mandag 24. juni 2013

Kampen mot ugress vinner du nå

Det er godt grovær i Midt-Troms om dagen. Men det er neppe bare ønskede vekster som vokser i åkeren din. Sammen med gulrot og nepe spirer det gjerne andre vekster også.  De som ikke er sådd av deg : vassarve, linbendel, gjetertaske, kvassdåe, tunrapp, kveke, krypsoleie og mange flere.  Eller med en felles betegnelse: ugress!


Vassarve, gjetertaske og linbendel er vanlig som ugress i åkrene i Midt-Troms.
Hvis du lar uønskede vekstene etablere seg i grønnsaksåkeren har du et problem ikke bare i dag, men i lang tid fremover.  På kort sikt vil mye ugress i åkeren gi dårligere avling.  På lang sikt har du et problem som øker i omfang i form av en større frøbank med ugressfrø.  Det er ikke uten grunn at det finnes et engelsk ordtak som sier "One year seeding is 10 year weeding", eller "et års frøing gir 10 års luking"!

Linbendel og kvassdåe er i ferd med å overta gulrotåkeren bare noen uker etter såing.
Hvis mengden ugressfrø blir for tett kan ugresset spire i slike mengder at de kveler det som egentlig skal vokse.  Men selv mindre mengder ugress stjeler vann og næring fra plantene dine og reduserer avlingen.

Uavhengig av driftsform og driftsvolum så må det gjøres tiltak mot ugress. I konvensjonell drift kan man sprøyte mot ugress, men færre og færre sprøytemidler blir tillat.  I kulturer som nepe, knutekål og kålrot er det lite tilgjengelige sprøytemiddel igjen både mot ugress og skadedyr.  Flere dyrkere ønsker også å produsere uten bruk av sprøytemiddel. Da er det kun mekaniske metoder som gjelder.

Uansett metode man skal bruke er det viktig å gjøre rett tiltak til rett tid.  Det vil si at man startet før ugresset har etablert seg.


Manuell og mekanisk ugrasregulering i gulrot (Foto: Leif Arne Holme)

Mekanisk ugressbekjempelse

Prinsippet er det samme i mekanisk ugressbekjempelse enten man bruker enkle handredskap eller mekanisert utstyr. De 2-3 øverste cm av jorda bearbeides med et redskap som forstyrrer jorda og de spirende ugressplantene.  Ugress som spirer er svært ømfintlig fra de begynner å spire og til de har fått etablert rot. Frøugresset bør derfor ikke bli større enn 2 cm før man setter inn tiltak. Hensikten er at forstyrrelsen vil skade ugresset slik at det dør.   Metoden er mest effektiv når det er tørt vær og tørt i øverste jordlaget slik at planten lett tørker ut.  Det er viktig at man kun jobber i de øverste jordlagene (2-3 cm).  Jobber man for dypt vil nye ugressfrø komme opp og spire.



Pendelhakke eller andre ugresshakker er svært effektiv hvis de brukes rett.

Arbeidet med å forebygge ugress kan gjerne begynne før plantene kommer opp.  Hvis du lager klar rennene i god tid (1-2 uker) før såing og planting kan man utføre første ugressbehandling rett før såing (falsk såbedd).  Når såingen er tydelig definert i renner kan man også renske før spiring.  Ideelt bør man radrenske 1 gang pr uke frem til plantene er etablert. Da har man en buffer i fall det blir mye nedbør slik at man ikke kan radrense.
Fortsett også å jobbe mot ugress i siste del av sesongen for å forhindre frøing.

Fingerharv er en av flere typer utstyr til ugressbekjempelse.

Skaff deg utstyr som passer ditt bruk


Utstyret som brukes kan være fra den enkle bøylehakke til avansert radrenskingsutstyr som gjerne brukes på traktor.  Det finnes utstyr for alle typer ambisjoner. Har du en liten kjøkkenhage holder det kanskje med en bøylehakke og kanskje en "Lucko" handrenser. Investeringskostnadene er ikke avskrekkende. For under 500 kr har du spart både tid og krefter. Har du en stor kjøkkenhage eller driver småskalaproduskjon (1-2 daa) kan det være lurt å vurdere en hjulhakke. Videoen nedenfor viser to ulike hjulhakker (en sveisisk og en amerikansk). I Norge er det for tiden kun Solhatt som forhandler hjulhakker, men svenske leverandører som Svea redskap og Lindbloms frø er alternativer.



