torsdag 9. august 2012

Blomkål og brokkoli

Til tross for en kjølig sommer vokser det i åkeren, og de første blomkålene og brokkoliene er i ferd med å utvikle seg. Men når vet man at de er klar for å høstes? Det er ikke et spørsmål det er enkelt å svare på. Hodene utvikler seg litt ulikt fra sort til sort.  Oppalsforhold og været i løpet av sesongen påvirker også.  Både brokkoli og blomkål krever mye vann i den siste utviklingstiden.  Det kan derfor lønne seg å vanne hvis det er tørke. 
Når høstingen nærmer seg bør man følge med og besøke åkeren ofte.  Etterhvert vil man få et bilde av hvor raskt utviklingen går.  Det er stort sett enkelt å se når de har stått for lenge.  Men jeg skal likevel prøve å gi noen råd på veien:

Høsting og lagring av brokkoli

Brokkolihodet skal være godt utviklet, det vil si ha en fyldig bukett med fyldige blomsterknopper.  Knoppene skal være faste og ikke ha åpnet seg. Noen ganger utviler hodene seg ujevnt og da må man styre etter de delene som er mest utviklet.

Et lite, men pent utviklet brokkolihode klar for høsting.
Det er blomsterstanden vi høster hos brokkoli og i varmt vær kan tiden fra høstemoden til blomstring gå raskt.  Man bør derfor høste 2–3 ganger i uka. Brokkoli er ikke lenger salgsvare dersom blomsterknoppene åpner seg eller blir gule. Kutt i så fall av hovedskuddet, og håp på at sideskuddene kan utvikle seg til salgbar vare. 

Noen  hoder utvikler seg ujevnt, og egner seg ikke til salgsvare.
Når man høster for salg bør en bør skjære slik at hovedhodet har en 10–15 cm lang "stilk".  Jo høyere man skjærer jo større er sjansen for at planten setter sideskudd.  Under gode forhold kan disse bli ganske store og høstbare som salgsvare.   Sideskudda høstes 6–12 cm høge. 

Høstet brokkoli må kjøles ned raskt. Ved 0,5 °C og luftfuktighet over 80 % kan den lagres i opptil 14 dager. Brokkoli pakkes i plastfilm før omsetting, og bukettene bør være tilnærma like store. Noen hoder kan deles og legges sammen med andre. Omsetting fram til forbruker må gå raskt.

Høsting og lagring av blomkål

Blomkålhodene må være helt kvite, jevne og godt utviklet når de høstes. Brett blader over nesten høsteklare hoder slik at de ikke får sollys på seg.  Farget blomkål trenger ikke lignende behandling.  Det er viktig å følge med i åkeren når det er høstingstid spesielt hvis det er varmt. Høsting 2–3 ganger per uke gir best kvalitet.

Når blomkål høstes for salg kuttes bladene slik at blomkålen blir omkranset av bladribber (se bilde over).  Dette vil verne hodet mot trykkskader.

Kassene må inn på kjølelager raskt etter høsting. De optimale lagringsforholdene er 0°C og 98–100 % relativ luftfuktighet. Blomkål holder seg bare noen få dager uten kjøling, men den kan holde seg i opptil 2–3 uker ved kjøling ved ca 0 ºC og fuktig luft.  Dekk med plast for å holde på fuktigheten.

Her er en liten video som viser blomkålhøsting.


Feilutvikling

Det er er ikke alltid blomkålhodene ser helt perfekte ut og det kan være mange årsaker til det.

Mosing: Overflata på hodet er ikke glatt, men litt "moseaktig". Dette er en tidlig blomsterutvikling. Grunnen er som regel at det har vært for kaldt etter at hodet har begynt å danne seg.

Bladgjennomgroing: Hvis det begynner å stikke frem grønne blader mellom bukettene i hodet. Dette er forårsaka av for høye temperaturer (>20 grader) etter at hodet har begynt å danne seg.

Blindkål: Noen ganger blir det ikke dannet et hode. Det kan skyldes tegeskade i vekstpunktet under oppal, eller annen skade av vekstpunktet. Lav temperatur i oppalet kan også være en årsak.

Misfarging: Både blomkål og brokkoli er svært næringskrevende.   For lite av ett eller flere næringsstoffer kan gi misfarging eller andre skader alt etter som hva som mangler. Ofte vises det som brune flekker, eller misfarging av hele hodet. Har du mistanke om dette bør man ta jordprøver for å få fastslått hva som er årsaken.  Mye nedbør rett før eller under høsting kan også gi misfarging. 

Knappekål: også kalla femøringar, kan skyldes vekststans etter at hovedknoppen er danna (når planten har utvikla mer enn 5 blad).

3 kommentarer:

  1. Hei Inger,
    Jeg bor i sør Troms og dyrker økologiske grønnsaker for første år her. Tidligere hadde jeg en hage på Vestlandet.
    Jeg har omtrent 15 forskjellige kålsorter i hage min. Sammen 225 m2.
    Men jeg skal høste veldig liten/nesten ingenting, fordi kålmøllarver har spist alt.
    Jeg har hatt fiberduk på fra begynnelsen, men dette var ikke nok å stoppe det.
    Dette ser veldig dårlig ut, jeg har aldri sett slik ødeleggelse.
    Jeg håper dette skal gå bedre neste år...
    Timm Vis

    SvarSlett
  2. Hei Timm! Trist å starte med et slikt år, men jeg håper og tror det blir bedre til neste år.

    SvarSlett
  3. Om blomkålen får misfarget (i dette tilfellet store lilla flekker) er den framdeles spiselig?
    Mvh Chris

    SvarSlett