Google+ Followers

tirsdag 30. april 2013

Mens vi venter på at tela går

Mens man sør i landet allerede har plantet ut de første kålplantene ligger tela godt i jorda enda i Troms.  Men våren går raskt her i nord og i begynnelsen av juni kan vi i kyststrøkene starte utplantingen.  På innlandet bør man vente til etter 10 juni og faren for nattefrost er over.  

Et stykke igjen før vi er her.  Planting av kål utfor Larvik i april.

Men mens vi venter er det mye vi kan gjøre for å forbedrede årets sesong:

Så inne

Krydder og planter som trenger litt lengre oppalstid (f.eks purre) bør såes tidlig i april.  Kålplanter trenger ca 4-6 uker og såes tidlig mai. Du finner mange tips om hvordan du skal lykkes med planteoppal på sidene her og her.

Bestemme hva du skal så direkte og hvordan?

God planlegging er halve jobben.  Tenk igjennom hva som fungerte godt i fjor og hva burde gjøres anderledes.  Gav alle sorter gav like godt resultat?  Kanskje du skal prøve deg på noen nye sorter?  Er du nybegynner kan det være en idé å se her for noen gode rådHer finner du råd om grønnkål i ulike varianter.  Enda flere råd om kålsorter, kålrot og gulrot finner du i margen på venstre side.

Det er mange sorter å velge i, hva skal man velge?

Planlegg gjødsling

Fikk plantene dine nok og riktig gjødsel i fjor, eller ble avlingen redusert?  Opplevde du bormangel eller andre mangelsymptomer.  Rett gjødsling er en nøkkelfaktor for å lykkes.  Her finner du en kort repitisjon som kan hjelpe deg på rett spor.

Gulrot med symptom på bormangel.

Hvis du har lyst å følge med teleutviklingen foretar både Gibostad og Holt telemålinger.

mandag 22. april 2013

Sortsvalg

En av forutsetningene for å lykkes med produksjon av grønnsaker om det er i stor skala eller i kjøkkenhagen er å velge rett sort for ditt klima.  I disse tider har de fleste butikker og hagesenter stativer med frø for både blomster og grønnsaker.  Dessverre er utvalget av sorter mer tilpasset frøleverandørens klimasone enn vår.  Resultatet blir derfor ofte ikke like vellykket.  Vi gir derfor en kjapp liten oversikt over hva som er trygge sortvalg for frilandsdyrking i Nord-Norge:

Vekster med kort veksttid er lett å lykkes med og er ikke så avhengige av at vi velger en bestemt sort.
Reddik, salat, nepe kan såes direkte så snart jorda er klar.  Styr unna kinakål, men asiatiske salatvekster vokser villig.  Det eneste du må huske er at alle disse (untatt vanlig salat) tiltrekker seg skadeinsekter- så på med fiberduk.
Resultat av en frøpose med reddikblanding.  Sår du i månedskifte mai/juni kan du høste rett over sankthans.
Gulrot finnes i mange varianter.  Generelt bør vi velge sorter med kort veksttid, dvs tidligsorter og sommersorter.  Napoli er kanskje den sorten som gir best resultat, men andre sorter som Namdal og Yukon også fungerer fint.  Nantes Duke er en gammel og velprøvd sort. Du kan lese mer om dyrking av gulrot her. 


Vige eller Vigod er førstevalget for de fleste dyrkerne av kålrot.  Dette er gode sorter som gir fine knoller med lilla topp.  Svenskene vil gjerne har kålrot med grønn topp, men mange av disse sortene blir ofte for store og har ikke den kvaliteten vi forventer- så styr unna disse.  Mer om kålrotdyrking finner du her.

Kålrot 'Vige', rød knutekål 'Kolibri', mainepe og grønn knutekål 'Korist'
For nybegynneren er knutekål en fantastisk vekst å starte med.  Den er enkel å dyrke, tåler litt skadedyr og smaker fantastisk.  Av den røde varianten er Kolibri og Blaro gode sorter og av den hvite variantene er sorten Korist god. Men også andre sorter fungerer bra med unntak for 'Superschmelz'.  Dyrkes ellers på samme måte som kålrot og andre kålvekster.

En annen god kålvekst for nybegynneren er grønnkål og svartkål.  Her er ikke sortsvalget så viktig siden dette er villige og rasktvoksende vekster.

Svartkål er en variant av vanlig grønnkål

Hodekål, blomkål og brokkoli er nok for den viderekommende og finnes i et enormt utvalg:  Velg sorter som blir betegent som tidligsorter.  Husk at disse trenger forkultur og må såes i drivhus eller drivbenk 4-5 uker før utsetting.  mer om sorter og dyrking av kålvekster finner du her.

Ikke alle sorter er like enkle å få tak i for hobbybonde, men det finnes stor sett gode alternativer.  Er du litt interessert kan det være lurt å bestille frø fremfor å kjøpe på den lokale butikken.  Du finner linker til flere frøprodusenter i margen til høyre. Du kan gjerne lese dette tidligere innlegget også.

torsdag 18. april 2013

Planteoppal - mye lys og lite varme

Ikke alle har drivhus, og alternativet er da å drive planter inne med plantelys.  De fleste som har sådd frø inn har opplevd at plantene blir lange og skranglete.  Lite lys og varme rom gir ikke optimale forhold for å drive frem planter.  Men med noen tilpassninger kan det går riktig bra.  Her er noen gode råd:

Lavere temperatur:
18-22 grader er en optimal spiretemperatur for de fleste frøplanter. Men når spiringa er i gang bør temperaturen senkes til 15-18 grader, eller enda lavere.  Sjekk spiringen morgen og kveld.  Jo varmere det er der du spirer frøene, jo oftere må det følges med.  Bruk blank plast til å dekke hvis ikke frøene absolutt skal ha det mørkt.  Det gjør det lettere å følge med.  Det er bedre at spiringen tar noen ekstra dager enn at plantene strekker seg. 

Persillespirer, spirt på ca 15 grader og godt med lys.


Nok lys!
Det er lyset som stopper strekningsveksten.  Når planten spirer er den programert for å strekke seg etter lyset, hvis den ikke får nok lys vil den fortsette å strekke seg.  Sørg for å ha ekstra lys, lys fra vinduet blir som regel ikke nok.  Vanlige kaldhvite lysstoffrør gjør som regel nytten.  Se innlegget om plantelys for mer råd om valg av lys.

Varm natt/kald dag
Ikke la det bli for kaldt om natten. Kald natt og varm dag har en tendens til å øke strekningsveksten.  Varm natt og kald dag, demper strekningsveksten. Så sørg for litt oppvarming om natten og luft godt om dagen.

Vanning og gjødsel
Når plantene blir litt større kan vi også reduere strekningsveksten med å være gjerrige på vann og gjødsel (ikke overdriv!).  Sørg for lav luftfuktighet i rommet.  

Husk at planter er forskjellige, noen vil har det varmere enn andre. Men untatt de eksotiske plantene og urtene klarer de fleste seg fint på lavere temperaturer enn vi tror.