Gjødsling og kalking

Mens vi venter på at jorda skal bli klar for jordbearbeiding og såing/planting er det på tide å ta frem kalkulatoren og planlegge kalking og gjødsling.  

Skal man lykkes med å dyrke grønnsaker er det viktig å gjødsle riktig både i forhold til den veksten som skal dyrkes og jorda du skal dyrke i.  En jordprøve gir et godt utgangspunkt for hvordan man skal gjødsle og om jorda trenger kalking.  Hvis du sitter med en jordanalyse og lurer på hvordan den skal tolkes finner dere en veiledning her hos eurofins. For de som er med i prosjektet kan dere også sende analysene til meg så hjelper jeg dere med råd.

Men om man ikke har analyseresultater tilgjengelig når man skal planlegge, hva gjør man da?

Kalking

Grønnsaksvekster krever generelt høyere pH enn jordbruksvekstene.  Grønnsaker krever som regel pH mellom 6.0-6.5 mens potet gjerne kan dyrkes på jord med pH ned mot 5.5, for å unngå mye skurv.  Det meste av dyrkingsjord i vårt distrikt trenger relativt regelmessig tilførsel av kalk p.g.a. at jorda er sur. Det er bare på få steder at jorda er så kalkrik at kalking er unødvendig. Kalking er både med på å forbedre jordstrukturen og gjøre næringssaltene i jorda mer tilgjengelig for plantene.  For lav pH kan faktisk føre til næringsmangel fordi plantene ikke klarer å nyttegjøre seg den øvrige gjødsla som tilføres, men det samme skjer om pH-verdien blir for høy.  Overdreven kalking kan derfor gjøre skade, men å tilføre kalk er sjelden feil.  Hvis du i tillegg kun bruker mineralgjødsel bør det kalkes med jevne mellomrom.  Jord som tilføres organisk gjødsel har ikke samme behov for kalking.

Hvis pH situasjonen er grei og det er kalket jevnlig er 3-400 kg kalkdolomitt/daa ( 3-400 g/m2) hvert tredje år tilstrekkelig for å vedlikeholde pH statusen.  Det er derfor rimelig trygt å tilføre en slik mengde til en grønnsakåker.  Har man klar mistanke om at jorda er sur eller det er lenge siden det ble kalket bør man tilføre mer. Kjenner du pH verdien i jorda finnes en god veiledning for beregning av kalk her:  ABC i kalking

Gjødsel

Alle planter fjerner næring fra jorda, så om vi ikke tilfører ny nærings gjennom en eller annen form for gjødsling så vil jorda utarmes på sikt.  Hvis du kjenner næringsbehovet til det du skal dyrke kan du tilfører en tilsvarende mengde næring.  Da vi næringsstatusen til jorda opprettholdes og du er sikret en god avling.  Siden jorda inneholder noe næring er det ingen hensikt å tilføre mer, det kan faktisk gi en negativ effekt.

Ulike planter krever forskjellig mengder næring, noen er nitrogenkrevende som hodekål og blomkål, mens nepe, kålrot og gulrot krever mindre.  De fleste steder i distriktet her er det tilrådelig å tilføre ekstra med bor for å unngå mangelsykdom.   For å finne næringsbehovet til de ulike vekstene kan dere slå opp i læreboka eller se på dyrkningsveilederne til kålrot og gulrot. 

Ulike typer gjødsel har ulik innhold av næringssalter.  Handelsgjødseltypene finnes i mange utgaver, men til grønnsaker anbefales det å bruke de sortene som er klorfattige og har ekstra med mikronæringsstoffer: Fullgjødsel 6-5-20 mikro og 12-4-18 mikro. 80-100 kg/daa (80-100 g/m2) fullgjødsel er et godt utgangspunkt som grunngjødsling som kan suppleres med f.eks. Nitrabor for de vekstene som er ekstra nitrogenkrevende.  

Ønsker du å benytte husdyrgjødsel blir det straks mer usikkert.  Næringsinnholdet varierer avhengig av type husdyr og lagring av gjødselen.  En fin oversikt finner dere i denne artikkelen i Grovforskolen.

Det er også mulig å kjøpe husdyrgjødsel i handelen.  Et godkjent økologisk gjødselalternativ er Marihøna pelletert hønsegjødsel som har et ca NPK-innhold på 4,5-1,5-2,2 (% pr kg). Fordi næringsinnholdet er lavere enn i mineralgjødsel må det større mengder til:  240-260 kg/daa (g/m2) er en god grunngjødsling.  Fordelen med organisk gjødsel er at du samtidig som du tilfører næringsstoffer også tilfører organisk materiale som vil virke jordforbedrende.

Kompost er også en fin gjødselkilde særlig i kjøkkenhagen, men kan være vanskelig å dosere.  Næringsinnholdet vil variere, men som en grov regel kan man tilsette 2-6 kg kompost eller husdyrgjødsel (mindre om det er hønsegjødsel) pr kvadratmeter til næringskrevende vekster (blomkål, brokkoli og hodekål, løk og purre).  Mindre næringskrevende vekster (kålrot, gulrot, salat) kan få 1-3 kg/m2.