at en når en ideell og stabil lagringstemperatur på 4 - 5 ° C i desember. Ideell luftfuktighet 90 -95 %. <br />
<div id="footer">
<br /></div>
<div id="footer">
<br /></div>
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-72796384796338506152012-08-21T01:12:00.000-07:002013-05-13T01:09:00.527-07:00Bondens marked - rett fra bondens åker til ditt fat<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Lørdag 25 august kan folk i Midt-Troms oppleve "Bondens marked" for første gang lokalt på Finnsnes torg.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGV0oGuhyphenhyphenPg6NA9Y4k4vpkVrQMJPOZg95J6gDItCi9Isk5MCMK3emNHyd3dcWDx-7up889P0BUmkDE5zU5gJxP-wyGiH7AZd6iv_MXn9M3cVXIGOkd2Ra5kUSKv4noJKP51uXFvOPZL3xJ/s1600/H%C3%B8sting.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="196" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGV0oGuhyphenhyphenPg6NA9Y4k4vpkVrQMJPOZg95J6gDItCi9Isk5MCMK3emNHyd3dcWDx-7up889P0BUmkDE5zU5gJxP-wyGiH7AZd6iv_MXn9M3cVXIGOkd2Ra5kUSKv4noJKP51uXFvOPZL3xJ/s320/H%C3%B8sting.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det er tid for lokale grønnsaker og nå kommer bonden til Finnsnes torg. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
Stadig flere forbrukere etterspør lokal mat og Bondens marked er et slikt torg der du som kunde kan kjøpe mat direkte fra produsenten. Grønns(m)ak-prosjektet har derfor i samarbeid med Bondens marked Troms tatt initiativ til å arrangere Bondens marked i Midt-Troms.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrL_7la6dqPsfOJOH2j7lbZKzRvrETqiNyHajSigu9QR7-waTLdQNXsywtgEs8X4mfeENaZmteTM43FZ21Nn7uruZEt4Q7fM9gqsvUIyhfy_5rfSjE6-WUZZT8GhdW7LjQB5QGGmuHRE7e/s1600/Brokkoli+fra+Tore+Kurt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRGSMCSboB2Jx9ouxF1oltc59-FhesKYzp4TT_ET_P7PReqXoIOKZQZ1bsRP4XNstMk72iWZ4GDo6BnPJdgtK2fqVQdI9Ci4wLTVU9BkUk4PBGko9tZUG6FJZA-2Iy12elfrO-gbmwf1tl/s1600/Blomk%C3%A5l+Kjetil.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGd9D9TnCnl8_bs9cfvcjXAOwuVBFo0DxZ04UhLPcXkPGcVcfw3qHy2FvPsH1Tlxvs_L5VMFj_8XrUPNBGfZ5FGDag_mY2Di9c3-GLV8xyi8I0dk4bo9GDH0BNr6gvUv58oo6Ln7I25bKl/s1600/BM+bilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGd9D9TnCnl8_bs9cfvcjXAOwuVBFo0DxZ04UhLPcXkPGcVcfw3qHy2FvPsH1Tlxvs_L5VMFj_8XrUPNBGfZ5FGDag_mY2Di9c3-GLV8xyi8I0dk4bo9GDH0BNr6gvUv58oo6Ln7I25bKl/s320/BM+bilde.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kanskje treffer du noen av disse på lørdag? Lokale grønnsaksprodusenter er grunnstammen i markedet.</td></tr>
</tbody></table>
På Bondens marked vil du møte matprodusenten ansikt til ansikt. Det gir
deg en unik mulighet til å få svar på hvor maten er produsert og ikke
