Planteoppal

Vi har kort vekstsesong her i nord.  Da er det greit å tjuvstarte litt inne.  Med å ale opp planter inne kan du gi de en til to måneders lengre veksttid.  For noen sorter er det avgjørende for å lykkes, spesiellt om du bor lengst nord.

Selv om det er lett å bli ivrig, så er det viktig å ikke starte for tidlig.  Blir plantene for store før de kan plantes ut kan de også bli for store og spinkle til å tåle overgangen.  Noen sorter kan faktisk gi bedre resultat om du sår direkte.  Selv om mange sverger til gulrot i melkekartong, så sår jeg alltid gulrot direkte.  Det samme gjelder bondebønner, erter og nepe.  Ulike kålplanter, tomater og chili (til drivhuset) sår jeg alltid inne eller i drivhus.  Jeg starter alltid inne med de første: purre, chili og tomat.  Her ser du min såkalender som er tilpasset Troms.  Utplanting er normalt sist i mai/først i juni.  Hvis du et når det er frostfritt og greit å plante ut kan du tilpasse den dine forhold.

Fra ca 1 april flytter jeg ut i drivhuset. Da begynner det å bli volum og det er greit å ha litt armslag.  Men skal du så lite holder det fint å være inne i et lyst og kjølig rom.

Nok lys er viktig uansett hvor du sår.  De fleste som har sådd frø inn har opplevd at plantene blir lange og skranglete.  Lite lys og varme rom gir ikke optimale forhold for å drive frem planter.  Men med noen tilpassninger kan det går riktig bra.  Her er noen gode råd:

Lavere temperatur:
18-22 grader er en optimal spiretemperatur for de fleste frøplanter. Men når spiringa er i gang bør temperaturen senkes til 15-18 grader, eller enda lavere.  Sjekk spiringen morgen og kveld.  Jo varmere det er der du spirer frøene, jo oftere må det følges med.  Bruk blank plast til å dekke hvis ikke frøene absolutt skal ha det mørkt.  Det gjør det lettere å følge med.  Det er bedre at spiringen tar noen ekstra dager enn at plantene strekker seg. 

Persillespirer, spirt på ca 15 grader og godt med lys.

Nok lys!
Det er lyset som stopper strekningsveksten.  Når planten spirer er den programert for å strekke seg etter lyset, hvis den ikke får nok lys vil den fortsette å strekke seg.  Sørg for å ha ekstra lys, lys fra vinduet blir som regel ikke nok.  Vanlige kaldhvite lysstoffrør gjør som regel nytten.  Se innlegget om plantelys for mer råd om valg av lys.

Et enkelt oppsett med kaldhvite lysstoffrør, foilen er for å refletere mest mulig lys til plantene

Varm natt/kald dag
Ikke la det bli for kaldt om natten. Kald natt og varm dag har en tendens til å øke strekningsveksten.  Varm natt og kald dag, demper strekningsveksten. Så sørg for litt oppvarming om natten og luft godt om dagen.

Vanning og gjødsel
Når plantene blir litt større kan vi også reduere strekningsveksten med å være gjerrige på vann og gjødsel (ikke overdriv!).  Sørg for lav luftfuktighet i rommet.  

Husk at planter er forskjellige, noen vil har det varmere enn andre. Men untatt de eksotiske plantene og urtene klarer de fleste seg fint på lavere temperaturer enn vi tror.  

Kålmøllas mysterium

Grønnsaksproduksjonen i Troms har vært preget av kålmøllas herjinger.  Kålmøll har vi som regel hvert år, men vanligvis i så små mengder at de ikke utgjør noe stort skadeproblem.  Men i år har det vært slike mengder at det meste har blitt angrepet.  Faktisk har blomkarse og enkelte hagevekster blitt sterkt angrepet.  Å dekke plantene med fiberduk har heller ikke hjulpet så lenge duken har ligget på bladene.  Når eggene er kommer under duken blir raskt nye generasjoner født rett i matfatet.  6-7 uker etter egglegging er neste generasjon klar.  Resultatet har blitt et trist syn til tross for iherdige tiltak:

Svartkålen er et trist syn,  nesten helt oppspist av kålmøll.

 

Hva er årsaken og blir det like ille til neste år?  

Kålmøll overvintrer som voksne individer og man regner med at den har liten evne til å overleve de kalde vintrene i Skandinavia.  Selv i England som har et langt mildere klima regner man med at den ikke overvintrer i noen grad. I vår klimasone er derfor masseopptreden av kålmøll alltid forårsaket av en eller flere invasjoner.  I motsetning til kålflua som overvintrer som puppe i jorda, og sjelden beveger seg langt fra fødestedet, er kålmølla en kosmopolitt som rask kan reise fra sted til sted.  Trolig er de kålmøllen vi opplever her innvandrere fra sørligere eller østligere områder der de kan overvintre uten problem.

Kålmøll Plutella xylostella, eller diamondback moth som den kalles på engelsk er et problem over hele verden.

De voksne individene har en formidabel evne til å forflytte seg via luftstrømmer.  De flyr gjerne i 300-500 m høyde, på toppen av varme og raske luftstrømmer.  Her kan de raskt forflytte og kan tilbakelegge 1000 km i løpet av et døgn.  Noen ganger er svermene så tette at de kan registreres på radar.   På denne måten kan de effektivt invadere et område og hvis de lykkes med å slå seg ned på en gunstig plass kan hver hunmøll legge opp til 250-300 egg.

Her gnages det i vei, larvene lit kålmøllen lever på bladene til ulike kålplanter.

Den siste storinvasjonen av kålmøll i Norge som jeg har funnet referanse til var i 1978.  Angrepet gav ikke så store skader i Sør-Norge på grunn av kjølige forhold under eggleggingen, men i Nord-Norge som hadde en fin sommer i 1978 opplevde man tildels store skader.  Larvene til kålmølla liker nemlig ikke kaldt og vått vær og mange dør av ulike infeksjoner.  Men under gode forhold kan vi gjerne få både to og tre generasjoner med kålmøll i løpet av en sommer.

Hvis vi skal spekulere rundt årets invasjon er det trolig den uvanlige varmen i månedsskifte mai/juni som gav opphav til årets problem.  Den varme vinden hadde nok med seg mange ekstrapassasjerer i form av voksne møll.  Kanskje kom de fra de Russiske stepper?  Temperaturen vi hadde i disse vårdagene gav et helt perfekt flyvær til kålmølla og en påfølgende god sommer har sørget for at de har formert seg ytterligere. 

Neste år?

Det er liten sjanse for at årets invasjon vil gi oss problem til neste år.  Kålmølla vil lite trolig overvintrer her og dermed kan vi vende tilbake til normale forhold til neste år.  Men det skader kanskje ikke å ta et par forholdsregler:  Enkelte larver kan forpuppe seg på fiberduken.  Hvis den lagres innendørs kan det kanskje gi forhold for overvintring.  Så sørg for at brukt fiberduk oppbevares på et så kaldt sted som mulig.  Komposter gjerne rester av kålplanter i en kompost med god varmgang og gjør godt rent i drivhuset.   

Lagre litt av sommeren

I et par måneder fremover er norske grønnsaker og bær på sitt aller ypperste.  Vi kan med god samvittighet fråtse i antioksydant- og vitaminbomber rett fra åkeren.  Men det er også lurt å ta bevare noe for senere.  Selv om du ikke har stor lagringskapasitet er det fantastisk å kunne ta frem noe av sommeren når det blir kaldt og hustrig ute.

 

Lag din egen grønnsaksblanding

Blomkål og brokkoli lagrer best med nedfrysing.  Men før de fryses ned må de forvelles.  Forvelling vil si en rask varmebehandling i kokende vann.  Varmen stanser den naturlige nedbrytingen i grønnsaken og hindre forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing (f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles.  Friske grønnsaker og særlig de vi høster her nord trenger ikke lang forvellingstid og følger man de vanlige rådene blir gjerne grønnsakene overkokt og mister friskheten.


Framgangsmåte for forvelling: Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner i forhold til mengden vann.  Kok opp vann i en stor gryte, det skal IKKE tilsettes salt.  Når vannet koker, legg grønnsakene i et dørslag/grønnsakskurv, og sett dem i vannet. Ha platen på fullt.  Tilpass mengden grønnsaker slik at vannet koker opp igjen i løpet av koketiden. Etter 2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem ligge i isvannet minst like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys dem straks.

Forvelling av blomkål: gjør alt klart, kok i mye vann, avkjøl raskt!