Ved større areal bør man vurdere traktorhengt utstyr. Mer om utstyr til mekanisk ugressbekjempelse finner du i denne svenske oversikten.

Alternativ til luking


Ugressfrø trenger lys for å spire og gro. Jorddekke enten med biologisk materiale (gress, halm ol.) eller med plast kan hjelpe. Dette er en fin metode ved planting av flerårige vekster som f.eks jordbær. Jorddekke kan samtidig virke som gjødsel eller det gir bedre jordvarme. For ettårige vekster kan også nedbrytbar maisplast brukes.

To typer jorddekke: Maisplast på rennene og halm mellom.
 
Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe: Ugress som får vokse, blomstre og sette frø gir opphav til enda mer ugress til neste år. Spesielt viktig er det om du har tenkt å bruke samme åker om igjen i nær fremtid. 

mandag 17. juni 2013

Vanning

Skal man lykkes med grønnsaker er det å sørge for nok vann og næring til plantene noen av nøkkelfaktorene.  For små planter er nok vann viktig for å berge de gjennom etableringsfasen.  Men vann er viktig under hele produksjonen.  Vann fungerer både som transportmedie for næringsstoffer og inngår aktivt i plantenes fotosyntese sammen med karbondioksyd.



Hvor viktig er vanning?

De fleste plantene tåler noe tørke.  Men lengre perioder med lite nedbør og vedvarende underskudd på vann vil resultere i dårligere avling.  Mindre enn 20-25 mm i uka vil på de fleste jordtyper gi underskudd på vann i en grønnsakskultur. Mulighet for vanning kan derfor bety både mer avling og bedre kvalitet på avlingen.

Behovet for vanning varierer med jordtype, hva som dyrkes og nedbør. Enkelt sagt kan man si at grov sandjord med lite humus er mest utsatt (tørkesvak), mens siltig og moldrik jord er mer tørkesterk.  En oversikt over jordtyper og tørkesvakhet finner dere her.  Faktorer som drenering og grunnvann har også betydning.

Figur fra foredrag av H Riley
Rotsystemet og vekstmønsteret til vekstene avgjør også hvor mye og ofte de trenger av vann.  Løk, salat og spinat har grunne røtter og er derfor mer utsatt for tørke enn kålrot og gulrot.  Spesielt tidlig i sesongen er det viktig at løken får nok vann (se fig).  For gulrøtter er vanning under spiring og midsommer/høst viktig.  Under spiring bør det vannes ofte og lite (5-10 mm) for å ungå at det dannes skorpe som hindrer spiring.  Etter spiring er det en fordel med svak tørke for å fremme røttenes vekst nedover i jorda.  Kålplanter og kålrot tåler tørke relativt godt. Men de bør ikke utsettes for store svingninger mellom tørke og fukt.  For blomkål og brokkoli er det siste periode før høsting at vanning er spesiellt viktig.  Store deler av blomkålavlingen kan gå tapt hvis man får tørke i denne perioden.

Uansett sort vi dyrker er det slik at kvalitet og avling øker hvis vi sørger for god tilgang på vann og ikke lar plantene tørke ut. 

Når skal man vanne og hvor mye? 


En enkel regnmåler er til stor hjelp
For alle planter utover er det en fordel med vanning før jorda blir for tørr. En enkel regnmåler er til god hjelp for å vurdere vannbehovet.  Regner det mindre enn 20-25 mm pr uke er det behov for vanning.  Regner det mindre enn 3 mm i døgnet har minimal betydning for planteveksten.

Raske vekslinger mellom svært tørr og svært fuktig jord skaper ujevne vekstforhold og økt risiko for sprekking og dårligere lagringsevne.



Når man først vanner så vanner man godt.  Vannes det for lite har det ingen effekt siden vannet ikke trenger ned til rotsystemet.  Men mer enn 30 mm er unødvendig.  Plasser bøtter eller vannmålere i åkeren for å sjekke hvor mye som vannes ut i løpet av en gitt tid.  Mellom 20-30 mm er det i de fleste tilfellene nok.  På middels tørkevsvak jord vil det være tilstrekkelig for en uke. Om man skal vanne oftere eller skjeldnere enn en gang i uken vurders ut fra jordtype og nedbør forut for tørken.

Selv om jorda tørker opp på overflaten vil det være vann tilgjengelig for plantene frem til neste vanning.  Har tørken vart lengre eller det har vært ekstreme forhold kan det være nødvendig med mer vanning. Under ekstreme tørkeforhold (varme og vind) og på svært tørkevsvak jord bør man vurdere å vanne oftere enn 1 gang pr uke.

Utstyr

For kjøkkenhagen og mindre åkre er det tilstrekkelig med spredere som man får kjøpt i de fleste butikker med hageutstyr.  For de med større areal  anbefales Brød. Freberg AS eller Sognabær DA som har vanningsutstyr for de fleste formål.

onsdag 12. juni 2013

Mikronæringstoffet bor

I tillegg til makronæringsstoffene som nitrogen, fosfor, kalium og kalsium, trenger plantene små megder av en rekke mineraler (mikronæringsstoffer).  Det er mineraler som kopper, magnesium, jern, mangan, molybden, sink og bor.  Mangel av en av disse stoffene kan gi mangelsykdom på plantene.  Kålvekster og gulrot er spesielt utsatt for bormangel.  Det er derfor aktuelt å tilføre jorda ekstra bor når man dyrker grønnsaker.  Men tilfører man bor i konsentrert form man må være forsiktig, for mye bor kan gjøre like stor skade som for lite.  Derfor bør man også være sikker på at det er bormangel som er problemet før man gjør tiltak.

Symptomer

Alle typer kålvekster og gulrot er borkrevende og avlingen kan bli helt ødelagt hvis jorda inneholder for lite bor.  Kålrot blir brun og misfarget i kjøttet (vattersott).  Røttene får besk mat, og blir treen. Ved sterk bormangel blir røttene hule og sprekker. Det samme kan skje med stengelen til hodekål, blomkål og brokkoli.
Blomkål med bormangel

Gulrota som opplever bormangel sprekker og vrenger seg.  Men også andre vekster som rødbeter, jordbær, bringebær, potet, gress og trær kan få skader eller dårlig vekst pga av bormangel.
Gulrot med bormangel

Hvordan vet man at man har bormangel?

Myrjord og sandjord er som regel mest utsatt for å mangle bor og andre mikronæringsstoff.  Bor vaskes lett ut av jorda.  Jorder med mye avrenning er derfor lett utsatt for bormangel.  På den andre siden tilføres også jorda bor i gjennom nedbør i kyststrøk. Dyrker man vekster som er borkrevende og opplever symptomer som beskrevet ovenfor bør man sjekke jorda for bormangel.  Det eneste sikre metoden for å stadfeste om man har for lite bor i jorda er å ta en jordprøve eller en prøve av plantematerialet og sende til analyse.  Prøvene kan sendes til Eurofins og husk å be spesifikt om analyse av bor. Med en jordprøve får du også svar på mange andre ting angående jorda.

Hvordan tilføre bor?

For høy pH i jorda kan gjøre bor utilgjengelig for plantene og forårsake bormangel selv om jorda har nok bor.  Overdreven kalking bør derfor unngås.  Bor er mest tilgjengelig når pH er mellom 5 og 6.  Hvis man ikke har ekstrem mangel på bor er det tilstrekkelig å tilføre bor gjennom vanlig gjødsling.  Fullgjødsel 12-4-18/Hagegjødsel inneholder bor.  Ettergjødsling med Nitrabor (Kalksalpeter m/bor) fremfor kalksalpeter vil tilføre ekstra bor.  Gjødsling med husdyrgjødsel og kompost vil også tilføre en del bor.  Tang og tare er også svært rikt på bor. 

Dersom man har et større problemer med bormangel, eller skal dyrke borkrevende vekster som kålrot kan bor tilføres i mer ren form.  MEN HUSK:  Behovet til plantene er svært lite, og det må ikke overdoseres. Overdosering kan gi giftvirkning og like store skader som mangel.

