Google+ Followers

fredag 24. mai 2013

Såmaskin

Prosjektet har to Earthway såmaskiner til utlån til prosjektdeltakere.  Dette er en enkel og ganske rimelig såmaskin som passer for de som har store kjøkkenhager eller åkre opp til 2-3 mål.  For de som er ivrige går det fint å så enda større områder.

Ønsker du å investere i en slik forhandles de i Norge av Solhatt.

Maskinen kommer med ulike skiver, men det kan være aktuelt å skaffe seg noen ekstra som passer til den veksten du ønsker å så.  Det kan også være greit å modifisere platene slik at du får den såavstanden du ønsker deg.  Det kan gjøres med tape eller drypp stearin i hullene.

Her er en plate opprinnelig for kålfrø som er modifisert for å så gulrotfrø.  Gulrotfrø som er behandlet er mindre og krever litt mindre hull enn ubehandlede frø.


Dette er platene som egner seg for gulrot.
Det er også mulig å kjøpe blanke plater og lage hull selv.  Her er skiven som brukes til målselvnepe.  Hullene er laget med en 2 mm bor og gir ca 9,5 cm mellom hvert sådde frø.


Etter å plassert skiven og satt den godt fast ved å dreie den, stiller man inn dybden for såingen.
Skiven må settes godt på plass så den sitter


"Plogen" som lager såfuren kan justeres for ulike sådybder.  Kjettingen som henger bak dekker frøene til slutt.
Det er lurt å prøve seg litt frem og ikke minst sjekke at det kommer frø.  Hold noe under "plogen" og drei på fremhjulet.  På den måten er det også mulig å sjekke antall frø som såes pr. meter.

Her er en liten video som viser hvordan man kan kalibrere såmaskinen.  Den er på engelsk, men er godt forståelig.


tirsdag 21. mai 2013

Hvordan dyrke nepe

Nepe ble dyrket i Norge allerede på 1200-tallet, men ble mindre vanlig når poteten kom.  Fortsatt er dette en delikatesse og burde være en del av kostholdet vårt.  Nepe er kalorifattig, innholder lite karbohydrater og er rik på C-vitamin og mineraler.

Det finnes mange ulike varianter av nepe fordi den har vært dyrket og tatt vare på lokalt.  Her i Nord-Norge er Målselvnepa den mest verdsatte med sitt gule utsende og gult kjøtt.  En mindre kjent variant fra Nordland er Brunstadnepe.  Den er trolig er en krysning av svedjenepe og målselvnepe og er ikke lengre i vanlig bruk.  Mest vanlig over hele landet er mainepe.  Den har som regel hvitt kjøtt og enten helt hvitt skall eller rødlig topp som sortene 'Solanepe' og 'Purple Top'. Mainepene er mildere på smak enn målselvnepe.

Målselvnepe, Brunstadnepe og Purple Top
Nepe er som andre kålvekster utsatt for "makkangrep", noe som nok også er årsaken til den synkende popularitetet i forhold til potet frem til sprøytemiddlene kom på 60-tallet.  Men med moderne kunnskap og teknologi kan vi igjen dyrke nepe uten sprøytemiddel.

Gjødsle og så

Det tar ca 2 måneder fra såing til man kan begynne å høste av nepa.  Nepa kan såes så snart jorda er klar og ferdig bearbeid, fra tidlig mai til ut i juni.  Hvis du foretrekker små neper kan det være lurt å så flere ganger.  Så på drill, en enkelt rad på hver forhøyet rad. 

Drill, her med potet
Så ikke så for tett og tynn ned til 12-15 cm avstand når nepa er kommet opp.  Da får hver plante plass til å utvikle seg fint.  Nepa krever ikke mye gjødsling, men man bør ha grunngjødslet som anbefalt tidligere med mineralgjødsel eller organisk gjødsel tilsvarende 9-12 kg N, 4 kg P og 12 kg K/daa.  Enkelte plasser kan det være nødvendig med ekstra bortilskudd.
 
Nepa spirer fort, først med et par hjerteforma frøblad og så de karateristiske hårete bladene.

Nepa vokser raskt, etter ca to måneder kan du høste.

