Google+ Followers

torsdag 12. juli 2012

Åkerdag i juli

Det lille "godværet" vi har hatt denne uka måtte benyttes til en gjennomgang av åkeren før ferien.  Jeg skal nok innom noen turer i løpet av de neste ukene også, men det er greit å få alt på stell.  Så det var av med duken og frem med hjulhakka.  Det første som lyste mot meg var disse høstingsklare reddikene:

Nyhøstede reddiker 11 juli.
Her snakker vi ikke storproduksjon, men et par meter reddik må man ha.  Utrolig morsomt å kunne høste noe allerede tidlig i juli.  Når reddikene er høstet, gjødsler jeg litt og sår vinterreddik. I år har jeg sådd mange ulike typer, så det blir spennende å se hvilke sorter det blir resultat av.  De fleste ble sådd i månedskiftet og spirer allerede.

Frø og resultat av det første spede spinatforsøket. 

En annen grønnsak jeg har under utprøving er spinat.  Spinat har jeg aldri prøvd før, men i vår ble det kjøpt en pakke med 'Mikado' orientalsk spinat som ble sådd samtidig med reddikene.  De er kommet fint opp og noen blader ble testet i går.  De var sprø og usedvanlig søte på smak.  Jeg kunne se antydning til blomsterstand så de vil nok gå raskt i stokk, men nye er sådd.  De blir nok et fint tilskudd i salatbollen.

Gulrota ble tynnet i forrige uke så de fikk være i fred, men en liten sjekk viser at den har fått 2-3 varige blad og strekker seg 3-4 cm over bakken.

Gulrota vokser sakte, men sikkert.
Men det som det er mest av i åkeren er diverse kålslag.  Alt fra nepe, knutekål, kålrot, blomkål, brokkoli, hodekål og grønnkål i diverse fasonger og farger.  Her er noe av det som er å finne:
Øverst : Kålrot 'Stenhaug', Knutekål 'Kolibri' og 'Korist' .  Nederst: div kåler med høstkålen 'Castello' i forgrunnen, et utvalg av grønnkål, med russisk grønnkål i forgrunnen.

Men alt er ikke som i paradis, til tross for at duken har vært på siden plantene ble satt ut har enkelte kålmøll klart å snike seg under.  Stor skade er det ikke snakk om, men enkelte planter er hardt rammet, og er kastet ut av åkeren.  Generasjonstiden til mølla er 3-5 uker og får de lov til å oppholde seg under duken kan det fort bli mer skade utover.

Plante angrepet av kålmøll, tydelige spiseskader og enkelte larver ser ut til å være klar for å forpuppe seg (til venstre).  Øverst til høyre en larve på undersiden av et blad.

Kålflua er også i god egglegging og har vært det siden slutten av juni.  Eggleggingen er ikke like intens som i fjor, muligens pga av det kjølige været.  Men plantene som står uten duk har 10-30 egg pr. plante, mer enn nok til å lage skade.  Så etter en rask overgang med hjulhakke og bøylehakke var det på med duken igjen.

mandag 9. juli 2012

Mattips med grønnkål

Grønnkål er ikke det som vi er mest vant til å bruke.  Derfor har jeg søk litt på nettet for å finne noen oppskrifter som innholder grønnkål.  Jeg har ikke testet disse selv, så det er fint om dere gir tilbakemeldinger på hvordan de fungerer hvis dere prøver de.  Eller send meg andre oppskrifter som du har prøvd. De to øverste oppskriftene er hentet fra Bama .

Svartkål suppe med potet og bønner

Jeg lager ofte grønnkålsuppe med utgangspunkt i en vanlig jevnet suppe, ala blomkålsuppe.  Denne har potet som jevner suppen og tilsetter du bønner blir den også mer mettende.

Til 4 personer
1 stor løk 500 g poteter
200 - 300g svartkål
1 liter grønnsaks kraft eller buljong
3 fedd hvitløk
1 ss snittede ferske urter f. eks; timian, persille, salvie, estragon eller oregano
30 ml oliven eller raps olje
200 g kokte canelloni bønner(valgfritt)
Tilbredningstid: ca. 45 minutter
Fremgangsmåte:  Skrell og kutt opp løken i store biter. Skrell hvitløken og knus den. Varm oljen i en stor gryte og stek løk og hvitløk gyllen. .
Vask potetene og del dem i terninger på ca. 1 cm. Det er ikke nødvendig å skrelle dem. Has i stekepannen sammen med løken og la surre i ca. 5 minutter. Tilsett urter og kraft. La det småkoke i ca. 10 minutter. Vask svartkålen og snitt den. Tilsettes suppen. La det småkoke i ytterligere 10 minutter under lokk. Bruk stavmikser hvis du ønsker en mer kremaktig konsistens. Tilsett canellonibønner til slutt hvis ønskelig. La dem bli gjennomvarme. Serveres med godt, sprøstekt brød eller flatbrød.


