mandag 28. februar 2011

Insektsduk

Kålflue og gulrotflue kan ødelegge en hel avling hvis de får slippe til.  Det er ikke alle områder i Troms som er like utsatt for disse skadegjørerne, men når de først har slått til og skaden er gjort er det lite å gjøre.  For de som ikke kan eller vil bruke sprøytemiddel er det bare en mulighet som gjenstår:  dekke åkeren med en vekstduk som holder insektene ute.

Eksempel på insektsduker: Agrocover, Wondermesh og fiberduk

I tillegg til å holde kål- og gulrotflue ute gir duken en viss klimaeffekt.  Det vil si at det blir litt varmere under duken enn utenfor.  Ikke alle typer duk gir like god klimaeffekt, men litt virkning er det for de fleste. 
Det finnes to-tre hovedtyper av vekstduker:  

Fiberduk – den mest kjente typen duk, består av polypropylenfibre som er smeltet sammen. Duken slipper gjennom vann og luft men er tett nok til å stoppe insekter.  Denne typen duk finnes i ulike tykkelser, bredder og forhandles under produktnavn som Agryl, Noragryl, Agrifleece, Lutrasil.
Fiberduk er ikke så holdbar og holder i 1-2 sesonger, men er billig i innkjøp. Fiberduken har en god klimaeffekt og det blir også høy luftfuktighet under duken. 

Flere typer duk består av vevd plastnetting.  Disse duktypene slipper inn mer lys og gir ikke gir den samme drivhuseffekten som fiberduk.  Dukene er effektive mot gulrot- og kålflue, men er ikke effektive mot kålmøll.  Det finnes to typer Agrocover eller Wondermesh.  I forhold til fiberduk er disse stivere og vanskeligere å jobbe med, men har lengre levetid (3-10 år).  Agrocover er noe lettere og rakner ikke så lett, men har noe kortere levetid enn Wondermesh.


mandag 21. februar 2011

Ugressbekjempelse

Ugress er en utfordring når man skal drive med grønnsaksproduksjon.  Ugress er i grunnen alle andre planter enn de du ønsker skal vokse i åkeren din.  Så hvilke arter som defineres som ugress kan variere.  Men noen er mer vanlige enn andre:
Vanligvis deler mann ugress opp i tre kategorier: ettårige, toårige og flerårige.  Ettårige planter etablerer seg, blomstrer og setter frø i løpet av en sesong.  To-årige planter etablerer seg første året og blomstrer og setter frø året etter, mens flerårig planter kan leve og blomstre år etter år.

Vassarve, meldestokk og linbendel er alle ettårige ugress som er vanlig å finne.

Engsoleie og kveke, to flerårige planter man ikke ønsker i grønnsaksåkeren


De fleste som er vokst opp med kjøkkenhage kjenner grunnprisnippet for handluking, men det finnes endel  redskap til å hjelpe seg med, både for de med liten og stor åker.  Svenske Landbruksverket har laget en fin oversikt som kan lastes ned her: Teknikk for småskala produksjon. Den omhandler ikke bare ugressbekjempelse, og gir en god oversikt over det meste av utstyrstyper for småskalaproduksjon.
For de som foretrekker en kortere og norsk tekst kan jeg anbefale denne linken fra Sør-Troms Forsøksring:
Presentasjon av redskaper for mekanisk bekjemping av ugress.

På You tube finner man videoer med det meste, også ugressbekjempelse:  Denne videoen demonstrerer flere teknikker som flamming, bruk av pendelhakke, hjulhakke og Weed master.  Videoen er fra et amerikansk forskningsprosjekt og viser bla en litt uhøytidelig konkurranse mellom ulike handredskaper.  Selv om denne videoen viser handredskaper, er prinsippet for større og maskinmonteret redskaper omtrent de samme.

For de som lurer på hvor man kan få kjøpt noen av disse redskapene så kan jeg anbefale sidene til  Weed master. som er finsk.  En svensk forhandler: Svearedskap har en enkel hjulhakke og div handredskap.  Tilslutt en norsk forhandler for hjulhakke og pendelhakke.

torsdag 17. februar 2011

Gøy på landet!

Etter en ganske trist sesong for Tromsbonden i 2010 har Sørreisa kommune og Landbruksforumet i Midt-Troms bestemt seg for å prøve å sette mot i de som driver jordbruk.  Målet er å gi litt faglig påfyll og samtidig spre oppmuntring og humør.  For å gjøre det har de invitert humørbonden Geir Styve.  Han skal inspirere oss til å se mulighetene på egen gård og har fokus på humør og framtidstro.  I tillegg til å dyrke humør er Geir Styve sauebonde og drar landet rundt med foredrag om oppmuntring og utfordring om å tenke nytt.  Humor er en viktig ingrediens i foredragene, men det er imidlertid blodig alvor bak humoren.  Bland annet er han kjent for å mane til jakt på bygdedyret.
Humørbonde Geir Styve
Seminaret holdes 17. mars i Sørreisa kulturhus og alle gårdbrukere i Midt-Troms og andre som jobber for
ei positiv utvikling i landbruket er invitert.  Seminaret går fra 11:30 - 15:00 og 
markerer oppstarten på prosjektet "Humør og kompetanseheving i landbruket" som er støttet av Fylkesmannen i Troms. 


