Savoykål

Savoykål er en kålvariant oppdaget i Savoie-distriktet i Frankrike. Den er mørkegrønn i fargen med gul overgang i bladene. Kålen har store, krusete kålblader som vender utover og omkranser selve kålhodet. Hodet er fast og sprøtt, men noe mindre tettpakket enn hos hvitkål. Fargen skal være mørk grønn med tykke gulhvite bladnerver. Savoykål har en mild og fin kålsmak og mange anvendelsesmuligheter. Savoykål kan stort sett brukes til det samme som annen hvit kål, men her er noen gode alternativer: 

Savoykålen ser utrolig dekorativ ut med sine krusete blader.

Den kan også kuttes i kløfter og smørdampes eller brukes til kålruletter.
Eller hva med kremet savoykål, deilig til grillede pølser.
Savoykål er fin å bruke kuttet til råkost, eller sammen med annen kål i en "Coleslaw", dette er perfekt tilbehør til stekt fisk eller fiskekaker:

300 g kål (kombiner gjerne savoykål og rød spisskål)
1 stk gulrot
1 stk grønt, syrlig eple
1 liten purre
2 ss Bostonagurk (eller finhakket sylteagurk)
0,5 dl majones
0,5 dl crème fraîche
1 ts fransk sennep
1 ss sitronsaft
salt og pepper

Rens grønnsakene og finsnitt kålen. Gulrot og eple rives på rivjern
Bland majones sammen med creme fraiche, sitronsaft, sennep, sylteagurker, salt og pepper.
Ha sausen i de finsnittede grønnsakene og bland godt.

Grønnkål

Grønnkål er blant de grønnsaker vi dyrket tidligst her i Norden, men kanskje ikke den som er mest kjent i dag.  Grønnkål er rik på vitaminer og mineraler og er noe av det sunneste du kan spise.  De fleste sorter kan dyrkes her nord og tåler å stå utover høsten selv etter at frosten har satt inn.  Hvis du klarer å berge den fra elgen kan du høste langt utover høsten.

Mange sorter
Grønnkål danner ikke noe fast hode, men har stilker med blader på. Disse kan høstes etterhvert og en plante kan derfor høstes over tid. Plukk de nederste og eldste bladene soå vil det fortsette å komme nye blader etterhvert.
De vanligste grønnkålsortene sortene har grønne krusete blader med kraftig kålsmak. Denne finnes også i røde varianter. Grønnkål er lite kravstor og lettdyrket. Den er motstandsdyktig mot skadedyr og kan godt dyrkes i blomsterbedet hvis du bor i et område med lite skadedyr. Men kålmøll og kålsommerfugl kan gjøre stor skade og gjøre bladene uspiselige. Dekking med fiberduk anbefales derfor.

Tradisjonell krusete grønnkål i grønn og rød utgave, dyrket på Sør-Senja 2008.

Svartkål eller palmekål som den også kalles er også en variant av grønnkål som vi fint kan dyrke her i Troms.  I stede for å kruse seg, ruller palmekålbladene seg innover slik at bladene nesten blir som små pølser.

Svartkålen 'Nero de Toscana', en gammel grønnkålvariant fra Italia

Bruk av grønnkål
Vanlig grønnkål er ganske kraftig både i smak og tekstur, den passer derfor best i suppe eller stuing, enten fint snittet eller most med hurtigmikser: Grønnkålsuppe er en riktig smaksfull vitaminbombe, oppskrift finner du på Min mat .  Det er neste like raskt som posesuppe og 100 ganger bedre. Grønnkålstuing får du med med å hakke litt lettkokt (10 min) grønnkål i en hvit saus.

Palmekålen som er mer delikat i bladene kan tilberedes som spinat. Vask den, skjær bort de tykke delene av stilkene, strimlet bladene og stekte de i litt olje/smør blanding. Resultatet kan med fordel puttes i en pai, brukes i omelett eller serveres som tilbehør til middagen. 

Eksotiske grønnsaker.

Mizuna i fra Brit's hage i Bardu

Etterhvert som det vokser til i åkrene i Midt-Troms er det noen som lurer på hva enkelte ting er og hva raritetene kan brukes til.  Derfor starter jeg med en presentasjon av to asiatiske kålslag: Pak Choi og Mizuna (japansk sennep):

Pak Choi minner litt om kinakål i vekst og smak - alt kan spises, bare roten skjæres bort.

Dette er to slektninger som tilhører kålfamilien og som også er i slekt med f.eks den italienske rucculaen som etterhvert er blitt populær og som vi også kan dyrke her.  Felles for alle disse er at de er utsatt for angrep av kålflue og kålmøll på samme vis som andre kålvekster.  Så om du vil dyrke disse slagene er en fiberduk som dekker plantene å anbefale.

Men hva gjør man når man står der med en stor grønn plante? Hvordan kan man bruke den?
Vel først og fremst begge slag kan utmerket spises som salat.  Selv om stilkene er ganske kraftige særlig hos Pak Choi så er de sprø og saftige i smaken.  Mizuna er litt skarpere i smaken enn Pak Choi, men fortsatt mild og god. Så vask de, hakk de opp og sleng de i salaten.

Er du glad i woket mat er det utmerket å bruke disse kålene .  En eller to minutter på sterk varme i wok eller stekepanne er nok.  For de mer tradisjonelle kan smørdampet Pak Choi anbefales.  Kjapt og nydelig til det meste av sommermat.  Stilkene trenger litt lengre tid så de bør i gryta først.

Er du interessert i flere muligheter er nettet fullt av oppskrifter- gjør et søk på Pak Choi eller Mizuna så er jeg sikker på du finner noe spennende.

Fare for gulrotflue i Midt-Troms

Skader fra gulrotflue.

Gulrotfluen svermer i Midt-Troms fra starten av juli og utover sommeren, trolig helt frem til September.  VIPS viser nå varslerstatus rød (infeksjonsfare) på Sortlant og gul (mulig infeksjonsfare)  i Målselv og Tromsø. 

Gulrotflue er en ganske svak flyver, den flyr ofte ikke lenger enn cirka 400 m. Den flyr helst om ettermiddagen (helst ved 12-18˚C og vindstille, ikke ved temperaturer under 7 eller over 25 ˚C). En kjølig morgen eller kveld er derfor det perfekte tidspunkt om du skal ta av fiberduken for å luke ugress.

En metode for å følge med om det er fare på gang er å sette opp limfeller for å følge angrep.  Da kan man forsikre seg om at faren for angrep er minimal før duken tas av.

Les mer om gulrotdyrking og gulrotflue her og her.

Gulrotfluer fanget på limfelle

I Nord-Norge er gulrotflue (Psila rosae) den største skadegjøreren på gulrot.  Flua overvintrer som puppe eller stor larve i jorda. Den voksne flua har en 6-8 mm lang svart kropp med rødbrunt hode og gule ben.  Hunnen legger cirka 40 egg, 2-3 egg på hver plante. Egg er 0,6-0,7 mm avlange, hvite og legges i jorda, ved rothalsen av gulrota. Eggene klekker etter 7-14 dager. Larven er lys, 8-10 mm lang, har ikke hode og ben. Nyklekte larver kryper ned i jorda og spiser på hårrøtter, når larvene blir større spiser de på hovedrøtter også. Larvene lever cirka 6 uker, deretter forpupper de seg for å overvintre. Puppene kan ligge opptil 2 år før de klekker.