Google+ Followers

torsdag 26. april 2012

Ugressbekjempelse

Alle som har dyrket grønnsaker, i stor eller liten skala, kjenner problemet. Det er ikke bare kålrot, gulrot og nepe som spirer i åkeren din. Vassarve, linbendel, gjetertaske, tunrapp, kveke og mange andre arter trives også godt. Ugress er en plante som vokser på et uønsket sted.


Vassarve, gjetertaske og linbendel.

Uavhengig av driftsform og driftsvolum: hvis du ønsker god avling må det gjøres tiltak mot ugress. Hvis ikke vil du oppleve at plantene dine enten kveles av ugresset, eller de overlever men blir hemmet av konkurransen om vann og næring. Resultatet blir altså mye dårligere enn den kunne blitt uten ugress.

Enten vi driver hobby eller næring så er det mulig å gjøre noe med ugressproblemene uten å ty til kjemiske løsninger. Her er noen gode råd som forhåpentligvis vil hjelpe:

1. Godt grunnarbeid

God pløying er viktig for bekjempelse av flerårige vekster. Her er det viktig at man både pløyer dypt nok (20-25 cm) og at det blir gjordt riktig slik at plantene ikke kommer til lys. Dårlig vending er en av hovedårsakene til at flerårig ugress kommer igjen. Men husk at pløying og harving bringer frem frø som nå kan spire etter mange år i mørke.
Kveke er et flerårig ugress som kan skape store problemer, god og dyp pløying kan være med på å begrense problemet.

2. Tenk langsiktig!

Det du ikke gjør i dag får du igjen senere: Ugress som får vokse, blomstre og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Det er ikke uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is 10 year weeding", eller "et års såing gir 10 års luking"! Det er derfor viktig å ikke la ugresset få lov å frøe seg. En plante kan produsere tusenvis med frø. Spesiellt viktig er det om du har tenkt å bruke samme åker om igjen til neste år.

3. Vær tidlig ute


Hvis man satser på mekanisk ugressbegkjempelse bør frøugresset ikke bli større enn 2 cm. Da må man over på handluking, brenning eller kjemikalier.


Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Prinsippet er det samme enten man bruker enkle handredskap eller mekanisert utstyr. Ugress som spirer fra frø er mest sårbar fra de begynner å spire til de har fått etablert rot. Hvis man forstyrrer plantene med å rote jorden i denne fasen vil de lett skades og dø. Metoden er mest effektiv når det er tørt vær og tørt i øverste jordlaget slik at planten lett tørker ut.  Det er viktig at man ikke roter opp nye ugressfrø i denne prosessen slik at det kun er de øverste cm av jorda som bearbeides. Metoden kan både brukes før såing eller planting (falsk såbedd), eller etter (radrensing).  Det ideelle er å kjøre med mekanisk utstyr 1 gang pr uke. Da har man en buffer i fall det blir mye nedbør.

Hvis du lurer på hva mekanisk ugressbekjempelse er kan du finne mer om det i denne artikkelen eller om du vil gå i dybden er Bioforsk sin bokserie om plantevern tilgjengelig på nett.

4. Skaff deg utstyr som passer

Det finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko". Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du spart både tid og krefter. Begynner du å bli litt mer avansert kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Da er du oppe i et par tusen kroner og vel så det. Men om du har en åker på rund 1 daa eller mindre er dette et supert redskap. Ved større areal bør man vurdere traktorhengt utstyr. Mer om utstyr til mekanisk ugressbekjempelse finner du i denne oversikten.


Prosjektleder Inger med bøylehakke og Ulrike Naumann med hjulhakke.

5. Lær deg å kjenne ugresset

Hvordan ser de ut når de spirer, er det ettårig, toårig eller flerårig ugress? Hvordan ugresset spirer, lever og sprer seg har mye å si for hvordan vi skal bekjempe det. Flerårig ugress som sprer seg med røtter, krever en annen strategi enn ettårig frøugress. På nettsiden Korsmos ugrashage kan du finne ut mer om hvordan de ulike ugresstypene ser ut og hvordan de kan bekjempes.

6. Dekk til


Ugressfrø trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.
To typer jorddekke: Maisplast på rennene og halm mellom. 

onsdag 11. april 2012

Bondens marked på Finnsnes?



Gjennom prosjektet Grønns(m)ak jobbes det nå med å få til et forsøk med Bondens marked på Finnsnes.
Bondens marked er allerede godt etablert i Tromsø og det er i samarbeid med dette miljøet vi nå prøver å dra igang noe på Finnsnes.  I første omgang er dette et forsøk og vi har en foreløpig plan omet marked på torget på Finnsnes 25. august 2012.

Bakgrunnen for initiativet er selvfølgelig å få til et marked for grønnsaksprodusentene i prosjektet.  Men et attraktivt marked trenger et mangfold av produkter. Derfor er vi nå på leting etter andre småskalaprodusenter i Midt-Troms som kan tenke seg å delta på et slikt marked. Produkt som ost, lefser, krydder, syltetøy, spekepølser, bakverk, fisk, fiskemat eller andre gode lokalproduserte varer er ønsket.

Du trenger ikke være bonde for å delta på Bondens marked, men du må selv ha høstet, avlet eller fanget råvarene og/eller syltet, bakt, røkt eller på annen måte foredlet varen. Det må også være gjort på en betryggende måte.

Bondens marked i Norge ble etablert i 2003, etter inspirasjon fra tilsvarende konsepter i blant annet USA og Storbritannia. Bak Bondens marked i Norge står Norsk Landbrukssamvirke, Hanen (tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat), OIKOS, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Bondens marked er en profilert merkevare som står for kvalitet. De stiller derfor en del krav til produsentene:
Råvarene skal være lokale og sporbare (så langt praktisk mulig).
Foredlingen skal ha et håndverksmessig/småskala preg.  Produsenten(e) skal selv stå for salget på Bondens marked.


Disse kravene stiller Bondens marked for å sikre at
kunden får et unik vare hvor opprinnelse, kvalitet og smak står i sentrum. Kjøttet skal komme fra egne dyr eller dyr i lokalmiljøet, bærene har produsenten høstet selv og brødene bakt i egen ovn. Gjennom at produsenten selv står for salget får kunden all denne informasjon.

Mer informasjon finner du på nettsiden til Bondens marked http://www.bondensmarked.no/

Kan du tenke deg å delta på Bondens marked eller kjenner noen som burde høre om dette?

Da vil vi gjerne høre fra dere innen 1 mai. Ta kontakt med Inger Andreassen i Grønns(m)ak, enten via epost inger.andreassen@tranoy.kommune.no eller pr. telefon 90 63 23 90. Eller ta kontakt med markedsleder Liv Grete Johansen i Bondens marked Troms: livgretej@gmail.com tlf: 95 20 32 31.