minst hvordan den er produsert. Alle grønnsaker og bær som bys frem lørdag er f.eks produsert uten sprøytemiddel.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9irZnsToYILnHdr_QnCqR8SlxBuA7H1FbUHXGU87WLk3lWlA7_1q2H3xHUeNsy2useaqvjDV0qpKwAwOwT6nivIBvN_QreZgSeWlzrZij_zdSpgU226xAodVOWCaGQDmGgGKSSKS6UUEa/s1600/Collage+gr%C3%B8nnsaker.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9irZnsToYILnHdr_QnCqR8SlxBuA7H1FbUHXGU87WLk3lWlA7_1q2H3xHUeNsy2useaqvjDV0qpKwAwOwT6nivIBvN_QreZgSeWlzrZij_zdSpgU226xAodVOWCaGQDmGgGKSSKS6UUEa/s320/Collage+gr%C3%B8nnsaker.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Noe av det du kan finne på lørdag: romanesco (krysning mellom blomkål og brokkoli), målselvnepe, blomkål, hodekål, knutekål, kålrot og farget blomkål.</td></tr>
</tbody></table>
Hva kan du forvente å finne på Bondens marked i Midt-Troms? På det første markedet er det grønnsaker som vil stå i sentrum: nepe, kålrot, blomkål, brokkoli, knutekål. Den kalde sommeren har gjort disse grønnsakene ekstra sprø og søte. Det vil også være andre lokale matprodukter som urter, urtesalt, bær, honning og bakverk til salgs. Vi kan garantere at du finner noe spennende og godt å kjøpe. Kanskje en grønnsak som du ikke har prøvd før? Da kan du spørre om råd hvordan den skal tilberedes.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiop-1uSjF5yl9RXcs3iKEL1-uzdoTaUnlEE2Nl3O_WQG2zKLcsDsuxC_7FzTnt5qimtK47ipvuQWX5v42NZjbgjh05l7QH3pSyxccoOiATGTYEhT_v2rVje4NbEplmBynI_GdB8Bxk-oM/s1600/bier02.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiop-1uSjF5yl9RXcs3iKEL1-uzdoTaUnlEE2Nl3O_WQG2zKLcsDsuxC_7FzTnt5qimtK47ipvuQWX5v42NZjbgjh05l7QH3pSyxccoOiATGTYEhT_v2rVje4NbEplmBynI_GdB8Bxk-oM/s320/bier02.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lokal honning blir også å få kjøpt.</td></tr>
</tbody></table>
Velkommen til en trivelig handel!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfq2tZfnvFNRLGlcT6g9AMV4zD1Y8VUnMsqDQ7aL3PiFQsaOIUu6ac0jgVdIC6p9SBgh13OyBLo0hfsECdG1gnxj93A7_tPy9rFJyBaF5kl4slP7CFwmjGfBdhfj2enPH8kpvsAdK89alq/s1600/BM_logo_TROMS_svart.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="248" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfq2tZfnvFNRLGlcT6g9AMV4zD1Y8VUnMsqDQ7aL3PiFQsaOIUu6ac0jgVdIC6p9SBgh13OyBLo0hfsECdG1gnxj93A7_tPy9rFJyBaF5kl4slP7CFwmjGfBdhfj2enPH8kpvsAdK89alq/s320/BM_logo_TROMS_svart.png" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzJCjwcPjWo_eAl13oO-56LaWVpDKf-Ng7IVNIS4mcVgVaKR8gr3fs_S9GJtinmO8xjs3eFKou_tAH8dcpttWznEOts5INdZNcmsVrk1EpxLosfaELpQ1NYSbDBf2_2aI7Oa443XD_VO8/s1600/Marked+2010-1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2174466456527211217.post-55982088822780908082012-08-14T01:25:00.001-07:002012-08-14T01:25:28.624-07:00Knutekål - åkeren sukkertøyKnutekålen er en vinner hos alle som smaker den. Mild, sprø og saftig på smak. Den sammenlignes ofte med nepe eller kålrot, men er mye saftigere og mildere i smaken en disse. Ernæringsmessig er den også en vinner, her er det kun 3% karbohydrater og hele 91% vann. Så selv om smaken er søtlig så er dette en vinner hos de som vil ha lite karbohydrater. Med kun 23 kcal pr 100 g er den et funn for den som vil holde den slanke linje. