Google+ Followers

Sortsvalg og såtider for kålvekster

De fleste kålsorter krever forkultur i drivhus før plantene settes ut. Det er stort sett bare nepe og reddik som sås direkte i Nord-Norge.  Knutekål og kålrot kan såes direkte, men avlingen blir både sikrere og bedre med oppal av planter i veksthus.  De ulike kålslagene har noe ulike krav til oppal, men veldig mye er likt. Hodekål og brokkoli er mer temperaturtolerant enn blomkål og har lavere krav til temperaturstyring under oppalet. Om man følger anbefalingene for blomkål, bør det gå fint også for de andre slagene.

Såtid og oppal
Oppalstida for blomkål bør ikke være mer enn ca 4-5 uker, for de andre sortene kan den være lengre.  Det gjelder spesielt seine sorter som krever lang veksttid.  Såtid er i perioden 15 april-15 mai avhengig av utplantingstid.  Normalt kan man plante ut fra 2-3 juni i kyststrøkene i Midt-Troms.  På innlandet bør man vente til etter 10 juni med utplanting og man forsinker da såtidspunktet tilsvarende. 

For å lykkes er god temperaturstyring under oppalet viktig. Anbefalte temperaturer (middeltemperatur i døgnet) under spiring er 18-20 °C.
Etter spiring senkes temperaturen med 2-3 °C i ca ei uke for å hindre strekking.
Resten av oppalstida: 15-22 °C, kål og kålrot tåler noe lavere temperaturer enn blomkål og brokkoli.

Spesielt for blomkål og brokkoli
For brokkoli bør temperaturen ikke være under 13 °C, siden det kan føre til ødelegging av toppvekstpunktet. Det kan gi sterk forgreining nederst på planta. Spesielt er sorten ’Marathon’ utsatt.

Blomkål må ha en viss «kuldeimpuls» for å lage hodeknopp. Hos tidlige sorter inntrer dette stadiet når planta har utvikla 4-6 blad over 2 cm, som regel 4-5 uker etter såing. En for lang oppalstid i et varmt drivhus kan derfor gi dårlig avling.  Det sikreste for avlinga er å plante ut små planter som ikke har dannet hodeknapp (ca 4 blad). Ved utplanting på denne tiden sikres hodedanningen.  Seine sorter må ha 7-9 blad før de kan bli kuldepåvirka. Det betyr at seine sorter kan ha lengre oppalstid.

Planter av rød spisskål under oppal
Før utplanting
Plantene herdes ved å redusere næringstilgangen på slutten av oppalet, og ved å sette opp alle dører og luker, natt og dag, - så sant det ikke er kuldegrader. - ca to dager før planting. Før planting må plantene fuktes godt, og helst med gjødselvann. Det vil lette etableringen på friland. Plantene må holdes saftspente hele tiden under utplanting. Toppen av planteklumpen kan f.eks dekkes med jord slik at en ikke får uttørking.

Sortsvalg
Grunnlaget for et godt resultat ligger i valg av sorter som er tilpasset klimaforholdene vi skal dyrke under. Dessverre er mye av det som tilbys på hagesenter og i butikker i Norge ikke tilpasset vårt nord-norske klima. Da hjelper det ikke at man gjør alt riktig, resultatet kan fort bli dårlig eller middelmådig. De sortene som nevnes her er enten sorter vi har prøvd ut i prosjektet eller er anbefalinger fra andre med erfaring fra dyrking i Nord-Norge. De fleste sortene kan kjøpes fra frøfirma som leverer til yrkesdyrkere (LOG og Norgro). For å handle fra disse kreves et registrert firma (gård) eller organisasjon. Porsjonene er ofte store (>2500 frø). For de som vil ha planter til kjøkkenhagen finnes det mindre porsjoner av noen sorter tilgjengelig fra andre firma. Svenske frøfirma har ofte et godt utvalg av sorter som også passer for norske forhold. Impecta, Lindbloms frø og Runåbergs frøer er tre svenske frøfirma med godt utvalg også av økologiske frø. Å importere frø er problemfritt, og kan gjøres av en amatør, så lenge du holder deg under 50 frøposer. Holder du deg under 200 kroner (eksl mva), så slipper du moms og fortolling.

Når du skal velge en ny og ukjent sort så sjekk om det gis opplysning om vekstdøgn eller om sorten regnes som tidlig eller sen. Som regel bør vi se bort fra sene sorter på grunn av vår korte sommer.

Kålrot: Hovedsortene er 'Vige' og 'Vigod'.  Les mer om dyrking av kålrot her.

Knutekål: Hovedsorter er 'Kolibri' som er rød og 'Korist' som er lys grønn. 'Kolibri' har lettere for å bli trevlete enn 'Korist' når den blir stor.  Knutekål bør ikke gjødsles for hard.   'Superschmelz' som er en hvit kjempesort anbefales ikke.

