Google+ Followers

onsdag 23. november 2011

Brokkoliens gode egenskaper

Alle grønnsaker er sunne fordi de inneholder vitaminer og sporstoffer som er viktige for oss.  At grønnsaker gir et viktig bidrag av fiber i kosten er også gammelt nytt. Men nå viser forskningen at brokkoli og andre kålvekster har flere helsebringende effekter.
  

Brokkoli og andre kålvekster kan forebygge kreft
Brokkoli har vist seg å forhindre betennelser og forebygge kreft i mage og tarm.  Nå viser det seg at brokkoli og andre kålvekster kan virke forebyggende også på prostatakreft.  Prostatakreft er den vanligste formen for kreft som rammer norske menn.

Det er glukosinolater (en type svovelforbindelser) som finnes i alle kåltyper som kobles til den forebyggende effekten.  Forskningen viser at det er nedbrytningsprodukter av glukosinolater som spiller en viktig rolle i å hindre at kreft utvikler seg.  Andre typer frukt og grønnsaker har også vist seg å redusere risikoen for prostatakreft, men det er sannsynlig at de virker gjennom andre mekanismer. 

Institute of Food Research i Norwich, England som har forsket på brokkoli og prostatakreft anbefaler at man spiser to eller tre prosjoner i uken med grønnsaker fra korsblomstfamilien (deriblant hodekål og brokkoli) for å forebygge.  Så fem om dagen er fortsatt et godt råd! Vil du vite mer om forskningen kan du lese mer i artikkelen om superbrokkoli hos forskning.no.


Brokkoliens foryngrende effekt
Amerikanske forskere har en tendens til å være opptatt av å hindre kroppens aldring og UCLA har forsket på brokkoliens foryngrende effekt.  Nå er det neppe slik at brokkoli har en antirynkeeffekt, men brokkoli ser ut til å kunne bremse kroppens aldringsprosess gjennom å "hjelpe" vårt eget immunsystem.  Forskerne knytter den positive effekten til det kjemiske stoffet sulforafane, som finnes i grønnsaken.  Ifølge studien stimulerte sulforafane immunsystemet til eldre forsøksmus slik at de fikk et immunforsvar på nivå med yngre mus.  Det gjennstår riktignok å finne ut om dette har samme virkning hos oss mennesker.  Men når man tenker på alle andre gode virkninger brokkoli har så skader det neppe saken å spise mer brokkoli.  Du kan lese mer om studiet her.

 
Max effekt for ungdom og kreftforebygging
Skal du få riktig god effekt ut av brokkolien bør den kombineres med krydder eller annen mat som inneholder enzymet myrosinase.  Det fremmer nemlig de helsebringende og stimulerende effektene av kålveksten.  Forskerne foreslår derfor å krydre brokolliretten med sennep, pepperrot eller wasabi.  Å jo sterkere jo bedre. Alternativt kan man kombinere brokkoli med reddiker, annen kål, rucolasalat, brønnkarse, og bønnespirer som også inneholder enzymet.   Om kort tid kan vi også få vite om nordnorsk brokkoli er sunnere enn brokkoli dyrket under andre himmelstrøk.  Det er Matprogrammet som forsker på dette.

Men før du springer ut for å handle: husk at brokkoli taper seg fort.  Ved lagring, og spesielt hvis den blir liggende varmt tapes innholdet av de sunne stoffene.  De som bruker blofortynnende midler bør også være forsiktig med å innta for mye brokkoli.

Brokkoli bør heller ikke kokes i hjel, men bare dampes i noen minutter.  Å husk: andre kålsorter innholder lignende stoffer som brokkoli.  For de som følger tidens slanketrend er også brokkoli en vinner, med drøye 2 g karbohydrater pr 100 g kan man unne seg en god posjon med den aller beste samvittighet.

Mer om helseeffekten av brokkoli kan du lese hos Norsk Helseinformatikk.

tirsdag 22. november 2011

Nye kurs for gamle og nye deltakere!

Med frost og mørketid i vente kan vi erklære årets grønnsaksesong for definitivt over.  Det betyr at det er på tide å tenke fremover mot neste år.
Vinteren er en fin tid for å tilegne seg ny kunnskap, planlegge og forberede neste års sesong.  I løpet av året som har gått har jeg truffet flere og flere som allerede dyrker eller har lyst å dyrke grønnsaker.  Interessen for å kjøpe grønnsaker fra lokalmiljøet er også stigende. Det betyr at vi treffer godt med prosjektet!  Vi ønsker at flere skal dyrke grønnsaker lokalt og at flere skal handle lokalt!
Til de som har lyst å starte opp med dyrking av grønnsaker og ønsker å lære mer:  I løpet av vinteren tilbyr "Grønns(m)ak" tre nye kurs på ulike nivå.  Kursene starter over jul - og blir arrangert sentralt i Midt-Troms.  