Bor kan tilføres både før såing/planting av grønnsaker (ca 200-225 g/daa) eller som bladgjødsling ca 1 mnd døgn etter såing (100 g/daa).  I handelen er det Solubor (pulver) eller Bortrac (flytende) som er aktuelle å bruke.
Dosering av Solubor (20,9 % borinnhold) er 1-1,5 kg/daa (g/m2) før såing eller 0,25 kg/daa på bladverk.  Solubor må i begge tilfeller blandes ut i vann og vannes eller sprøytes ut.  Bladgjødsling kan gjentas 1 gang ved behov.
Bortrac er flytende boroppløsning med 150 g bor pr liter og er beregnet til bladgjødsling.  Bortrac må også fortynnes før den sprøytes ut.  Anbefalt dosering til kålrot er 300 ml blandet ut i 20 liter vann pr daa for bladgjødsling.  For bruk før planting kan man sprøyte/vanne ut 1,3 liter/daa.

Jeg har plassert min blogg i Finnsnesnorske bloggkart!

mandag 10. juni 2013

Skadedyr på kålvekster

På grunn av den varme våren i nord kan vi vente at skadeinsektene dukker opp tidligere enn vanlig.  Normalt dukker kålflue og kålmøll opp på Sør-Senja rundt 16-25 juni.  Men 8. juni 2013 observerte jeg de første kålflueeggene på planter som ble plantet ut.  Forhåpentligvis var det noen få fluer som er ekstra tidlig ute, men duken kom raskt på.  Kålmøll var også observert samtidig.

Det er med andre ord på sin plass å være på vakt og gjøre tiltak hvis man vil berge kålvekstene sine. Som i all forsvarskamp er det viktig å kjenne fienden:

Kålmøll

Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men antall og skadeomfang varierer mye fra år til år.  Kålmøll forekommer i nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander.  Det er påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk opptrådt i store mengder.  I herjingsår dette nærmest ført til total skade i enkelte åkrer, senest i 1995.
Kålmøll er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune forvingene.

Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.
Møllen legger eggene på bladverket til plantene.  Her spiser de lysegrønne larvene på bladene. I starten spiser de på undersiden av bladet og ikke helt gjennom slik at de blir gjennomskinnelige felt på bladene (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med ekskrementer. Larvene blir ca 10 mm som fullvoksne. I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3 generasjoner per år.

Larve av kålmøll tidlig stadie.  Legg merke til vinduene i bladverket.


For rotvekster er et lite angrep av kålmøll uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, og spise alt av bladverk.  Mest skade gjør likevel kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli. For hobbybonden kan plantene sprøytes med grønnsåpevann (1 dl grønnsåpe, 1 l vann og 1 ss bakepulver) for å ta knekken på larver og egg.  Dekk med fiberduk for å ungå nye angrep. 

En sterkt angrepet hodekål.  Nesten fult utvokste larver.
For bonden som ikke driver økologisk er det mulig å sprøyte mot kålmøll, Plantevernguiden gir opplysning om aktuelle stoff.

Kålflue

Kålflue ser ute som en vanlig husflue både i størrelse og utseende og er ikke lett å skille fra andre vanlige fluer.  I tillegg finnes den i to sorter: liten og stor kålflue.  Liten kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor kålflue noe senere.  Mens det lenger sør er perioder hvor det er lite kålflue har vi her i Troms fare for angrep hele sesongen fra juni til september. 


Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden.  De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å luke ugress.  Det varierer fra distrikt til distrikt hvor stor bestanden av kålflue er.  I typiske landbruksområder hvor det dyrkes mye raps til grønnfor er gjerne bestanden stor, mens andre steder kan bestanden være mindre.

Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.
Ønsker du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller.  Da planter man noen kålplanter utenfor duken og legger fin sand rundt halsen på planten.  En gang i uka kan man samle opp sanden og tilsette vann.  Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.  Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Bor du i et område med mye angrep kan det være lurt å ha nye planter på lur for å erstatte de som får store skader.  Les hvordan du kan beskytte plantene dine mot skadeinsekter her. Det er ikke lenger tilgjengelig effektive sprøytemiddel mot kålfluelarver.

Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning har også en varslingstjeneste for planteskadegjørere VIPS  som  melder når kålmøll og kålflue observeres på ulike steder.