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyjGmOtysu4SaBZPd_lNOgb9g6doCYezQFElAxfJUWrBClkPyB55bSDsxO_MYQvo-ODMruPcHBMqZRpM6ks2D6MWylEuRF11YwX7swxbOFl5WrVli51PjStFrynSyDduuAtE94YAVBvYh1/s1600/Knutek%C3%A5l+og+k%C3%A5lrot+fra+Tore+Kurt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="268" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyjGmOtysu4SaBZPd_lNOgb9g6doCYezQFElAxfJUWrBClkPyB55bSDsxO_MYQvo-ODMruPcHBMqZRpM6ks2D6MWylEuRF11YwX7swxbOFl5WrVli51PjStFrynSyDduuAtE94YAVBvYh1/s320/Knutek%C3%A5l+og+k%C3%A5lrot+fra+Tore+Kurt.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To slekninger: knutekål og kålrot</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Knutekål kommer i en hvit og en rød variant, forskjellen er hovedsaklig utenpå, inni er begge variantene hvite. De erfarne knutekålspiserene foretrekker gjerne den hvite og synes den er best på smak og saftigst. Mens mange foretrekker den røde nettopp fordi den er rød og lekker på fargen. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpY9PFiVWIbSk_ABPDKnnfvNhdRgl25otZLurQe60wn15eV4OeCA7J6bqhPTI_X_jML6CijKSZjkGUpJNR7B4tPzl9EyGCg3EbcpEoUJM5S-PogEq2Qj2atcawB-BolhjTX9ySP9LZzA2w/s1600/Knutek%C3%A5l.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="308" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpY9PFiVWIbSk_ABPDKnnfvNhdRgl25otZLurQe60wn15eV4OeCA7J6bqhPTI_X_jML6CijKSZjkGUpJNR7B4tPzl9EyGCg3EbcpEoUJM5S-PogEq2Qj2atcawB-BolhjTX9ySP9LZzA2w/s320/Knutek%C3%A5l.jpg" width="320" /> </a></td><td style="text-align: center;"></td><td style="text-align: center;"></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Rødknutekål</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Knutekål gjør seg best rå eller lett varmebehandlet slik at den beholder sprøheten. Den er deilig å knaske rå som den er, eller med en dip til kveldskosen. Til middag kan man kutte den i staver og gi den en rask tur i woken sammen med andre grønnsaker som gulrot, purre og blomkål.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuuDzw1GxzByiMc0QAu3IfczPQdBdSYxHZs6Qg4TGTsaRbADb__L7VIzmPzxBuSYveGyGi2HiqImJUBOVu9u1M7W31lVkVvDgZFi-KJyQ8ST8v2ZJFocKB4IQpUDvg7hRv5xNRzuO_CaP_/s1600/620556_353679631374985_1489477770_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuuDzw1GxzByiMc0QAu3IfczPQdBdSYxHZs6Qg4TGTsaRbADb__L7VIzmPzxBuSYveGyGi2HiqImJUBOVu9u1M7W31lVkVvDgZFi-KJyQ8ST8v2ZJFocKB4IQpUDvg7hRv5xNRzuO_CaP_/s320/620556_353679631374985_1489477770_o.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Knutekål sammen med slektningene kålrot (til venstre) og mainepe (i midten)</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Stappe av knutekål er også godt: Kok knutekålen sammen med litt blomkål (eller andre kålvekster) og en hvitløksbåt. Slå av kokevannet, mos og tilsett litt kokt melk og smeltet smør. Smak til med salt og pepper, evt. litt muskat. For de som vil styre unna poteter er dette en god erstatning for potetstappe. Inger Ahttp://www.blogger.com/profile/03979683936393084759noreply@blogger.com1