Lyst å høste slike grønnsaker fra egen hage?

Kjøkkenhagen -VIKTIG BESKJED!  Dette kurset er slått sammen med grønnsaksproduksjon for nybegynnere.
Passer for de som vil lære mer om dyrking av grønnsaker til eget bruk, men som ikke har ambisjon om storproduksjon.   Krever ingen forkunnskaper.  Tema: anlegging av kjøkkenhage, gjødsling, plantevern uten bruk av giftstoffer, artskunnskap og sortsvalg.

Grønnsaksproduksjon for nybegynnere - dyrking av grønnsaker for salg I
24 timers grunnkurs i grønnsaksdyrking. Helgekurs (lørdager) med 6 samlinger.  Passer for de som har lyst å prøve seg på produksjon av grønnsaker for salg.  Litt erfaring er en fordel, men ikke nødvendig.   

Grønnsaksproduksjon for viderekommende - dyrking av grønnsaker for salg II 
12 timer (3 helgesamlinger), forbehold de som har erfaring og gikk på grønnsakskurs i vinter.  Nye deltakere med erfaring/kunnskap kan også delta her.  Tema: Planlegging av produksjon, salg, kvalitetskontroll, internkontroll.

Har du lyst å delta?  Ta kontakt med prosjektleder Inger Andreassen på e-post eller telefon : 77874004/ 90632390
Mer info kommer etterhvert

onsdag 2. november 2011

Bondebønner

Bondebønner er kanskje ikke den vanligste grønnsaken å dyrke her nord, men den gir faktisk et veldig godt resultat.  I tillegg er bondebønner en nyttig vekst som egner seg godt i vekstskifte.  Den har både nitrogenfikserende egenskaper og det dype rotsystemet har en positiv effekt på jordstrukturen.
Klar for høsting

Belgene ser ut som forvokste sukkererter- men det er bare bønnen som kan brukes.
For de som ønsker å dyrke økologisk er dette en absolutt må ha vekst, men også konvensjonelle dyrkere burde bruke den oftere.
Det er ikke vanskelig å dyrke bondebønner.  Frøene spirer på ganske lav temperatur og man kan derfor så den direkte så snart telen er gått.  Legg gjerne bønnene i bløt over natta før du sår dem med 20-30 cm avstand.  Jeg sådde min "prøveproduksjon" rundt 1 mai og 1 juni.  Begge deler gikk helt fint og gav modne bønner.  Noen ble sådd i en kasse i hagen, noen ble satt i potetåkeren mellom potetene, og noen fant veien til Sørreisa og demoåkeren.  Det finnes flere sorter, men 'Witkiem'  kan anbefales som en sikker sort i vårt klima.  Jeg sådde både i tillegg 'Aquadulce' og 'A Grano Violetto' + en ukjent sort. Alle gav resultat, men 'Witkiem' gav klart flest belger og flest bønner pr belg.  Jordsmonn og gjødsling så ikke ut til å virke noe betydelig inn på veksten.  Bønnene som ble sådd i hagen fikk et lite gjerde rundt siden de sto i en kasse, ellers er det ikke nødvendig å binde opp bondebønner.  De har en kraftig stilk og belgene vokser faktisk oppover. Dyrker du den som jordforbedrer bør nok stilkene slåes ned om høsten og evt. pløyes/freses ned.

I tillegg til å være en nyttig vekst for jorda, så er bondebønner en delikatesse.  Men som alle riktige delikatesser er det litt arbeid involvert i tilberedningen.  Å høste bønnene er lett, en rask tur i hagen gav meg raskt et helt bærenett med belger.  Så begynte jobben med å rense bønnene.  Det må gjøres i to omganger:  Første åpnes belgene og bønnene tas ut.  Belgen er god mat for komposten, den egner seg ikke for spising.  Et bærenett med belger gav en ganske stor bolle med bønner:
Bønnene er rensket fra belgen
 Men jobben er ikke ferdig, bønnene har et ganske seigt og bittert skall.  Jo eldre og mer moden bønnene er jo viktigere er det å fjerne det.  En rask forvelling i kokende vann (2-3 min) gjør den jobben enklere.  Skjær eller knip hull på skallet og "innmaten" kan lett klemmes ut og du sitter igjen med delikate grønne bønner:
Endelig ferdigrensket!
Jeg puttet noen av mine i en gryte, resten er fosset ned for senere bruk.  Oppskrifter for hvordan du kan bruke bondebønner i matlagingen finner du her hos Øverland andelsbruk.