Påmelding skjer til Kirsti Kleppe på e - post eller telefon 77 87 52 41/ 99 20 49 41 innen 7. mars.
Kursavgift kr 200.- og betales til Sørreisa kommunes konto nr 4705 02 0014717

tirsdag 8. februar 2011

Målselvnepe

Målselvnepe er en ekte Nord-Norsk delikatesse og det er mulig å spore dyrking av Målselvnepe så lagt tilbake som til 1800-tallet. Man antar at det er nepefrø som ble innført  via pomorhandelen med Russland som er utgangspunktet for den nepa vi kjenner i dag.  Men det har nok skjedd endel endringer på veien.  Den opprinnelige nepa var nok gul, men mange neper hadde rødblå flekker. Gjennom utvalg av bare gule, sirkelrunde neper med uthulet rotfeste til videre frøavl, fikk Målselvnepa sitt nåværende utseende. Siden nepa ble mye dyrket i Målselv og fordi bønder i andre deler av Nord-Norge fikk frø herfra, fikk nepa etter hvert navnet Målselvnepe.
Nepe dyrket på Sør-Senja.  Foto: U Neumann
I dag eies sorten av Senja videregående skole (tidligere landbruksskole) på Gibostad, som har frøavlet sorten siden 1920-tallet. Det dyrkes frønepe hvert år, og ved behov sendes basisfrø til frøavlere sør i landet, som igjen forsyner frøfirma med frø. For tiden er det frøfirmaet Agrokonsult som er ansvarlig for oppformeringen av frø av Målselvnepe.

Historien og kvaliteten til Målselvnepa er faktisk så spesiell at den nå er tatt opp i Smakens Ark. Det er Slow Foods internasjonale register over tradisjonsrike, men etter hvert lite brukte matprodukter med høy kvalitet og lokal produksjon.  Andre norske grønnsaker vi finner der er Jærerter og Vossakvann.
 
En delikatesse
Alle som er oppvokst med litt hagebruk i Nord-Norge kjenner nok Målselvnepa og ser på den som en delikatesse.  Nepa er gul og har en sterk og god smak. Det meste av nepe som dyrkes og omsettes spises nok rå som snaks.  Det er ikke uten grunn av den gule nepa går under betegnelsen "Nordnorsk eple". Men det er ingenting i veien for å bruke Målselvnepe i middagslaging, f.eks. til kjøttsuppe, lapskaus eller kanskje nepestuing. Den er også god til moderne retter, som for eksempel wok.  Bruk den da gjerne sammen med andre tidlige rotgrønnsaker som knutekål og små gulrøtter.

Målselvnepa har karakteristisk form og farge.

Dyrking av Målselvnepe
Målselvnepe dyrkes direkte på friland. Målselvnepe er en relativt nøysom vekst, men utfordringer er knyttet til ugrasbekjempelse, angrep av kålflue og relativt stort tidsforbruk til høsting som foregår manuelt. Målselvnepe er i motsetning til andre nepesorter sterk mot stokkrenning, dvs den går ikke i blomst før høsting, selv når den dyrkes i områder med lang dag og midnattssol.


På Hegstad gård i Målselv (rett i nærheten av der den første frøavlen av Målselvnepe foregikk) blir det i dag fortsatt dyrket Målselvnepe. Også på Grytøy utenfor Harstad og i Tromsø-regionen dyrkes det noe Målselvnepe beregnet for torvsalg.  Men det meldes at etterspørselen er større enn det som produseres. 



Les mer om Målselvenepa her hos Skog og landskapLandbruk Nordforskning.no og Norsk Landbruksrådgivning, to artikkler om målselvnepe finner du  her og her  eller søk på *Målselvnepe' på www.google.no 

onsdag 2. februar 2011

Jordkultur

Tema på første kurssamling var jordtyper, grøfting og plantenæringsstoffer.  Det er ganske store og omfangende temaer å gå gjennom i løpet av fire timer.  For de som deltar på kurset blir det sendt ut forelesningsnotater pr. mail.  Men for de som har lyst å fordype seg litt mer i noen av temaene skal jeg gi tips om noen kjekke nettsteder og artikler hvor dere kan finne mer informasjon.  Linkene finner dere i teksten under.

En oversikt over ulike jordtyper og hvordan du kan teste om jordprøven din består av sand, silt eller leire finner du her hos skog og landskap.

Grovforskolen til Norsk Landbruksveiledning har en flott artikkel som går nærmere inn på næringsstoffer, gjødsling og kalking. Grovforskolen  har også mange andre relevante artikler, blant annet en om drenering som kan være relevant.

For de som enda føler for mer fagstoff kan jeg anbefale denne siden hos Agropub.  Der vil du finne flere linker til stoff som er relevant i forhold til jordkultur, jordbearbeiding og jordpakking.