 

Unngå kålflua og "makkangrep"

Allered i midten av juni er kålflua på vingene og speider etter kålvekster den kan legge egg ved.  Kålflua ser ut som en vanlig husflue og eggene er ikke mer enn et par millimeter.  Det er derfor ikke lett å oppdage før skaden er skjedd.  Larven kryper ned i jorda for å spise på røttene til planten.  Etterhvert spiser den seg inn i rota og ødelegger den.  Den beste måten å unngå angrep på er å dekke åkeren med fiberduk eller annen vekstduk.

Fiberduk beskytter ikke bare mot insekter, men gir også bedre klima for plantene.
Men det er ikke bare kålflua som kan gjøre skade.  Ugress må også holdes nede så det ikke stjeler næring og lys fra nepa spesielt i den første tiden.  God innsats tidlig i sesongen lønner seg på sikt.  Når plantene vokser til vil den i etterhvert skygge for ugresset og klarer seg selv.

Høsting og bruk

Nepe er fantastisk som snacks, men kan brukes til mye mer enn å spises rå.  Hele neper med skall kan bakes på grillen, eller i ovnen.  Spis de som de eller ta ut innmaten og bland den med smør og krydder før de has tilbake i skallet.  Nepestuing, honninglaserte neper eller stekt i wok- mulighetene er mange. 

Ovnsbakte målselvneper er nydelig.


mandag 13. mai 2013

Organisk gjødsel til grønnsaker

Fordelen med å bruke organisk gjødsel kontra mineralgjødsel er at man ikke bare tilfører mineraler, men også organisk materiale.  Organisk gjødsel gir fra seg næring over tid og virker samtidig som jordforbedrer.  Tilførsel av organisk gjødsel gir både mer liv i jorda og forbedrer jordstrukturen.  I økologisk produksjon er det kun organisk gjødsel som kan brukes.  Organisk gjødsel bør tilføres på våren og gjerne blandes inn i jorda.  I løpet av sesongen kan man tilføre grønngjødsel eller gjødselvann, det skal jeg skrive mer om senere.
Organisk gjødsel gir god jord


Hvor får man tak i organisk gjødsel?

Organisk gjødsel eller naturgjødsel har utgangspunkt i naturlig organisk materiale.  Det kan være dyremøkk, kompost, tang eller annet plantemateriale.  Noe kan brukes direkte i åkeren, andre bør komposteres først.
Hønsegjødsel kan kjøpes som pellets
Det er mulig å kjøpe pelletert hønsegjødsel, blodmel, beinmel og kugjødselkompost.  Disse er ofte kontollert og har en kjent sammensetning av næringsstoffer.  I praktisk bruk kan de derfor sammenlignes med mineralgjødsel og brukes på samme måte.  Det finnes også kombinasjonsprodukter som består av både organisk og mineralgjødsel, de regnes ikke som økologiske. 

Har man tilgang på lokale ressurser i form av husdyrgjødsel eller kompost bør man utnytte det først.  Husdyrgjødsel har en god sammensetning som passer plantene. For de som ikke har husdyr er husholdning- og hagekompost en god kilde som bør utnyttes.  Så kan man eventuellt komplettere med kjøpt gjødsel. 

Kaninmøkk er sterke saker, men lett å spre.

Husdyrgjødsel

Innholdet av næring i gjødsla vil variere mye ut fra hva dyrene har spist, hvordan gjødsla er oppbevart og om den er blandet ut med vann eller strø. Generelt kan man si at jo eldre gjødsla er jo mindre nitrogen vil den inneholde.  Kanin og høns har mer konsentrert gjødsel enn større dyr og må derfor brukes mer forsiktig.   Er gjødsla blandet med mye strø eller flis kan det være en fordel å kompostere gjødsla før bruk.  Ellers vil nedbrytingen av strøet "stjele" mye av næringsstoffene og ikke komme plantene tilgode.


Her er noen forslag til grunngjødsling med ulike typer husdyrgjødsel pr kvadratmeter åker:
•100-300 g kaningjødsel (tørr)
•200-500 g hønsegjødsel (tørket, gjelder også den man kjøper)
•4 kg kugjødsel (fersk)
•2 kg sauegjødsel (fast)
•2 kg hestegjødsel (uten strø)

Husk å blande inn gjødsla i jorda med en gang, ellers vil endel av nitrogenet fordampe.

