tirsdag 7. mai 2013

Gjødselguide mineralgjødsel

Et av de vanligste spørsmål fra hageinteresserte er: "Hva skal vi gjødsle med?  Det finnes så mange forskjellig gjødselsorter!"  

På hagesenteret finner man store og små sekker, poser, bøtter og flasker med ulike navn og bruksområder.  Mulig det skal være opplysende, men det virker nok ganske forvirrende på de fleste. 

For å rydde litt i begrepene:  det finnes to hovedtyper gjødsel:  Mineralgjødsel og organisk gjødsel.  I første omgang tar vi for oss mineralgjødsel. Mineralgjødsel kalles også handelsgjødsel eller kunstgjødsel. 

Mineralgjødsel produseres ved hjelp av ulike industrielle prosesser og inneholder ikke organiske stoffer, kun salter. Gjødsla løser seg som regel lett i vann og plantene kan ta opp næringen direkte uten omdanning.  Hvis du velger å bruke mineralgjødsel vil to gjødseltyper dekke det meste av behov i hagen din.

Mineralgjødsel

Hagegjødsel til grunngjødsling

 For hagebruk, til grønnsaker, bær og potet bør man bruke en gjødsel som er klorfattig, ikke har for mye nitrogen, men inneholder fosfor, kalium og mikrostoffer.  De fleste selger denne typen gjødsel under betegnelsen "Hagegjødsel".  I Yara sitt sortiment tilsvarer "Hagegjødsel" det som selges til proffe grønnsaksdyrkere som NPK 12-4-18 mikro.  Andre produsenter har tilsvarende typer gjødsel under samme betegnelse.    Det finnes også kombinasjoner av mineralgjødsel og organisk gjødsel (f.eks Helgjødsel) som har tilsvarende styrke og kan brukes på samme måte som mineralgjødsel.
  
For kjøkkenhagen der du skal dyrke potet og grønnsaker er 100 g/m2 hagegjødsel en passende mengde som grunngjødsling på våren.   
Kjøkkenhagen må gjødsles om den er liten eller stor


Spesialgjødsel for plen er unødvendig

Kan vi bruke samme gjødsel i kjøkkenhagen som på plenen?  Gjødsel som er beregnet spesielt for plen er som regel svært nitrogenrik og inneholder ikke like mye av de andre stoffene som grønnsakene gjerne vil ha. Derfor bør man ikke bruke plengjødsel i kjøkkenhagen om våren.  Men man kan godt bruke hagegjødsel på plenen, men da bare halvparten så mye som til kjøkkenhagen 50 g/m2.  Har du mye mose kan du gjerne gi 10-20 g/m2 med kalksalpeter i tillegg. 

Kalksalpeter

Utover sommeren får plantene mer behov for nitrogen.  Hvis du dyrker vekster som blomkål og brokkoli er ikke gjødselmengden fra grunngjødslingen om våren nok.  Det løses med å gi litt ekstra nitrogen i form av kalksalpeter i løpet av juli/tidlig august.  Kalksalpeter består av kalsium og nitrogen og er svært lettløselig. For den proffe grønnsaksdyrkeren finnes det kalksalpeter med bor (Nitrabor) som er gunstig for kålvekster og andre vekster som er borkrevende. 15-30 g/m2 kalksalpeter er passende mengde til de mest krevende vekstene, gulrot kan få litt mindre.  Når man først er i gang bør kanskje plenen også få litt.

Brokkoli vil ha mye gjødsel, men gjerne i flere doser.

Kalking

Både potet og grønnsaker liker at jorda er litt sur, overdreven kalking kan derfor være uheldig.  Men over tid vil jord som kun gjødsles med mineralgjødsel gjerne forsures.  For å vedlikeholde pH-verdien bør det derfor kalkes hvert 3 år.  Kalken har langtidsvirkning og oftere kalking er derfor ikke nødvendig.  300 g kalkdolomitt/m2 er tilstrekkelig for å holde en jevn pH i jorda. Kalkingen gjøres om våren, gjerne før jordbearbeidingen. 

3 kommentarer: