Google+ Followers

mandag 25. juni 2012

Kålmøll og kålflue

VIPS melder at kålmøll er observert i kålrotåker på Borkenes 20 juni.  Det er sannsynlig at den er å finne i Midt-Troms også.  Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men det varierer mye hvor sterkt angrepet er.  Kålmøll forekommer i nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander.  Det er påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk opptrådt i store mengder.  I herjingsår dette nærmest ført til total skade i enkelte åkrer, senest i 1995.
Kålmølla er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune forvingene.

Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.
For rotvekster er et lite angrep av kålmøll uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, men mest skade gjør kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli.  De lysegrønne larvene, som blir 10 mm som fullvoksne, gnager på bladene av planter i korsblomstfamilien. Som unge setter de overhuden igjen på oversiden av bladet (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med ekskrementer.

I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3 generasjoner per år.

Larve av kålmøll tidlig stadie.  Legg merke til vinduene i bladverket.  



Kålmøll kan man lett se og skille fra andre sommerfugler, da er det vanskeligere å skille ut kålflua fra andre fluearter vi finner i åkeren.  Kålflue ser ute som en vanlig husflue både i størrelse og utseende, vi har to sorter her liten og stor.  Liten kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor noe senere.  Her i Troms er faren for angrep høy i hele sesongen frem til i september. 


Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden.  De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter som er nødvendig for utviklingen av egg. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å kommet til å røkte for ugress.

Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.
Ønsker du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller.  Det er kålplanter som plantes utenfor duken og hvor det er lagt fin sand rundt halsen på planten.  En gang i uka kan man samle opp sanden og tilsette vann.  Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.  Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Les hvordan du kan beskytte plantene dine mot skadeinsekter her.

mandag 18. juni 2012

Kålplanting

Utplanting av kål skjer etter at faren for nattefrost er over.  Normalt er det første uka i juni langs kysten i Troms og litt senere i indre Troms.  Den sene våren i år har forskjøvet det med ei uke, i allefall for oss kystfolk.  Torsdag 14 juni hadde vi den store plantehentingsdagen på Gibostad.  Vi er så heldige at vi har en landbruksskole med store drivhus, Senja vgs, som produserer småplanter for prosjektdeltakerne.

De som har vært med i prosjektet siden startet har fått anledning til å bestille de sortene og det antallet de ønsket seg gjennom prosjektet.  Mens de som gikk grunnkurs i vinter har blitt "påtvunget" et utvalg av planter, totalt 14 ulike sorter.  Det ble en hektisk dag med utdeling av planter.  Til tross for merking, var det nok mange som hadde mistet oversiktet før de kom hjem.  Forhåpentligvis går det bra likevel.

Utvalget for "nybegynnerne" besto av fire sorter blomkål (hvit, blå og gul), romanesco, sommerkål, høstkål, knutekål,  kålrot, brokkoli (to sorter) og grønnkål (3 sorter) .  Foto: Bente Antonsen
Kålrot i lange baner. Foto: Bente Antonsen
Alle sortene som deltakerne har fått tilgang på og noen til er også plantet i demonstrasjonsåkeren til prosjektet.  Åkeren ligger på Sør-Senja, nærmere bestemt på Lekangsund. Her holder prosjektlederen til sammen med 7 andre damer som har egne parseller i åkeren.  Utover sommeren blir det mulighet å komme å besøke åkeren og få demonstrert ulike teknikker eller for å spørre om råd.  Den første demonstrasjonen var ment å vise planting av kål og såing.  Dessverre bestemte veivesentet seg for å stenge veien utover til Sør-Senja den kvelden så det ble en liten video i stede:

En hagespade eller lignende er kjekt å ha hvis man skal plante mye.  Jeg planter alltid kålplantene slik at de blir stående i en liten grop.  Grunnen for det er at det beskytter de litt når vi trekker duken over.  Spesielt blomkålplanter kan få skadet vekstpunktet av duken hvis det blir vind.  Blir vekstpunktet skadet vil det rett og slett ikke bli noe blomkålhode selv om planten overlever og får blader.

Brokkoli og Romanesco plantet i demoåkeren
Etter planting er det to viktige punkt til som må gjøres: trekk over fiberduken og vanne.  Selv om plantene er vannet godt før planting er det viktig å vanne hvis jorda er tørr.  Er det i tillegg sol og vind (som det var på fredag da jeg plantet) er det stor fare for uttørking og tap av planter.  Dekking med fiberduk gir litt beskyttelse mot uttørking og solskader, men aller viktigst er den for å holde skadedyr unna.  Når er ikke de første kålfluene langt unna så det er ingen grunn til å vente.
Fiberduken er lagt og vanningen startet.  Det må til etter planting når sola steker.

mandag 11. juni 2012

Vi er i gang!

Endelig har vinteren sluppet taket.  Det blir feil å si at vi har fått vår når vi er passert 1 juni, men sommervarme har vi ikke enda.  Snø og sludd har i allefall gitt seg, sola titter fram støtt og stadig.  Åkeren har tørket fint opp (untatt i et hjørne) og det har vært mulig å harve og så.
6 juni fikk vi gulrota i jorda på Gullvang, nesten to uker senere enn i fjor.  Men fra nå av ser vi bare fremover og ikke bakover på snøen som falt i vår.

Kjekt å være to når man skal legge fiberduk, Anne Elise Jakobsen og Kjellfrid Johansen er ferdig med å så gulrot.

Åkeren er totalt på 1,5 daa som er delt opp i ti parseller.  "Grønns(m)ak" disponerer to parseller til demoåker de øvrige benyttes av andre ivrige damer fra det lokale hagelaget (inkl. prosjektlederen).  Om noen dager er kålplantene klar for å hentes på gartneriet til Landbruksskolen på Gibostad, Senja vgs.

Målselvnepa er også sådd, og jeg har planlagt å så litt mer senere, slik at ikke alle blir ferdige samtidig.  Planen var å holde en demonstrasjon om såing og planting i åkeren i forrige uke, men veivesenet fant ut noe annet.  De stengte veien til Sør-Senja effektivt både den og påfølgende kveld, men det vil komme flere anledninger til å besøke åkeren.

Purre og urter i bioplast, nedfor gulrot under duk.
Jeg har for egen bruk produsert urter (timian, persille og meriam), purre og vårløk som er plantet i maisplast.  Spesielt purre og løk krever god ugresskontroll siden de har lite bladverk.  Håpet er at maisplasten skal hindre frøugress og gir litt ekstra jordvarme.  Noen løk har jeg også plantet i nederste del.  I neste maisplastrand skal jeg plante bla rødbeter og mangold (bladbete), men de får stå inne i drivhuset til det blir varmere for å unngå stokkrenning.  I år skal også gulbeter og polkabeter testes.  Beter tåler dårlig lave temperatuer noe som gjør at de setter blomst i stede for å utvikle en god rot som vi vil ha.  Selv i gode år bør de derfor ikke plantes ut før midten av juni. 

Hvilke flere sorter som finnes i åkeren skal jeg komme tilbake med utover sommeren i noen små portretter.