fredag 29. oktober 2010

Stor underproduksjon av grønnsaker i Troms

I følge Opplysningskontoret for frukt og grønt spiser vi i Norge ca 44 kg grønnsaker pr person hvert år.  Hvis vi overfører det til Troms som har 156 000 innbyggere betyr det at vi hvert år setter til livs mellom 6000 og 7000 tonn grønnsaker i Troms fylke!  Det er bortimot 300 trailere fullastet med grønnsaker.

Dessverre produserer vi bare en brøkdel av dette selv.  Mer enn 5000 tonn av de grønnsakene vi spiser i Troms "importeres" fra andre deler av landet eller utlandet.  Bare 202 dekar landbruksjord er i bruk til grønnsaksproduksjon i Troms.  Potensialet er mye større både i form av egnede arealer og marked for produktene.

Nå er det ikke alle grønnsakslag som egner seg for produksjon her oppe nord for polarsirkelen vil du innvende!  Nei kanskje ikke, men ca en tredjedel av grønnsakene vi spiser er faktisk gulrot, kålrot og ulike kålslag.  Disse sortene trives veldig godt i et kjølig klima og blir både bedre og sunnere av å vokse sakte.  Trenden er at folk gjerne vil spise sunnere, friskere og mer lokalprodusert mat.  Hva er da mer selvfølgelig å spise enn lokalproduserte grønnsaker?

Dette er noe av bakgrunnen for at vi ønsker at flere skal satse på grønnsaksdyrking i Troms og Midt-Troms spesielt.  Mulighetene er der for de som tør satse tid og krefter på grønnsaksproduksjon.  
Det er ikke bare gulrot og kålrot som trives i nord. 
Her er tre ulike blomkålsorter produsert av Gro Bjørnland i 2009

mandag 25. oktober 2010

Bare Bær

Bær er en viktig del av norsk mattradisjon. Utviklingen i dag går imidlertid fra å høste bær fra naturen til å kjøpe dem i butikk. Bær har stort fokus på grunn av sitt høye innhold av antioksidanter, vitaminer og mineraler. Vi kan anta at inntaket av bær i ulike former vil øke framover, samtidig som fokus på kortreist/lokalprodusert mat øker. Nå kjører Tranøy kommune sammen med Landbruk Nord i gang et bærprosjekt.
Det starter med skolering vinteren 2010/2011 og første kursdag er 4 desember.  Til våren skal det de lærer settes ut i praksis ved å plante ulike bærslag som bringebær, solbær og stikkelsbær.


Med utgangspunkt i Tranøys beliggenhet og ressurser, kan det ligge et betydelig potensial for å dyrke bær for direktesalg, til oppkjøper eller videreforedling lokalt. 
I følge landbruksveileder Reidun Aspmo er det 11 gode grunner til å satse på bær i Tranøy:

  1. Gode dyrkingsforhold (tidlighet, fruktbar jord, lang vekstsesong med mer)
  2. Noen konkrete interessenter for bærdyrking i dag
  3. Økende etterspørsel etter lokalprodusert mat
  4. Gartnerhallen etterspør nordnorske produkter
  5. Etterspørsel fra Tromsøysund produsentlag
  6. Større muligheter i dag for å levere direkte til butikk
  7. Etterspørsel fra lokale spisesteder, spesielt de i Arktisk Meny
  8. Økt turisme på Senja – etterspørsel etter lokale produkter
  9. Muligheter for økt sysselsetting i landbruket/flere arbeidsplasser
  10. Økt fortjeneste på gården
  11. Flere arbeidsplasser i landbruket

Er du interessert i å vite mer?
Ta kontakt med Reidun Aspmo, Tranøy kommune
telefon 77874021

torsdag 21. oktober 2010

Kontaktinformasjon

Hvis du har lyst å delta i prosjektet eller vil vite mer om det? Ta kontakt med Inger Andreassen, e-post: inger.andreassen(a)tranoy.kommune.no eller på telefon 77874004

I løpet av høsten vil det bli arrangert informasjonsmøter i alle Midt-Troms kommunene, når og hvor se under Informasjonsmøter i margen til venstre.

To gode grunner til å dyrke grønnsaker i nord

Forskerne har dokumentert det mange har ant.  De nord-norske grønnsaker både smaker bedre og er sunnere.  Nord-norske gulrøtter er søtere på smak enn de som vokser opp under bedre klimatiske forhold.  Årsaken er at gulrøtter som vokser under kjølige forhold får mindre innhold av bitterstoffer.  Det er med andre ord ikke mer søtstoffer i de nord-norske gurøtterne, de bare smaker bedre.

Et lite utvalg av søte nord-norske gulrøtter

På Bioforsk Nord skal de nå forske på om nord-norske grønnsaker har andre fordeler.  Blant annet har forsøk vist at brokkolien kan har høyere innhold av vitamin C.  Nord-norsk brokkoli er altså om mulig enda sunnere en annen brokkoli. Les mer her om prosjektet til Bioforsk.

Eksempel på grønnsaker dyrket på Senja 2009, forprosjekt til GRØNNS(M)AK

torsdag 14. oktober 2010

Oppstart av Grønns(m)ak

Vi spiser mer og mer grønnsaker, men lite av det dyrkes lokalt.  Forbruket av grønnsaker har steget jevnt over lang tid og er nå over 40 kg/person/år.  Enda bør vi spise mer i følge ernæringsekspertene.   Midt-Troms har fantastiske forutsetninger for grønnsakdyrking, men få våger å satse og produsere for salg.  Dette vil Midt-Troms regionråd og Midt-Troms Landbruksforum nå prøve å endre på.  I høst går startskuddet for et 3-årig prosjekt som skal stimulere til mer grønnsakdyrking i Midt-Troms med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Troms.
Prosjektleder med egenproduserte grønnsaker
Inger Andreassen er ansatt som prosjektleder i Grønns(m)ak.  Hun er utdannet biolog og har erfaring fra utviklingsarbeid innen fiskeoppdrett.  Hun har vært en av deltakerne i forprosjektet til Grønns(m)ak i Tranøy.
Planen for prosjektet som har fått tittelen Grønns(m)ak er å rekruttere flere til å drive grønnsaksproduksjon for salg.  Målgruppen er grunneiere og gårdbrukere som ønsker å dyrke grønnsaker på eget land.  Men også andre hagebruksinteresserte uten egen eiendom, men som vil kjøpe eller leie jord til grønnsaksdyrking kan melde seg.
I løpet av høsten skal det holdes informasjonsmøter i alle kommunene.  Det blir kursing i grønnsakdyrking i løpet av vinteren og de mest ivrige kan få prøve seg allerede til våren.  Da blir det lagt opp til demonstrasjonsfelt i Sørreisa hvor kursdeltakerne kan få prøve seg.