tirsdag 21. august 2012

Bondens marked - rett fra bondens åker til ditt fat

Lørdag 25 august kan folk i Midt-Troms oppleve "Bondens marked" for første gang lokalt på Finnsnes torg.
 
Det er tid for lokale grønnsaker og nå kommer bonden til Finnsnes torg.

Stadig flere forbrukere etterspør lokal mat og Bondens marked er et slikt torg der du som kunde kan kjøpe mat direkte fra produsenten.  Grønns(m)ak-prosjektet har derfor i samarbeid med Bondens marked Troms tatt initiativ til å arrangere Bondens marked i Midt-Troms.
 

Kanskje treffer du noen av disse på lørdag?  Lokale grønnsaksprodusenter er grunnstammen i markedet.
På Bondens marked vil du møte matprodusenten ansikt til ansikt. Det gir deg en unik mulighet til å få svar på hvor maten er produsert og ikke minst hvordan den er produsert.  Alle grønnsaker og bær som bys frem lørdag er f.eks produsert uten sprøytemiddel.

Noe av det du kan finne på lørdag: romanesco (krysning mellom blomkål og brokkoli), målselvnepe, blomkål, hodekål, knutekål, kålrot og farget blomkål.
Hva kan du forvente å finne på Bondens marked i Midt-Troms?  På det første markedet er det grønnsaker som vil stå i sentrum: nepe, kålrot, blomkål, brokkoli, knutekål.  Den kalde sommeren har gjort disse grønnsakene ekstra sprø og søte.  Det vil også være andre lokale matprodukter som urter, urtesalt, bær, honning og bakverk til salgs.  Vi kan garantere at du finner noe spennende og godt å kjøpe.  Kanskje en grønnsak som du ikke har prøvd før?  Da kan du spørre om råd hvordan den skal tilberedes.

Lokal honning blir også å få kjøpt.
 Velkommen til en trivelig handel!


tirsdag 14. august 2012

Knutekål - åkeren sukkertøy

Knutekålen er en vinner hos alle som smaker den.  Mild, sprø og saftig på smak.  Den sammenlignes ofte med nepe eller kålrot, men er mye saftigere og mildere i smaken en disse.  Ernæringsmessig er den også en vinner, her er det kun 3% karbohydrater og hele 91% vann.  Så selv om smaken er søtlig så er dette en vinner hos de som vil ha lite karbohydrater.  Med kun 23 kcal pr 100 g er den et funn for den som vil holde den slanke linje.

To slekninger: knutekål og kålrot

Knutekål kommer i en hvit og en rød variant, forskjellen er hovedsaklig utenpå, inni er begge variantene hvite.  De erfarne knutekålspiserene foretrekker gjerne den hvite og synes den er best på smak og saftigst.  Mens mange foretrekker den røde nettopp fordi den er rød og lekker på fargen.  

 
Rødknutekål

Knutekål gjør seg best rå eller lett varmebehandlet slik at den beholder sprøheten.  Den er deilig å knaske rå som den er, eller med en dip til kveldskosen.  Til middag kan man kutte den i staver og gi den en rask tur i woken sammen med andre grønnsaker som gulrot, purre og blomkål.

Knutekål sammen med slektningene kålrot (til venstre) og mainepe (i midten)

Stappe av knutekål er også godt:  Kok knutekålen sammen med litt blomkål (eller andre kålvekster) og en hvitløksbåt.  Slå av kokevannet, mos og tilsett litt kokt melk og smeltet smør.  Smak til med salt og pepper, evt. litt muskat.  For de som vil styre unna poteter er dette en god erstatning for potetstappe.

torsdag 9. august 2012

Forvelling av blomkål og brokkoli

Hva gjør du når du står der med mer blomkål eller brokkoli enn du klarer å spise de neste dagene?  


Til eget bruk er den beste måten å ta vare på og lagre blomkål og brokkoli forvelling og frysing. Forvellingen er en rask varmebehandling som stanser enzymenes utvikling i varen og hindre forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing (f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles.

Framgangsmåte for forvelling: Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner:  0,5–1 kg av gangen. Legg grønnsakene i dørslag/grønnsakskurv, og sett dem oppi kokende usaltet vann. Vannet skal stå helt over grønnsakene og koke raskt opp.  Etter 2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem ligge i isvannet like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys dem straks.

Klar til forvelling

Hvis du har plass fryser du grønnsakene på et stekebrett eller lignende og har de over i tette poser eller bokser når de er frosset.  Da er det enkelt å  plukke de grønnsakene og den mengden du ønsker. 

Ved tilberedning har du de frossne grønnsakene rett i kokende vann og koker opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!


Blomkål og brokkoli

Til tross for en kjølig sommer vokser det i åkeren, og de første blomkålene og brokkoliene er i ferd med å utvikle seg. Men når vet man at de er klar for å høstes? Det er ikke et spørsmål det er enkelt å svare på. Hodene utvikler seg litt ulikt fra sort til sort.  Oppalsforhold og været i løpet av sesongen påvirker også.  Både brokkoli og blomkål krever mye vann i den siste utviklingstiden.  Det kan derfor lønne seg å vanne hvis det er tørke. 
Når høstingen nærmer seg bør man følge med og besøke åkeren ofte.  Etterhvert vil man få et bilde av hvor raskt utviklingen går.  Det er stort sett enkelt å se når de har stått for lenge.  Men jeg skal likevel prøve å gi noen råd på veien:

Høsting og lagring av brokkoli

Brokkolihodet skal være godt utviklet, det vil si ha en fyldig bukett med fyldige blomsterknopper.  Knoppene skal være faste og ikke ha åpnet seg. Noen ganger utviler hodene seg ujevnt og da må man styre etter de delene som er mest utviklet.

Et lite, men pent utviklet brokkolihode klar for høsting.
Det er blomsterstanden vi høster hos brokkoli og i varmt vær kan tiden fra høstemoden til blomstring gå raskt.  Man bør derfor høste 2–3 ganger i uka. Brokkoli er ikke lenger salgsvare dersom blomsterknoppene åpner seg eller blir gule. Kutt i så fall av hovedskuddet, og håp på at sideskuddene kan utvikle seg til salgbar vare. 

Noen  hoder utvikler seg ujevnt, og egner seg ikke til salgsvare.
Når man høster for salg bør en bør skjære slik at hovedhodet har en 10–15 cm lang "stilk".  Jo høyere man skjærer jo større er sjansen for at planten setter sideskudd.  Under gode forhold kan disse bli ganske store og høstbare som salgsvare.   Sideskudda høstes 6–12 cm høge. 

Høstet brokkoli må kjøles ned raskt. Ved 0,5 °C og luftfuktighet over 80 % kan den lagres i opptil 14 dager. Brokkoli pakkes i plastfilm før omsetting, og bukettene bør være tilnærma like store. Noen hoder kan deles og legges sammen med andre. Omsetting fram til forbruker må gå raskt.

Høsting og lagring av blomkål

Blomkålhodene må være helt kvite, jevne og godt utviklet når de høstes. Brett blader over nesten høsteklare hoder slik at de ikke får sollys på seg.  Farget blomkål trenger ikke lignende behandling.  Det er viktig å følge med i åkeren når det er høstingstid spesielt hvis det er varmt. Høsting 2–3 ganger per uke gir best kvalitet.

Når blomkål høstes for salg kuttes bladene slik at blomkålen blir omkranset av bladribber (se bilde over).  Dette vil verne hodet mot trykkskader.

Kassene må inn på kjølelager raskt etter høsting. De optimale lagringsforholdene er 0°C og 98–100 % relativ luftfuktighet. Blomkål holder seg bare noen få dager uten kjøling, men den kan holde seg i opptil 2–3 uker ved kjøling ved ca 0 ºC og fuktig luft.  Dekk med plast for å holde på fuktigheten.

Her er en liten video som viser blomkålhøsting.


Feilutvikling

Det er er ikke alltid blomkålhodene ser helt perfekte ut og det kan være mange årsaker til det.

Mosing: Overflata på hodet er ikke glatt, men litt "moseaktig". Dette er en tidlig blomsterutvikling. Grunnen er som regel at det har vært for kaldt etter at hodet har begynt å danne seg.

Bladgjennomgroing: Hvis det begynner å stikke frem grønne blader mellom bukettene i hodet. Dette er forårsaka av for høye temperaturer (>20 grader) etter at hodet har begynt å danne seg.

Blindkål: Noen ganger blir det ikke dannet et hode. Det kan skyldes tegeskade i vekstpunktet under oppal, eller annen skade av vekstpunktet. Lav temperatur i oppalet kan også være en årsak.

Misfarging: Både blomkål og brokkoli er svært næringskrevende.   For lite av ett eller flere næringsstoffer kan gi misfarging eller andre skader alt etter som hva som mangler. Ofte vises det som brune flekker, eller misfarging av hele hodet. Har du mistanke om dette bør man ta jordprøver for å få fastslått hva som er årsaken.  Mye nedbør rett før eller under høsting kan også gi misfarging. 

Knappekål: også kalla femøringar, kan skyldes vekststans etter at hovedknoppen er danna (når planten har utvikla mer enn 5 blad).

onsdag 8. august 2012

Høstingen starter nå

Sommeren har ikke vært noe spesiellt god for oss mennesker i år, men grønnsakene ser ut til å trosse det meste og vokser jevnt og trutt.  En god plaster på såret for en dårlig sommer er det å kunne gå i åkeren en soldag og høste ferske grønnsaker til middag.


Kronår blir det ikke, men mange kålslag trives og blir ekstra gode i kjølige våte sommere.  Akkurat nå er det sommerkålen som hovedfavoritten min.  Vi kan ikke høste den like tidlig som lengre sør, men den er minst like god.

Sommerkålen "Jetma" gir tidlige og fine hoder.


En god sommerkål trenger bare litt lett dampkoking (5 minutter er nok), nydelig til det meste.  Finsnittet kan den godt brukes i salat.  Til grillmaten kan den brukes til å friske opp den kjøpte potetsalaten.  Kutt opp et kvart hode og rør inn i salaten og du har en ny og sunnere variant.

Kålrot "Stenhaug", knutekål "Blaro", mainepe og knutekål "Korist"