Hestemøkk er god gjødsel og enkelt å få tak i om det finnes hest i nærmiljøet.

Kompost

Mat og hageavfall utgjør en stor del av søpla vår.  Hvis du komposterer det er det ypperlig gjødsel og jordforbedring.  Grønn hverdag og Bioforsk har mer om hvordan du best komposterer.  Næringsinnholdet vil variere med hva som er kompostert og hvor omdannet komposten er.  Generelt er kompost mindre nitrogenrik enn fersk gjødsel, men inneholder mer fosfor og kalium.  Anbefalt mengde er ca 1-2 kg kompost pr kvadratmeter. 

Matavfall blir til flott kompost som kan brukes i hagen.

Tang og tare

Tang og tare ble mye brukt som gjødsel og jordforbedrer langs kysten i tidligere tider.  Nå er det fornyet interesse for å ta opp bruken av denne ressursen.  Tang har stor verdi som jordforbedrer, og er rik på mineraler.  Men forsøk viser at det tar lang tid før tangen gir fra seg nitrogen slik at plantene kan nyttegjøre det.  Men tilføres tang over år får man resultat både i form av forbedret jordstruktur og økt næringsinnhold.  Ønskes mer umiddelbar virkning kan man kombinere med annen gjødsel.

Alle typer tang kan brukes, her blæretang.

Tang er mest næringsrik tidlig på våren (mars/april). Etter høsting bør man skylle bort salt med ferskvann.  Hvis du hakker opp tangen kan den spres direkte på åkeren, anbefalt mengde ca 4-5 kg/m2.  I praksis er det enklere å samle gammel tang enn å høste fersk.  Gammel tank som er skylt på land er nok ikke like næringsrik som fersk tang.  Men den har fortsatt god evne som jordforbedrer.   Om du ikke ønsker å spre tangen direkte kan den komposteres, gjerne blandet med jord eller torv.    

Beinmel og blodmel

Beinmel og blodmel er konsentrerte produkter og kan brukes i kombinasjon med annen organisk gjødsel for å gi det lille ekstra.  Beinmel er rik på fosfor og nitrogen og er mer langtidsvirkende enn blodmel.  Blodmel er hurtigvirkende og gir hovedsaklig nitrogen.  Kan brukes som erstatning for kalksalpeter til vekster som krever ekstra nitrogen.  1 kg rekker som regel til 20 kvadratmeter eller mer.

Sådagen

Fredag 10 mai, litt senere enn planlagt, var det den store sådagen for kålplanter.  Det er landbruksskolen på Gibostad, Senja vgs som står for oppalet av plantene til prosjektdeltakerne.  I år deltok noen av deltakere på planteoppalskurset  i selve såingen:   Bente, Rina, Herbjørg og prosjektlederen selv.  Sammen med oss til å sørge for at alt ble rett var driftsleder Magnhild Nymo. Dagen kunne vel knapt bli bedre for en sådag.  Skyfri himmel, vindstille og god arbeidstemperatur.  Dermed kunne vi stå rett utenfor drivhuset å så og få brettene på plass med en gang.  

Deler av Team Gibostad i aksjon, alle hadde sin plass og sine oppgaver.  Undertegnede og fotograf Bente hadde nok med å ta unna brettene og få de inn i drivhuset.
Det var med en viss spenning vi startet opp.  Skolen ha skaffet seg ny såmaskin og ingen av oss "hjelpere" hadde erfaring med noe slikt fra før.  Men under kyndig veiledning av driftsleder Magnhild Nymo gikk det riktig bra.  Litt småplunder i starten før vi fikk kontroll på alt som skulle passes på.  Her måtte alle være på sin plass og følge med sin oppgave:
Litt småplunder var det, særlig med skifte av sort.

Luftslanger kobles på såenheten.

Det måtte fylles jord med jevne mellomrom.