Svartkål pesto

Pasta med pesto er en kjapp rett som passer til en lett middag eller lunsj.  Klassisk pesto betår av basilikum og pinjekjerner, men pesto kan lages av andre ting.  I grunnen kan man bruke det meste som er grønt og smaker godt (prøv persille eller andre urtekrydder du har i hagen).  Har du ikke pinjekjerner er valnøtter, mandler, chasewnøtter eller mandler et god alternativ.  Svartkål smaker litt nøtteaktig og nøttene i pestoen fremhever det på en utmerked måte.

Ingredienser:
100 g svartkål
2 fedd hvitløk, skrellet og knust
1 håndfull pinjekjerner
3 ss seter rømme
50 g parmesan, revet
1 ss oliven eller raps olje
½ ts malt muskatnøtt (frivillig)
litt salt
Tilbredningstid ca. 15 minutter

Fremgangsmåte: Varm oljen i en stekepanne og fres hvitløken lett. Vask svartkålen og snitt den grovt. Tilsettes i stekepannen. La det frese i ca. 2 minutter.  Er du glad i den litt rå hvitløksmaken og har fersk og fin svartkål kan du droppe varmebehandlingen.
Bruk en blender eller en stavmikser til å knuse nøttene. Tilsett seter rømmen og muskatnøtt og bland ytterligere med stavmikseren. Tilsett svartkålen og hvitløken. Bland til det er en jevn blanding. Smak til med salt og  parmesan. Bland godt. Kok pasta etter eget ønske. Tilsett kål pestoen og bland godt. Server!

Svartkål

Stuet svartkål

Enklere enn dette blir det knapt! Kan serveres til pasta sammen med litt raspet ost, eller ved siden av en kjøttrett.  Saus og grønnsaker i ett!  Oppskriften er hentet fra Kinnas blog
 
grønnkål/svartkål
fløte
salt
peppar

Skyll kålen. Ta bort midtnerven og del i mindre biter.  Fres kålen i litt smør.  Hell på fløte og la det koke inn.  Jo grovere kålen er jo lengre koketid.  Bruker du vanlig grønnkål trenger den lengre koketid (20-30 min) enn svartkål.  Smak til med salt og pepper. Koker det for mye inn kan du spe med litt av kokevannet fra pastaen eller andre grønnsaker.

fredag 6. juli 2012

Grønnkål i ulike varianter

Grønnkål (Brassica oleracea convar. acephala var. sabellica) er nært i slekt med brokkoli, blomkål og hodekål.  Men grønnkål danner ikke hoder som hodekål og det er heller ikke blomsterknoppene som brukes.  Det er bladverket som høstes og spises.  Om planten høstes skånsont kan det høstes fra samme plante gjennom hele sesongen.  Grønnkål er nært i slekt med urkålen og er trolig den kålvekst som er sunnest av alle kålvekster.  Grønnkål er spesielt rik på vitamin A,C og K og magnesium.  Alle de gode effektene som brokkoli har (tidligere beskrevet her) som foryngrende og kreftforebyggende finner man også i grønnkål.

Frodig felt med grønnkål fra Sør-Senja i 2008
 Grønnkål holder seg dårlig etter høsting og er derfor ikke så vanlig å finne i grønnsakdisken, men dyrkingen av grønnkål er i ferd med å ta seg opp.  Det burde være mulig å pakke og omsette grønnkål på linje med salat.  Men grønnkål er også enkel og lite krevende å dyrke.  Enten du dyrker den selv eller kjøper den fra en lokal produsent så er den garantert miljøvennlig også.  Er grønnkålen blitt litt slapp kan den legges i litt iskaldt vann for å få tilbake sprøheten.

'Redbor' er den røde varianten av klassisk grønnkål med krusete blader.
Det finnes mange varianter og sorter av grønnkål (kale på engelsk).  Den mest vanlige er en variant med krusete blader, som finnes både i rød og grønn variant.  På engelsk refereres den oftest til som 'Scots kale' og egner seg best til kokte retter.  Grønnkålsuppe er en klassiker, et raskt og sunt alternativ til posesuppen og garantert mer smaksrik.  Sorter som gir god avling er Darkibor (grønn) og Redbor (rød).

Ung plante av svartkål,  etterhver ruller bladene seg innover.
Palmekål, svartkål eller toscansk kål er gourmetutgaven av grønnkål.  Den har tynnere bølgete blader som etterhvert krøller seg innover.  Smaken er finere og mildere enn vanlig grønnkål og har nesten en nøtteaktig smak.  Unge blader kan brukes i salat, men palmekålen er best å spise når den har fått litt varmebehandling.  Skjær den i strimler og gi den en rask tur i panna med litt god olje (og gjerne litt hvitløk) og du har et nydelig tilbehør til nesten hva som helst.  Gratinert, stuet eller i suppe er dette et godt alternativ til spinat.

Rød variant av russisk grønnkål.  I motsetning til de andre grønnkålene har denne flikete blader.

Siste variant er russisk grønnkål.  Denne er mer flikete i bladene og kommer i flere fargevariasjoner.  Unge blader er sprø og litt pepperaktige og kan finstrimlet med hell puttes i en salat.  Selv den sprøe bladstilken kan brukes finstrimlet.  

Det hevdes ofte at grønnkål blir bedre av en frostnatt, men høster man friske blader er det er ingen grunn til å vente til høsten med å benytte seg av grønnkålen.  Høster man de ytterste og eldste bladene kommer det stadig nye blader og dette er en grønnsak som man kan ha glede av fra tidlig sommer til sen høst.  Det som ikke spises fersk kan forvelles og fryses.

mandag 2. juli 2012

Besøk på Berg

22 juni arrangerte prosjektet studietur til Widding gård og Nordgård, to gårder som ligger tett i tett på Berg utenfor Tromsø.  Det er allsidig drift på gårdene  med høner, sau, kyr, geiter og selvfølgelig i denne sammenheng grønnsaker.  Begge gårdene var sentral i oppstarten av Tromsøysund produsentlag som blant annet har hatt leveringsavtale med Coop.

Hensikten med studieturen var både å få sett i praksis på økologisk grønnsakdyrking og å høre om erfaringene gårdbrukerne har med å drive grønnsaksproduksjon og annen gårdsdrift i kombinasjon.
Driverne på Berg: Tor-Gunnar Eliassen, May-Tove Widding og Helga Nordgård

Vi ankom Berg sammen med sola og ble tatt i mot med kaffe på tunet til Widding gård der Tor-Gunnar Eliassen og May Tove Widding tok i mot oss. Etterhvert sluttet Helga Nordgård fra nabogårgen seg til oss.

May-Tove startet med å fortelle om aktiviteten de har med "Inn på Tunet" og samarbeid med skolene i Tromsøområdet.  Gården tar i mot flere skoleelever som har behov for et alternativ til vanlig skole noen dager i uka.  Det er ikke tvil om at dette er et tilbud som fungerer godt og er et viktig alternativ til de elevene som faller utenfor skolens ordinære undervisning.  På gården opplever ungene mestring i møte med praktiske aktiviter som har mål og mening på en annen måte enn innenfor skolens teoretiske rammer.
Det ble god tid til omvisning, foredrag og god mat i løpet av besøket.

Tor-Gunnar fortale oss om gårdens øvrige produksjon, blant annet eggproduksjon med eget pakkeri.  Gården leverer nå egenproduserte og egenpakkede egg i Tromsøområdet.  Etter mat og kaffe ble det tid til en god og lang grønnsaksprat.  Vi fikk høre om erfaringer med torgsalg, Bondens Marked, produsentlag og avtaler med butikkjeder.  Det er mange utfordringer med å drive grønnsaksproduksjon i et område hvor det ikke er etablerte infrastrukturer: planteoppal i stor skala, produksjon, høsting og pakking, transport og ikke minst salg var tema som ble berørt.  Produsentlaget er kjent for sin satsing på knutekål som ble en populær vare i coop-kjeden.  Utfordringer med drihushavari, uår (2010) og annet har ført til at produksjonen er redusert for tiden.  Ny interesse for lokalprodusert mat og en glødende interesse for grønnsaksdyrking hos driverne selv gjør at det fort kan snu - iallefall håper vi det. 
Fra den økologiske grønnsaksproduksjonen til Helga Nordgård.

Etterhvert bar det ut i åkeren med en rastløs gjeng - på Nordgård fikk vi beskue Helgas økologiske grønnsaksproduksjon og mange fikk nok med seg mange praktiske råd og tips hjem.  Helga planter store deler av produksjonen i maisplast og benytter fiberduk som vern for skadeinsekter.  Gjødsla kommer delvis fra egne geiter, men siden de ikke er økologiske suppleres det med økologisk hønsegjødsel.

Til slutt fikk vi litt innsikt i en av vinteraktivitetene, når Helga og Tor-Gunnar fortalt om Nissehelga som avvikles hvert år på gården.  Imponerende 3000 besøkende kan komme innom de to gårdene i løpet av ei førjulshelg.
Er det her grøtnissen på Berg bor?

Det var imponerende å besøke de to gårdene å få innsikt i den allsidige driften de har.  Ikke minst var det nyttig å få del i erfaringen med grønnsaksproduksjon.  Alle deltakerne dro inspirerte tilbake.
Tid for hjemtur etter en inspirerende dag.