Singelfrysing: Legg tørre grønnsaker på brett med litt mellomrom og sett i fryseren.  Når de er frosset plukkes de over i tette poser eller bokser.  Det tar litt mer plass i fryseren men gjør det enkelt å plukke de grønnsakene eller bærene som du ønsker. 

Ved tilberedning har du de frosne grønnsakene rett i kokende vann og koker opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!

Egen lapskausblanding

Rotgrønnsaker egner seg også for frysing. Hvorfor ikke lage sin egen suppe eller lapskausblanding?  Kutt opp rotfrukter som kålrot, knutekål, gulrot, nepe i små terninger (ca 2x2 cm).  Bland gjerne inn purre, persille, selleri eller andre ting som gir smak og frys uten forvelling.  Singelfrys eller lag passe porsjonspakker.  Tas rett fra fryser og i gryta.  Potet egner seg ikke til frysing så den tilsettes fersk når du skal bruke blandingen. 

Bær

Singelfrysing av bær er også en fantastisk måte å bevare litt av sommeren. Frosne bær kan brukes som isbiter i kald drikke. Eller tryll frem en dessert:  Gele med frosne bær eller trollkrem er deilig med vaniljesaus til og trollkrem blir like god på fersk som frossen bær. 

Bilde lånt fra www.outside-oslo.com/

Trollkrem
1 eggehvite
1 liter bær (rips, solbær eller tyttebær)
1 1/2 dl sukker
vaniljesukker
Start med å piske hviten lett og tilsett bær og sukker.  Pisk til det blir en luftig og skummende krem.  Server med krumkaker eller vafler.

Status i slutten av juli

Etter en fantastisk vår og forsommer har det vært mer normal nord-norsk sommer i juli.  Jevnt og trutt med nedbør har sørget for at vanning ikke har vært nødvendig på noen uker.  Men med langvarig tørrvær i vente må nok vanningen tas opp igjen hvis avlingen skal sikres.  Det er nå biomassen skal vokse og da kreves det vann og kanskje litt ettergjødsling.

Ikke bare tragedie i kålåkeren, men kålmøllen har forsynt seg godt.

Varm vår er ikke bare fryd og gammen for grønnsaksdyrkere.  Mange planter hadde fått det for tørt og varmt i oppalet og klarte ikke utplantingen.  I tillegg ble 2013 det store kålmøllåret.  Det har stått hvite skyer av kålmøll over åkrene og fiberduk er ingen hindring for disse skapningen.  Mange planter er rett og slett oppspist og vil ikke gi avling, men for knutekål, kålrot og nepe som har overlevd vil det nok gå bra.  Det er lite møll i luften nå, men de kan komme igjen med en ny generasjon.  Det var flere stadier av kålmøll å finne på undersiden av kålbladene (se bilde over).
 

Gulrota er små (bildet er tatt 16 juli), men i farta vekstmessig.

For de som har vindutsatte åkre (som prosjektlederen) har slitt med vinden.  Gulrota har tydelig slitasje etter vindslag av duken og enkelte krydderurter nekter regelrett å vokse i blåsten. Men siste uka har det vært stille og godt vær og man kan neste se forskjell fra dag til dag i åkeren.  Erfaringen tilsier at det er fra slutten av juli og utover det blir fart i grønnsakåkeren. 

Gulrot og patinakk 16 juli

I år har jeg prøvd meg på å direkteså pastinakk, persillerot og ulike typer rødbete.  Pastinakk og persillerot ble sådd samtidig med gulrot (6 juni) og siden begge er utsatt for angrep av gulrotflue er de under duk.  Begge har kommet greit opp, men persillerota er fortsatt små.  Det gjennstår å se om det blir noe høstbart.

Direktesådd rødbete 23 juli

Rødbeten er sådd noen dager senere, og har ikke stått under duk.  Bildet er tatt 23 juni, men det skal sies at ikke alle plantene er like store som disse.  Faren med rødbete er at den lett går i stokk (setter frø).  Lang dag og kulde gir lett stokkrenning her nord.  Ved direktesåing må jorda må være 8-10 grader. Den varme våren burde derfor være perfekt, så får vi ikke håpe at de siste ukers kaldvær har ødelagt den gode starten.  Jeg har prøvd meg på flere ulike sorter inkl gulbete og polkabete (chigogga).  Gulbete og polkabete er nok mer utsatt for stokkrenning enn vanlig beter- men den som intet våger.... 

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Stonglandseidet på norske bloggkart!

Kampen mot ugress vinner du nå

Det er godt grovær i Midt-Troms om dagen. Men det er neppe bare ønskede vekster som vokser i åkeren din. Sammen med gulrot og nepe spirer det gjerne andre vekster også.  De som ikke er sådd av deg : vassarve, linbendel, gjetertaske, kvassdåe, tunrapp, kveke, krypsoleie og mange flere.  Eller med en felles betegnelse: ugress!

Vassarve, gjetertaske og linbendel er vanlig som ugress i åkrene i Midt-Troms.

Hvis du lar uønskede vekstene etablere seg i grønnsaksåkeren har du et problem ikke bare i dag, men i lang tid fremover.  På kort sikt vil mye ugress i åkeren gi dårligere avling.  På lang sikt har du et problem som øker i omfang i form av en større frøbank med ugressfrø.  Det er ikke uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is 10 year weeding", eller "et års frøing gir 10 års luking"!

Linbendel og kvassdåe er i ferd med å overta gulrotåkeren bare noen uker etter såing.

Hvis mengden ugressfrø blir for tett kan ugresset spire i slike mengder at de kveler det som egentlig skal vokse.  Men selv mindre mengder ugress stjeler vann og næring fra plantene dine og reduserer avlingen.

Uavhengig av driftsform og driftsvolum så må det gjøres tiltak mot ugress. I konvensjonell drift kan man sprøyte mot ugress, men færre og færre sprøytemidler blir tillat.  I kulturer som nepe, knutekål og kålrot er det lite tilgjengelige sprøytemiddel igjen både mot ugress og skadedyr.  Flere dyrkere ønsker også å produsere uten bruk av sprøytemiddel. Da er det kun mekaniske metoder som gjelder.

Uansett metode man skal bruke er det viktig å gjøre rett tiltak til rett tid.  Det vil si at man startet før ugresset har etablert seg.

Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Mekanisk ugressbekjempelse

Prinsippet er det samme i mekanisk ugressbekjempelse enten man bruker enkle handredskap eller mekanisert utstyr. De 2-3 øverste cm av jorda bearbeides med et redskap som forstyrrer jorda og de spirende ugressplantene.  Ugress som spirer er svært ømfintlig fra de begynner å spire og til de har fått etablert rot. Frøugresset bør derfor ikke bli større enn 2 cm før man setter inn tiltak. Hensikten er at forstyrrelsen vil skade ugresset slik at det dør.   Metoden er mest effektiv når det er tørt vær og tørt i øverste jordlaget slik at planten lett tørker ut.  Det er viktig at man kun jobber i de øverste jordlagene (2-3 cm).  Jobber man for dypt vil nye ugressfrø komme opp og spire.

Pendelhakke eller andre ugresshakker er svært effektiv hvis de brukes rett.

Arbeidet med å forebygge ugress kan gjerne begynne før plantene kommer opp.  Hvis du lager klar rennene i god tid (1-2 uker) før såing og planting kan man utføre første ugressbehandling rett før såing (falsk såbedd).  Når såingen er tydelig definert i renner kan man også renske før spiring.  Ideelt bør man radrenske 1 gang pr uke frem til plantene er etablert. Da har man en buffer i fall det blir mye nedbør slik at man ikke kan radrense.
Fortsett også å jobbe mot ugress i siste del av sesongen for å forhindre frøing.

Fingerharv er en av flere typer utstyr til ugressbekjempelse.

Skaff deg utstyr som passer ditt bruk

Utstyret som brukes kan være fra den enkle bøylehakke til avansert radrenskingsutstyr som gjerne brukes på traktor.  Det finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko" handrenser. Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du spart både tid og krefter. Har du en stor kjøkkenhage eller driver småskalaproduskjon (1-2 daa) kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Videoen nedenfor viser to ulike hjulhakker (en sveisisk og en amerikansk). I Norge er det for tiden kun Solhatt som forhandler hjulhakker, men svenske leverandører som Svea redskap og Lindbloms frø er alternativer.

Ved større areal bør man vurdere traktorhengt utstyr. Mer om utstyr til mekanisk ugressbekjempelse finner du i denne svenske oversikten.

Alternativ til luking

Ugressfrø trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.

To typer jorddekke: Maisplast på rennene og halm mellom.
 

Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe: Ugress som får vokse, blomstre og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Spesielt viktig er det om du har tenkt å bruke samme åker om igjen i nær fremtid. 

Vanning

Skal man lykkes med grønnsaker er det å sørge for nok vann og næring til plantene noen av nøkkelfaktorene.  For små planter er nok vann viktig for å berge de gjennom etableringsfasen.  Men vann er viktig under hele produksjonen.  Vann fungerer både som transportmedie for næringsstoffer og inngår aktivt i plantenes fotosyntese sammen med karbondioksyd.

Hvor viktig er vanning?

De fleste plantene tåler noe tørke.  Men lengre perioder med lite nedbør og vedvarende underskudd på vann vil resultere i dårligere avling.  Mindre enn 20-25 mm i uka vil på de fleste jordtyper gi underskudd på vann i en grønnsakskultur. Mulighet for vanning kan derfor bety både mer avling og bedre kvalitet på avlingen.

Behovet for vanning varierer med jordtype, hva som dyrkes og nedbør. Enkelt sagt kan man si at grov sandjord med lite humus er mest utsatt (tørkesvak), mens siltig og moldrik jord er mer tørkesterk.  En oversikt over jordtyper og tørkesvakhet finner dere her.  Faktorer som drenering og grunnvann har også betydning.

Figur fra foredrag av H Riley

Rotsystemet og vekstmønsteret til vekstene avgjør også hvor mye og ofte de trenger av vann.  Løk, salat og spinat har grunne røtter og er derfor mer utsatt for tørke enn kålrot og gulrot.  Spesielt tidlig i sesongen er det viktig at løken får nok vann (se fig).  For gulrøtter er vanning under spiring og midsommer/høst viktig.  Under spiring bør det vannes ofte og lite (5-10 mm) for å ungå at det dannes skorpe som hindrer spiring.  Etter spiring er det en fordel med svak tørke for å fremme røttenes vekst nedover i jorda.  Kålplanter og kålrot tåler tørke relativt godt. Men de bør ikke utsettes for store svingninger mellom tørke og fukt.  For blomkål og brokkoli er det siste periode før høsting at vanning er spesiellt viktig.  Store deler av blomkålavlingen kan gå tapt hvis man får tørke i denne perioden.

Uansett sort vi dyrker er det slik at kvalitet og avling øker hvis vi sørger for god tilgang på vann og ikke lar plantene tørke ut. 

Når skal man vanne og hvor mye? 

En enkel regnmåler er til stor hjelp

For alle planter utover er det en fordel med vanning før jorda blir for tørr. En enkel regnmåler er til god hjelp for å vurdere vannbehovet.  Regner det mindre enn 20-25 mm pr uke er det behov for vanning.  Regner det mindre enn 3 mm i døgnet har minimal betydning for planteveksten.

Raske vekslinger mellom svært tørr og svært fuktig jord skaper ujevne vekstforhold og økt risiko for sprekking og dårligere lagringsevne.



Når man først vanner så vanner man godt.  Vannes det for lite har det ingen effekt siden vannet ikke trenger ned til rotsystemet.  Men mer enn 30 mm er unødvendig.  Plasser bøtter eller vannmålere i åkeren for å sjekke hvor mye som vannes ut i løpet av en gitt tid.  Mellom 20-30 mm er det i de fleste tilfellene nok.  På middels tørkevsvak jord vil det være tilstrekkelig for en uke. Om man skal vanne oftere eller skjeldnere enn en gang i uken vurders ut fra jordtype og nedbør forut for tørken.

Selv om jorda tørker opp på overflaten vil det være vann tilgjengelig for plantene frem til neste vanning.  Har tørken vart lengre eller det har vært ekstreme forhold kan det være nødvendig med mer vanning. Under ekstreme tørkeforhold (varme og vind) og på svært tørkevsvak jord bør man vurdere å vanne oftere enn 1 gang pr uke.

Utstyr

For kjøkkenhagen og mindre åkre er det tilstrekkelig med spredere som man får kjøpt i de fleste butikker med hageutstyr.  For de med større areal  anbefales Brød. Freberg AS eller Sognabær DA som har vanningsutstyr for de fleste formål.

Mikronæringstoffet bor

I tillegg til makronæringsstoffene som nitrogen, fosfor, kalium og kalsium, trenger plantene små megder av en rekke mineraler (mikronæringsstoffer).  Det er mineraler som kopper, magnesium, jern, mangan, molybden, sink og bor.  Mangel av en av disse stoffene kan gi mangelsykdom på plantene.  Kålvekster og gulrot er spesielt utsatt for bormangel.  Det er derfor aktuelt å tilføre jorda ekstra bor når man dyrker grønnsaker.  Men tilfører man bor i konsentrert form man må være forsiktig, for mye bor kan gjøre like stor skade som for lite.  Derfor bør man også være sikker på at det er bormangel som er problemet før man gjør tiltak.

Symptomer

Alle typer kålvekster og gulrot er borkrevende og avlingen kan bli helt ødelagt hvis jorda inneholder for lite bor.  Kålrot blir brun og misfarget i kjøttet (vattersott).  Røttene får besk mat, og blir treen. Ved sterk bormangel blir røttene hule og sprekker. Det samme kan skje med stengelen til hodekål, blomkål og brokkoli.

Blomkål med bormangel

Gulrota som opplever bormangel sprekker og vrenger seg.  Men også andre vekster som rødbeter, jordbær, bringebær, potet, gress og trær kan få skader eller dårlig vekst pga av bormangel.

Gulrot med bormangel

Hvordan vet man at man har bormangel?

Myrjord og sandjord er som regel mest utsatt for å mangle bor og andre mikronæringsstoff.  Bor vaskes lett ut av jorda.  Jorder med mye avrenning er derfor lett utsatt for bormangel.  På den andre siden tilføres også jorda bor i gjennom nedbør i kyststrøk. Dyrker man vekster som er borkrevende og opplever symptomer som beskrevet ovenfor bør man sjekke jorda for bormangel.  Det eneste sikre metoden for å stadfeste om man har for lite bor i jorda er å ta en jordprøve eller en prøve av plantematerialet og sende til analyse.  Prøvene kan sendes til Eurofins og husk å be spesifikt om analyse av bor. Med en jordprøve får du også svar på mange andre ting angående jorda.

Hvordan tilføre bor?

For høy pH i jorda kan gjøre bor utilgjengelig for plantene og forårsake bormangel selv om jorda har nok bor.  Overdreven kalking bør derfor unngås.  Bor er mest tilgjengelig når pH er mellom 5 og 6.  Hvis man ikke har ekstrem mangel på bor er det tilstrekkelig å tilføre bor gjennom vanlig gjødsling.  Fullgjødsel 12-4-18/Hagegjødsel inneholder bor.  Ettergjødsling med Nitrabor (Kalksalpeter m/bor) fremfor kalksalpeter vil tilføre ekstra bor.  Gjødsling med husdyrgjødsel og kompost vil også tilføre en del bor.  Tang og tare er også svært rikt på bor. 

Dersom man har et større problemer med bormangel, eller skal dyrke borkrevende vekster som kålrot kan bor tilføres i mer ren form.  MEN HUSK:  Behovet til plantene er svært lite, og det må ikke overdoseres. Overdosering kan gi giftvirkning og like store skader som mangel.

Bor kan tilføres både før såing/planting av grønnsaker (ca 200-225 g/daa) eller som bladgjødsling ca 1 mnd døgn etter såing (100 g/daa).  I handelen er det Solubor (pulver) eller Bortrac (flytende) som er aktuelle å bruke.
Dosering av Solubor (20,9 % borinnhold) er 1-1,5 kg/daa (g/m2) før såing eller 0,25 kg/daa på bladverk.  Solubor må i begge tilfeller blandes ut i vann og vannes eller sprøytes ut.  Bladgjødsling kan gjentas 1 gang ved behov.
Bortrac er flytende boroppløsning med 150 g bor pr liter og er beregnet til bladgjødsling.  Bortrac må også fortynnes før den sprøytes ut.  Anbefalt dosering til kålrot er 300 ml blandet ut i 20 liter vann pr daa for bladgjødsling.  For bruk før planting kan man sprøyte/vanne ut 1,3 liter/daa.

Jeg har plassert min blogg i Finnsnes på norske bloggkart!