Google+ Followers

mandag 25. juni 2012

Kålmøll og kålflue

VIPS melder at kålmøll er observert i kålrotåker på Borkenes 20 juni.  Det er sannsynlig at den er å finne i Midt-Troms også.  Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men det varierer mye hvor sterkt angrepet er.  Kålmøll forekommer i nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander.  Det er påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk opptrådt i store mengder.  I herjingsår dette nærmest ført til total skade i enkelte åkrer, senest i 1995.
Kålmølla er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune forvingene.

Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.
For rotvekster er et lite angrep av kålmøll uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, men mest skade gjør kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli.  De lysegrønne larvene, som blir 10 mm som fullvoksne, gnager på bladene av planter i korsblomstfamilien. Som unge setter de overhuden igjen på oversiden av bladet (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med ekskrementer.

I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3 generasjoner per år.

Larve av kålmøll tidlig stadie.  Legg merke til vinduene i bladverket.  



Kålmøll kan man lett se og skille fra andre sommerfugler, da er det vanskeligere å skille ut kålflua fra andre fluearter vi finner i åkeren.  Kålflue ser ute som en vanlig husflue både i størrelse og utseende, vi har to sorter her liten og stor.  Liten kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor noe senere.  Her i Troms er faren for angrep høy i hele sesongen frem til i september. 


Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden.  De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter som er nødvendig for utviklingen av egg. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å kommet til å røkte for ugress.

Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.
Ønsker du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller.  Det er kålplanter som plantes utenfor duken og hvor det er lagt fin sand rundt halsen på planten.  En gang i uka kan man samle opp sanden og tilsette vann.  Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.  Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Les hvordan du kan beskytte plantene dine mot skadeinsekter her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar