Google+ Followers

fredag 22. mars 2013

Drivbenk

For planteinteresserte er som regel drivhus er den store drømmen.  Det gir mulighet til å drive frem planter som kan plantes ut senere og mulighet til å dyrke sorter som ikke er helt tilpasset vårt klima.  For oss som har drivhus blir plassen som regel for liten utover våren.

Et rimelig alternativ til drivhus både investeringsmessig og driftsmessig er en drivbenk: en treramme med gjennomskinnelig lokk (plast eller glass) og oppvarming.  Uten oppvarming er det en kaldbenk, men oppvarming er greit å ha her i nord.


For de med ti eller flere tommeltotter er det er mulig å kjøpe ferdige rammer som passer til en pallekarm (f.eks Nelson, Clas Olson), men best og morsomst er å lage sin egen.
Det finnes trolig like mange løsninger for hvordan en drivbenk kan bygges som det finnes drivbenkbyggere.  Ta et lite nett søk på ord som cold frame, drivbenk eller kaldbenk og du vil garantert finne inspirasjon. 



Størrelse og konstruksjon er valgfritt, men her er noen tips:
  • Bakvegg bør være høyere enn front i forholdet 1 cm pr 10 bredde: 1 m bredde=10 cm forskjell
  • Bakveggen bør være minst 45 cm fra varmekablene og opp og fronten 30 cm fra varmekabler og opp
  • Lag også gjerne plass for å isolere sidene, f.eks med 5 cm isoporplater
  • Det må være enkelt å lufte og lokket bør kunne vindsikres både lukket og åpent
Plasser drivbenken sørvendt, på et lunt og godt drenert sted.  Skal du ha varmekabler bør det være nært til strøm.  Det kan lønne seg å grave ned benken slik at den ligger fast og fyll gjerne opp med stein/grus som drenerer godt og kan fungere som varmekammer.

Hvis du skal legge varmekabler legger du en duk og sand i bunnen hvor du legger varmekablene.  Kablene bør beskyttes med en netting og et nytt lag sand over.  Du kan få kjøpt ferdige kabler, eller få en elektriker til å lage deg en i passende lengde.  130- 200 W/m2 anbefales.  Det er også viktig å investere i en termostat som kan regulere varmen.  Jordtemperaturen bør ligge mellom 15-23 grader. 

Et par gode lenker til inspiriasjon, på engelsk:

Bondens marked 2013

For alle de som går å venter og lurer på om det blir Bondens marked på Finnsnes i år har vi en gledelig nyhet!  Det blir arrangert 3 markeder på Finnsnes i år!

 


Har du lyst å delta som produsent? 
Vi ønsker å komme i kontakt med lokale matprodusenter som kan tenke seg å delta sammen med oss.  Det er ikke et krav at du er bonde, men produktene du ønsker å selge må være produsert av deg og fortrinnsvis av lokale råvarer.  Hvis du vil vite mer om Bondens marked og om det passer for deg og dine produkter kan du gå til Bondens marked sine hjemmesider.  Eller ta kontakt med Inger i Grønns(m)ak (kontaktinfo finner du til venstre på sida)

Den 16 april kl 18:00 blir det informasjonsmøte for produsenter som ønsker å delta på Bondens marked i Folkeuniversitetsets lokaler (Smørhusbakken 1, 2 etasje over Biltema).



Fra Bondens Marked på Finnsnes i 2012, det var mange som tok turen til torget og handelen gikk livlig.
Vi har satt av tre datoer for Bondens Marked på Finnsnes i 2013: 17 og 31 august, og 21 september
Det første spede forsøket var i august i fjor og responsen var overveldende.  Dette var noe folk ville ha!  Alle bodene var utsolgt på rekordtid.  I år håper vi å få til markeder med større volum, flere produkter og flere produsenter.


Liv Grete Johansen er markedsleder for Bondens Marked i Troms og hjelper til med organisering og avvikling av markedsdagene.  Hun kommer også på orienteringsmøtet


tirsdag 5. mars 2013

Plantelys

Det er på tide å så noen av de grønnsakene som trenger lengst oppalstid, bla purre.  Det er kaldt ute og det er ingen vits i å fyre opp drivhuset for noen få såpotter.  Så løsningen er å drive de første plantene frem inne under plantelys.
Jeg breisår purre og vårløk og prikler om senere når det er på tide å varme opp drivhuset.  Bildet er fjorårets planter som ble til mange flotte purrer (faktisk flere enn jeg trengte).

Hvilket plantelys skal man velge?

Det finnes mange typer plantebelysninger å få kjøpt,både dyrt og billig.  Andre sverger til egne patenter, andre igjen velger vinduskarmen.  Hva er rett for meg?

Først må man vurdere behovet sitt:  Hva trenger jeg lys til?  Hvor stor plass skal det ta, hvor skal det stå?

Mange av de proffe lysene som gir veldig godt lys er beregnet å dekke opp til 10 kvadratmeter med ett lys, de produserer også endel varme.   Det betyr at man må ha god ventilasjon og mulighet til annen varme om natta når lyset slåes av.

Har du som meg behov for noen få kvadratmeter en kort tid på året er lysstoffrør eller sparepærer et godt alternativ.  Uansett valg av lys, så er det noen grunnprinsipper som må følges:  Vi må ha rett type lys og vi må ha nok lys.

Rett type lys

Naturlig lys består av en rekke bølgelengder, ikke alle er synlige for vårt menneskelige øye.  Planter har  behov for andre lysbølger enn vi mennesker.   Kunstig lys består som regel av et mindre utvalg av bølgelengder.  Når vi skal velge lys for plantene må vi derfor tenke på hva som passer planten og ikke oss.
Disse bølgelengdene ser vi best

Plantene utnytter best lyset i den blå delen av lysspekteret
Plantene utnytter lyset i den kjølige delen av plantespektret best, belysning som er tilpasset planter har derfor ofte et blålilla skjær.  Det er mulig å kjøpe lysstoffrør som er spesielt tilpasset plantebelysning, men lysstoffrør som har betegnelsen naturlig lys eller kaldhvit har som regel nok av de bølgelengdene vi er ute etter.  De er også enklere og billigere å få tak i.  Vanlige sparepærer har også et lysspekter som passer for planter, men gir som regel litt for lite lys. 

Nok lys

For at plantene skal vokse godt må de ha nok lys.  Lysmengde måles i lumen og lux: lumen er mengden lys og lux er mengden lumen pr areal.  Enklere sagt: 1 lux = 1 lumen/m2.  For at et plantelys skal gi nok lys må det levere min. 5000 lux, eller 5000 lumen/m2.
Vi er gjerne vant til å forholde oss til hvor mange watt et lys er på, men det sier bare hvor mye strøm de forbruker.  På de aller fleste forpakninger vil man finne opplysninger om hvor mange lumen (lm) lysrøret eller pæren gir fra seg.

Eksempel: Et lysstoffrør på 36 W,  kaldhvit lys, gir fra seg ca 2700 lm.  To slike rør (som er 1,2 m) vil gi nok lys til 1 m2. 

Varme

Alle lyskilder gir fra seg varme.  Det kan derfor være en fordel å sette plantebelysningen i et rom som ikke er så varmt i utgangspunktet.  De fleste plantene bør ikke ha mer enn 15-20 grader.  Lysstoffrør gir ikke fra seg mer varme enn at de kan plasseres 20-30 cm fra plantene.  Kfraftigere lyskilder trenger lengre avstand.  Sjekk gjerne med å legge et termometer under lyset.  Blir det for varmt kan det være greit å sørge for litt lufting.

Natt

Husk at plantene også vil ha natt, de fleste er tilfreds med 6-8 timers mørke.  Men pass på at temperaturen i rommet ikke synker for mye.  Ha gjerne en alternativ varmekilde som sørger for at det ikke synker under 13-15 grader.