Herbjørg holdt orden på frø og matet brett inn i maskinen.
I andre enden ble brettene merket og satt på plass.  En utfordring når det hagle ut brett, heldigvis var vi to.  Bente fungeret i tillegg som fotograf.
Nesten ferdig, drivhuset ble helt fullt til slutt.  Til slutt ble alt vannet og dekket med plast.
Så fornøyd blir man når man er ferdig med å så 12-13 000 planter.
Takk til Bente Antonsen som har tatt alle bildene.  Forhåpentligvis blir det fine planter.


Nå har jeg registrert meg på Bloggurat lokalisert i Vangsvik

tirsdag 7. mai 2013

Gjødselguide mineralgjødsel

Et av de vanligste spørsmål fra hageinteresserte er: "Hva skal vi gjødsle med?  Det finnes så mange forskjellig gjødselsorter!"  

På hagesenteret finner man store og små sekker, poser, bøtter og flasker med ulike navn og bruksområder.  Mulig det skal være opplysende, men det virker nok ganske forvirrende på de fleste. 

For å rydde litt i begrepene:  det finnes to hovedtyper gjødsel:  Mineralgjødsel og organisk gjødsel.  I første omgang tar vi for oss mineralgjødsel. Mineralgjødsel kalles også handelsgjødsel eller kunstgjødsel. 

Mineralgjødsel produseres ved hjelp av ulike industrielle prosesser og inneholder ikke organiske stoffer, kun salter. Gjødsla løser seg som regel lett i vann og plantene kan ta opp næringen direkte uten omdanning.  Hvis du velger å bruke mineralgjødsel vil to gjødseltyper dekke det meste av behov i hagen din.

Mineralgjødsel

Hagegjødsel til grunngjødsling

 For hagebruk, til grønnsaker, bær og potet bør man bruke en gjødsel som er klorfattig, ikke har for mye nitrogen, men inneholder fosfor, kalium og mikrostoffer.  De fleste selger denne typen gjødsel under betegnelsen "Hagegjødsel".  I Yara sitt sortiment tilsvarer "Hagegjødsel" det som selges til proffe grønnsaksdyrkere som NPK 12-4-18 mikro.  Andre produsenter har tilsvarende typer gjødsel under samme betegnelse.    Det finnes også kombinasjoner av mineralgjødsel og organisk gjødsel (f.eks Helgjødsel) som har tilsvarende styrke og kan brukes på samme måte som mineralgjødsel.
  
For kjøkkenhagen der du skal dyrke potet og grønnsaker er 100 g/m2 hagegjødsel en passende mengde som grunngjødsling på våren.   
Kjøkkenhagen må gjødsles om den er liten eller stor


Spesialgjødsel for plen er unødvendig

Kan vi bruke samme gjødsel i kjøkkenhagen som på plenen?  Gjødsel som er beregnet spesielt for plen er som regel svært nitrogenrik og inneholder ikke like mye av de andre stoffene som grønnsakene gjerne vil ha. Derfor bør man ikke bruke plengjødsel i kjøkkenhagen om våren.  Men man kan godt bruke hagegjødsel på plenen, men da bare halvparten så mye som til kjøkkenhagen 50 g/m2.  Har du mye mose kan du gjerne gi 10-20 g/m2 med kalksalpeter i tillegg. 

Kalksalpeter

Utover sommeren får plantene mer behov for nitrogen.  Hvis du dyrker vekster som blomkål og brokkoli er ikke gjødselmengden fra grunngjødslingen om våren nok.  Det løses med å gi litt ekstra nitrogen i form av kalksalpeter i løpet av juli/tidlig august.  Kalksalpeter består av kalsium og nitrogen og er svært lettløselig. For den proffe grønnsaksdyrkeren finnes det kalksalpeter med bor (Nitrabor) som er gunstig for kålvekster og andre vekster som er borkrevende. 15-30 g/m2 kalksalpeter er passende mengde til de mest krevende vekstene, gulrot kan få litt mindre.  Når man først er i gang bør kanskje plenen også få litt.

Brokkoli vil ha mye gjødsel, men gjerne i flere doser.

Kalking

Både potet og grønnsaker liker at jorda er litt sur, overdreven kalking kan derfor være uheldig.  Men over tid vil jord som kun gjødsles med mineralgjødsel gjerne forsures.  For å vedlikeholde pH-verdien bør det derfor kalkes hvert 3 år.  Kalken har langtidsvirkning og oftere kalking er derfor ikke nødvendig.  300 g kalkdolomitt/m2 er tilstrekkelig for å holde en jevn pH i jorda. Kalkingen gjøres om våren, gjerne før jordbearbeidingen. 

mandag 6. mai 2013

Gulrot - forberedelser og såing

Gulrot er den grønnsaken vi bruker mest av i Norge. Smaken av selvdyrkede gulrot rett fra åkeren kan ikke sammenlignes med noe annet.  Det er ikke bare fordi det er du er stolt og glad over resultatet.  Gulrot som blir høstet maskinelt, vasket og pakket i plast, transportert og ligger i butikken i lys og varme blir lett bitter i smaken.  I tilegg er gulrot dyrket i kalde klimatiske forhold søtere på smaken enn de som vokser på høyere temperaturer.

Gulrot finnes i mange varianter, ikke bare orange.
Men hvordan skal man lykkes med å dyrke egne gulrøtter- jeg hører ofte fortellinger om ivrige nybegynnere som ender opp med små og krokete resultater.  Her kommer derfor noen gode råd til de som planlegger å så gulrot:

1. God og dyp jord.  Før du setter i gang må du pløye eller spavende jorda.  Velg å legge åkeren der det er dyp og porøs jord uten mye stein.  Rotsystemet til gulrota er faktisk mye dypere enn den delen vi høster.  Hvis rota støter på stein eller et hardt jordlag vil den bøye seg og og resultatet blir krokete og rare gulrøtter.  Spa gjerne opp bed med ganger mellom.  Har du en åker allerede trenger du ikke spavende den, men gå gjerne over med ei greip med lange tinder for å løsne på jorda.

Pløy eller vend jorda med spade.
2. Gjødsle før du sår.  Alt som vokser trenger næringstoffer i form av gjødsel.  Hvis du velger mineralgjødsel (kunstgjødsel) holder det med 100 g/m2 "hagegjødsel" (fullgjødsel).  Velger du å gå for et organisk alternativ som hønsegjødsel må du som regel opp i 200 g/m2.  Har du kompost kan du bruk 1-2 kg/m2.  Bland gjødsla eller komposten med jorda.  Dette skal i utgangspunktet være nok, men du kan evt tilføre litt ekstra i løpet av juli måned.  Mer om gjødsling kan du lese her.

Pelletert hønsegjødsel er et godt alternativ hvis du ikke vil bruke mineralgjødsel.
3. Så rett og ikke for tett, tynn.  Når jorda er klar kan du så, vanligvis gjør vi det i perioden 15 mai til 10 juni i Midt-Troms.  Lag deg en rett stripe (bruk en tråd eller en planke) som du sår i.  Det er ikke lett å så gulrot for hand slik at det ikke blir for tett, men ikke så kjempetett.  Når du sår i en rett linje er det lettere å se frøplanten når den kommer opp og skille den fra ugress.  Har du sådd litt for tett må du tynne, det bør være 2-4 cm mellom hver plante.  Hvis du ikke tynner vil ikke gulroten ha plass til å utvikle seg og konkurransen om lys, vann og næring blir for hard. 

Det kan være vanskelig å identifisere hva som er gulrot med det samme de kommer opp.  Etterhvert kommer de flikete bladene frem.

4. Fjern ugress.  Husk at ugress konkurrerer med gulrot om næring, lys og vann.  Gulrot vokser sakte i starten og har lett for å "drukne" i ugress.  Så ikke vent for lenge før du starter å luke.  Har du marker godt hvor det er sådd er det ikke noe problem å fjerne ugress uten å komme i fare for å ta gulrotspirene.


5. Dekk med fiberduk.  Har du opplevd at gulrota visner eller blir full av hull?  Da har du hatt besøk av gulrotflua.  For å unngå den må du starte på nytt i et friskt land og dekke plantene med fiberduk fra slutten av juni og utover til september.  Fiberduken hindrer flua å komme til og gir i tillegg litt bedre klima.

Kanskje kan det blir et slikt resultat til høsten?
Lykke til !
Du kan lese mer om sortsvalg og dyrking av gulrot her.