mandag 19. august 2013

Kålmøllas mysterium

Grønnsaksproduksjonen i Troms har vært preget av kålmøllas herjinger.  Kålmøll har vi som regel hvert år, men vanligvis i så små mengder at de ikke utgjør noe stort skadeproblem.  Men i år har det vært slike mengder at det meste har blitt angrepet.  Faktisk har blomkarse og enkelte hagevekster blitt sterkt angrepet.  Å dekke plantene med fiberduk har heller ikke hjulpet så lenge duken har ligget på bladene.  Når eggene er kommer under duken blir raskt nye generasjoner født rett i matfatet.  6-7 uker etter egglegging er neste generasjon klar.  Resultatet har blitt et trist syn til tross for iherdige tiltak:

Svartkålen er et trist syn,  nesten helt oppspist av kålmøll.

 

Hva er årsaken og blir det like ille til neste år?  

Kålmøll overvintrer som voksne individer og man regner med at den har liten evne til å overleve de kalde vintrene i Skandinavia.  Selv i England som har et langt mildere klima regner man med at den ikke overvintrer i noen grad. I vår klimasone er derfor masseopptreden av kålmøll alltid forårsaket av en eller flere invasjoner.  I motsetning til kålflua som overvintrer som puppe i jorda, og sjelden beveger seg langt fra fødestedet, er kålmølla en kosmopolitt som rask kan reise fra sted til sted.  Trolig er de kålmøllen vi opplever her innvandrere fra sørligere eller østligere områder der de kan overvintre uten problem.

Kålmøll Plutella xylostella, eller diamondback moth som den kalles på engelsk er et problem over hele verden.
De voksne individene har en formidabel evne til å forflytte seg via luftstrømmer.  De flyr gjerne i 300-500 m høyde, på toppen av varme og raske luftstrømmer.  Her kan de raskt forflytte og kan tilbakelegge 1000 km i løpet av et døgn.  Noen ganger er svermene så tette at de kan registreres på radar.   På denne måten kan de effektivt invadere et område og hvis de lykkes med å slå seg ned på en gunstig plass kan hver hunmøll legge opp til 250-300 egg.

Her gnages det i vei, larvene lit kålmøllen lever på bladene til ulike kålplanter.
Den siste storinvasjonen av kålmøll i Norge som jeg har funnet referanse til var i 1978.  Angrepet gav ikke så store skader i Sør-Norge på grunn av kjølige forhold under eggleggingen, men i Nord-Norge som hadde en fin sommer i 1978 opplevde man tildels store skader.  Larvene til kålmølla liker nemlig ikke kaldt og vått vær og mange dør av ulike infeksjoner.  Men under gode forhold kan vi gjerne få både to og tre generasjoner med kålmøll i løpet av en sommer.

Hvis vi skal spekulere rundt årets invasjon er det trolig den uvanlige varmen i månedsskifte mai/juni som gav opphav til årets problem.  Den varme vinden hadde nok med seg mange ekstrapassasjerer i form av voksne møll.  Kanskje kom de fra de Russiske stepper?  Temperaturen vi hadde i disse vårdagene gav et helt perfekt flyvær til kålmølla og en påfølgende god sommer har sørget for at de har formert seg ytterligere. 

Neste år?

Det er liten sjanse for at årets invasjon vil gi oss problem til neste år.  Kålmølla vil lite trolig overvintrer her og dermed kan vi vende tilbake til normale forhold til neste år.  Men det skader kanskje ikke å ta et par forholdsregler:  Enkelte larver kan forpuppe seg på fiberduken.  Hvis den lagres innendørs kan det kanskje gi forhold for overvintring.  Så sørg for at brukt fiberduk oppbevares på et så kaldt sted som mulig.  Komposter gjerne rester av kålplanter i en kompost med god varmgang og gjør godt rent i drivhuset.   

tirsdag 6. august 2013

Lagre litt av sommeren

I et par måneder fremover er norske grønnsaker og bær på sitt aller ypperste.  Vi kan med god samvittighet fråtse i antioksydant- og vitaminbomber rett fra åkeren.  Men det er også lurt å ta bevare noe for senere.  Selv om du ikke har stor lagringskapasitet er det fantastisk å kunne ta frem noe av sommeren når det blir kaldt og hustrig ute.

 

Lag din egen grønnsaksblanding

Blomkål og brokkoli lagrer best med nedfrysing.  Men før de fryses ned må de forvelles.  Forvelling vil si en rask varmebehandling i kokende vann.  Varmen stanser den naturlige nedbrytingen i grønnsaken og hindre forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing (f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles.  Friske grønnsaker og særlig de vi høster her nord trenger ikke lang forvellingstid og følger man de vanlige rådene blir gjerne grønnsakene overkokt og mister friskheten.


Framgangsmåte for forvelling: Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner i forhold til mengden vann.  Kok opp vann i en stor gryte, det skal IKKE tilsettes salt.  Når vannet koker, legg grønnsakene i et dørslag/grønnsakskurv, og sett dem i vannet. Ha platen på fullt.  Tilpass mengden grønnsaker slik at vannet koker opp igjen i løpet av koketiden. Etter 2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem ligge i isvannet minst like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys dem straks.

Forvelling av blomkål: gjør alt klart, kok i mye vann, avkjøl raskt!


Singelfrysing: Legg tørre grønnsaker på brett med litt mellomrom og sett i fryseren.  Når de er frosset plukkes de over i tette poser eller bokser.  Det tar litt mer plass i fryseren men gjør det enkelt å plukke de grønnsakene eller bærene som du ønsker. 

Ved tilberedning har du de frosne grønnsakene rett i kokende vann og koker opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!

Egen lapskausblanding

Rotgrønnsaker egner seg også for frysing. Hvorfor ikke lage sin egen suppe eller lapskausblanding?  Kutt opp rotfrukter som kålrot, knutekål, gulrot, nepe i små terninger (ca 2x2 cm).  Bland gjerne inn purre, persille, selleri eller andre ting som gir smak og frys uten forvelling.  Singelfrys eller lag passe porsjonspakker.  Tas rett fra fryser og i gryta.  Potet egner seg ikke til frysing så den tilsettes fersk når du skal bruke blandingen. 

Bær

Singelfrysing av bær er også en fantastisk måte å bevare litt av sommeren. Frosne bær kan brukes som isbiter i kald drikke. Eller tryll frem en dessert:  Gele med frosne bær eller trollkrem er deilig med vaniljesaus til og trollkrem blir like god på fersk som frossen bær. 

Krumkaker and Troll Cream
Bilde lånt fra www.outside-oslo.com/

Trollkrem
1 eggehvite
1 liter bær (rips, solbær eller tyttebær)
1 1/2 dl sukker
vaniljesukker
Start med å piske hviten lett og tilsett bær og sukker.  Pisk til det blir en luftig og skummende krem.  Server med krumkaker eller vafler.