Blomkål: I Nord-Norge er det en fordel å satse på tidlige til middels tidlige sorter (55-75 vekstdøgn) av blomkål.   I prosjektet har vi benyttet sortene 'Mayflower' (57-60 vekstdøgn) og 'Fremont' (65–70 vekstdøgn). Andre sorter som kan anbefales er 'Opaal', 'Early Snowball' og 'Snowball'.  kan være et alternativ og For kjøkkenhagen kan Det finnes også blomkål med andre farger: 'Grafitti' er lilla (70-75 vekstdøgn), 'Emeraud' er grønn og 'Sunset' som er gul/orange sort har fungert bra, men som ikke gir like stor avling som de hvite sortene.
Gul og hvit blomkål sammen med romanesco/brokkolo

Brokkoli: 'Marathon' er en hovedsort i brokkoli. Sorten har store, tunge sentralhoder og er middels sen i utvikling.  Erfaring fra flere dyrkere i prosjektet er at hodene kan bli noe ujevne.  'Ironman' er svært lik Marathon, men gir penere hoder med god størrelse og fine knopper. 'Green Magic' og 'Lord' er sorter som også kan anbefales.

Brokkolo/ Romanesco er en kryssning av blomkål og broccoli med grønne "taggete" hoder. Sorten 'Veronika' er en god sort.  Den kan med fordel gis noe lengre oppal enn vanlig blomkål (5-6 uker), men dyrkes ellers som blomkål. 

Hodekål: Finnes i et utall av varianter, generelt kan vi dele de i tidlige (sommerkål), middel tidlige (høstkål) og sene (vinterkål).  For dyrking i Nord-Norge er det de tidlige og de middels tidlige som anbefales.  Vinterkål blir gjerne for sen og gir små hoder og dårlig avling.
'Jetma' er et godt valg for tidlig dyrking (ca 55 vekstdøgn), i kjøkkenhagen er 'Early Ditmarsh' (Impecta) et godt alternativ.  For fårikålsesongen anbefales 'Castello' som er en tidlig høstkål (80-90 vekstdøgn).  Sorten har en fin konsumstørrelse ved 30 cm og har faste, runde hoder som er sterk mot sprekking. Egner seg for korttidslagring (Sorten føres av Lindbloms)

Savoykål


Hodekål er ikke bare runde, slette hoder.  For de som ønsker seg noe utenom det vanlige kan savoykål anbefales.  Det er en fransk kåltype med krøllete blader.  'Vertus 2','Clarissa' og 'Alcosa' er sorter som kan anbefales.  'Alcosa' er minisort, med små hoder.  Savoykål egner seg dårlig til lagring.  Spisskål er heller ikke særlig lagringsdyktig, og minner mye om sommerkål.  'Duchy' er ikke av de tidligste sortene, men tåler til gjengjeld litt lagring.  Det gjør også 'Kalibos' som er en rød spisskål.  Sorten er nokså sen og krever god gjødsling (Impecta).

Grønn og rød grønnkål
Grønnkål: Ikke all kål danner hode eller rot, hos grønnkål er det bladene som høstes. 'Darkibor' og 'Redbor' er henholdsvis en grønn og rød grønnkålsort som kan anbefales.  'Nero de Toscana' er en mørkegrønn grønnkålsort som også kalles svartkål eller palmekål.  Dyrkes som vanlig kål og er ikke spesielt næringskrevende. 

Asiatiske kålvekster: For de som ønsker seg noe riktig eksotisk i åkeren er asiatiske kålvekster noe å prøve seg på.  Pak Choi og Mizuna er eksempler på asiatiske kålvekster som godt kan dyrkes her.  De har kort veksttid, men går også lett i stokk.  For et best mulig resultat bør man vente med både oppal og utplanting i forhold til andre kålvekster.  Så tidligst 10 mai og plant gjerne ut rundt sankthans. Det er lite sortserfaring, så her må man bare prøve seg frem.  Gi gjerne tilbakemelding på erfaringene.


Pak Choi dyrket i Sørreisa
Gjødsling
Kålvekster har svært ulikt næringsbehov.  Det som er felles for alle kålvekster er at de er borkrevende.  Hvis man ikke vet positivt at åkeren man bruker har tilstrekkelig med bor, bør man tilføre ekstra bor.  Bor kan tilføres med Solubor (20,5 % B), Bortrac (11 % B) eller borholdig kalksalpeter (Nitra Bor = 0,3 % B). En bør gi 200-400 gram bor/daa til kålrot, 100-150 gram/ daa er nok for øvrige kålvekster.   Bormangel vil vise seg som vatersott i kålrot eller hule stengler i hodekål.
Hodekål, blomkål og brokkoli er meste næringskrevende og trenger 20-30 kg N/daa, 3-4 kg P/daa og 16-23 kg K/daa.  Nepe og knutekål trenger ikke mer som 9-12 kg N/daa, 3-4 kg P/daa og 10-12 kg K/daa.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar