onsdag 28. november 2012

Surkål og rødkål

Surkål og rødkål er fast følge til ribbe og annen julemat.  Den du får kjøpt i butikken er både god og billig, men den aller beste varianten lager du selv.  Prøv deg frem og lag din helt egen variant med å variere smakstilsettingene. Surkål kan også brukes til mer enn ribba, hva med kryddret rødkål på skiva sammen med godt kjøttpålegg eller grov leverpostei? 

Surkål, grunnoppskrift
750 g hodekål
2 stk eple
1 ts salt
2 ts karve
2 ½ dl kjøttkraft
2 ts eplesidereddik
2 ts sukker

Snitt kålen fint og legg den slagvis med karve og epleskiver i en gryte, tilsett kraften.  Har du ikke kraft bruker du buljong, men kutt da ned på saltet.  Et annet alternativ til kraft er eplemost.  Kok i minst 45 minutter med lokket på.  Hvis det er mye væske: skru opp varmen og kok med lokket av på slutten.  Smak til med eddik og sukker. Kunsten er å balansere smaken mellom søtt og salt.
Det er lov å eksperimentere med krydringen.  For en rundere smak kan du bytte ut sukker med eplegele eller honning.  Aktuelle krydder kan være einebær, nellik eller allehånde. Jeg har gjerne i litt koriander og spisskummin i tillegg til karven.  Til slutt har du gjerne litt av ribbefettet i surkålen hvis du liker det.

Rødkål lages på samme grunnoppskriften, men uten karve.  Et annet knep er å ha eddik i fra starten.Da holder kålen fargen bedre.  Bruk gjerne rødvinseddik i stede for eplesidereddik.  Det kan hende du må tilsette litt ekstra eddik på slutten, husk å smake deg frem.
Når det gjelder væsken du skal koke i kan litt av kjøttkraften erstattes med rødvin.  Litt rispsgele i stede for sukker gjør også susen.
I Norge har vi tradisjon for rødkålen uten krydder, men danskene putter gjerne i forskjellige krydder.  Prøv med allehånde (et par korn knust), 2 lauvbærblad, 1 kanelstang og 1/2 ts spisskummin.  La krydrene koke med fra starten og plukk ut kanelstang og lauvbærblad før servering.  Andre krydder som kan testes er nellik og stjerneanis.

tirsdag 13. november 2012

Kålrotstappe

Her i nord er det like før sola sier takk for seg og vi går inn i mørketida.  God og sunn mat gir oss det vi trenger for  komme gjennom mørketida.  Det er mye opplagert sol i en god kålrotstappe.  Kålrot er en god kilde til C-vitamin og andre antioksydanter.  Server stappen til god pølser, saltkjøtt, pinnekjøtt eller bare litt stekt bacon.  Du blir garantert i godt humør av dette, med litt potet i stappen trenger du ikke ekstra poteter til.

Kålrotstappe til 4 personer
1 kg kålrot
2 gulrøtter
2 poteter
vann
1 dl matfløte
3 ss smør
salt og pepper evt. muskattnøtt


 Skrett og kutt grønnsakene i deler, kok møre i vann.  Slå av kokevannet (ta evt. vare på litt hvis du vil lage en mager variant).  Ha i smør og mos mens du sper med fløte.  Bruk gjerne en stavmisker. Smak til med salt og pepper.  Litt revet muskattnøtt setter en ekstra spiss på det hele.

Gulrota gir stappen en frisk farge og litt ekstra søthet.  Nord-Norsk kålrot og gulrot  er som regel full av sødme og trenger ikke noe ekstra sukker. Men lagring kan gå ut over smaken, da kan du jukse med å tilsette en liten mengde sukker helt til slutt.  Poteten gir en mildere smak og gir stappen en glattere konsistens.

Hvis du har kokt pinnekjøtt kan du spe med litt av pinnekjøttkrafta, men pass på at det ikke blir for salt.  Vil du ha det magrere bytter du ut fløte og smør med kokekrafta. Tilsett gjerne litt kyllingbuljong for en fyldigere smak.

tirsdag 2. oktober 2012

Høstpløying

Ny åker til neste år?  Da er det lurt å gjøre forberedelsene nå.


Ved dyrking av grønnsaker bør man ha et system for vekstskifte.  Det kan være et fast skifte mellom ulike grønnsaksvekster, potet og belgvekster eller veksling mellom eng og grønnsaker.  På den måten unngår man opphoping av sykdom, skadedyr og ugress.  Legger man inn belgevekster i skiftet får man også tilført næringsstoffer og reduserer behovet for tilført gjødsel. 
Eksempel på vekstskifte i hagebruk
 
Hvis man skal pløye eng for å dyrke grønnsaker kan det lønne seg å pløye på høsten.  Mange sverger i dag til vårpløying, men her nord har høstpløying endel fordeler.  Høstpløying gir mer fare for avrenning, men gir mindre jordpakking og tidligere start.  Med høstpløyd åker kommer vi tidlig i gang med åkerarbeidet og kan så og plante tidligere.  Har du hard og stiv leirjord er høstpløying også gunstig for jordstrukturen.
Slik ser det ut når man pløyer rett

Pløying er en kunst og hvis du ikke behersker det godt selv kan det være greit å få noen til å gjøre det for deg.  Et viktig prinsipp er at det inne må pløyes for grunt.  Det gir ofte store ugressproblem og gir ikke godt grunnlag for såbeddet.  20-25 cm er anbefalt dybde.  Det er også viktig at plogforen legges helt over, gress som stikker opp mellom forene vil fortsette å vokse og kan gi et ugressproblem. 

Her finner du en video om viktigheten av god pløying og hvordan det ser ut nå det pløyes rett.
For den som vil lese seg opp på pløying kan jeg anbefale "Veien til bedre pløying" av Kjell Mangerud

onsdag 12. september 2012

Vinterlagring av grønnsaker

Hvordan skal vi ta vare på det vi har dyrket og høstet på en best mulig måte?

 

Forutsetning for god lagring

  • God rengjøring av lagerrom, kasser og utstyr er viktig.
  • Høst varsomt og i tørt vær slik at grønnsakene som blir lagt inn er tørre og uskadde.
  • Rask nedkjøling etter høsting er viktig, ikke la kassene stå ute i sola.
  • Klima på lagerrommet må være tilpasset det man skal lagre.

Høstingstidspunkt

Den beste oppbevaringsplassen for grønnsakene er i åkeren så lenge det ikke er frost.  Lagringsgrønnsakene bør derfor få stå så lenge som mulig. Sein innhøsting reduserer også behovet for nedkjøling ved innlagring.  Hvis det er mulig bør innhøsting skje under tørre forhold.  Er det ikke mulig bør grønnsakene få renne av og tørke opp før de settes på lager.  Hvis man har høstet på en varm dag så kjøl ned grønnsakene før de evt. dekkes med plast.  Det forhindrer kondensdannelse som igjen kan gi råte.


Hva egner seg for lagring?


Kål

Det er kun høst og vinterkål som egner seg til lagring.  Hodene bør være uten sår og sprekker og må ikke ha smakt frost.  Små hoder lagrer bedre enn store.  Kålhodene kan pakkes i perforerte plastsekker, men det må ikke bli for tett.  Optimal lagringstemperatur er 0ºC og < 90% luftfuktighet.

Løk

Løk må tørkes etter høsting.  Ved tørt fint høstvær kan den tørkes på åkeren, eller man sprer den ut på et underlag i et tørt og kjølig rom (5-10 ºC).  Når den er tørr kan den lagres i nettingsekker under kjølige og tørre forhold (0-2 ºC og 75% luftfuktighet)


Potet

Potet og grønnsaker skal ikke behandles likt etter høsting:  Men grønnsaker skal kjøles ned så raskt som mulig må poteten få tid til å tørke (hvis det har vært fuktige høsteforhold) og danne tykkere skall etter høsting (sårheling). Potetene lagres ved ca 12 - 15 ° C i ca 14 dager. Høg relativ fuktighet (85 - 90 %) og god lufting er nødvendig for et vellykket resultat. Etter forlagringsperioden skal potetene kjøles ned i små steg slik at en når en ideell og stabil lagringstemperatur på 4 - 5 ° C i desember. Ideell luftfuktighet 90 -95 %.

tirsdag 21. august 2012

Bondens marked - rett fra bondens åker til ditt fat

Lørdag 25 august kan folk i Midt-Troms oppleve "Bondens marked" for første gang lokalt på Finnsnes torg.
 
Det er tid for lokale grønnsaker og nå kommer bonden til Finnsnes torg.

Stadig flere forbrukere etterspør lokal mat og Bondens marked er et slikt torg der du som kunde kan kjøpe mat direkte fra produsenten.  Grønns(m)ak-prosjektet har derfor i samarbeid med Bondens marked Troms tatt initiativ til å arrangere Bondens marked i Midt-Troms.
 

Kanskje treffer du noen av disse på lørdag?  Lokale grønnsaksprodusenter er grunnstammen i markedet.
På Bondens marked vil du møte matprodusenten ansikt til ansikt. Det gir deg en unik mulighet til å få svar på hvor maten er produsert og ikke minst hvordan den er produsert.  Alle grønnsaker og bær som bys frem lørdag er f.eks produsert uten sprøytemiddel.

Noe av det du kan finne på lørdag: romanesco (krysning mellom blomkål og brokkoli), målselvnepe, blomkål, hodekål, knutekål, kålrot og farget blomkål.
Hva kan du forvente å finne på Bondens marked i Midt-Troms?  På det første markedet er det grønnsaker som vil stå i sentrum: nepe, kålrot, blomkål, brokkoli, knutekål.  Den kalde sommeren har gjort disse grønnsakene ekstra sprø og søte.  Det vil også være andre lokale matprodukter som urter, urtesalt, bær, honning og bakverk til salgs.  Vi kan garantere at du finner noe spennende og godt å kjøpe.  Kanskje en grønnsak som du ikke har prøvd før?  Da kan du spørre om råd hvordan den skal tilberedes.

Lokal honning blir også å få kjøpt.
 Velkommen til en trivelig handel!


tirsdag 14. august 2012

Knutekål - åkeren sukkertøy

Knutekålen er en vinner hos alle som smaker den.  Mild, sprø og saftig på smak.  Den sammenlignes ofte med nepe eller kålrot, men er mye saftigere og mildere i smaken en disse.  Ernæringsmessig er den også en vinner, her er det kun 3% karbohydrater og hele 91% vann.  Så selv om smaken er søtlig så er dette en vinner hos de som vil ha lite karbohydrater.  Med kun 23 kcal pr 100 g er den et funn for den som vil holde den slanke linje.

To slekninger: knutekål og kålrot

Knutekål kommer i en hvit og en rød variant, forskjellen er hovedsaklig utenpå, inni er begge variantene hvite.  De erfarne knutekålspiserene foretrekker gjerne den hvite og synes den er best på smak og saftigst.  Mens mange foretrekker den røde nettopp fordi den er rød og lekker på fargen.  

 
Rødknutekål

Knutekål gjør seg best rå eller lett varmebehandlet slik at den beholder sprøheten.  Den er deilig å knaske rå som den er, eller med en dip til kveldskosen.  Til middag kan man kutte den i staver og gi den en rask tur i woken sammen med andre grønnsaker som gulrot, purre og blomkål.

Knutekål sammen med slektningene kålrot (til venstre) og mainepe (i midten)

Stappe av knutekål er også godt:  Kok knutekålen sammen med litt blomkål (eller andre kålvekster) og en hvitløksbåt.  Slå av kokevannet, mos og tilsett litt kokt melk og smeltet smør.  Smak til med salt og pepper, evt. litt muskat.  For de som vil styre unna poteter er dette en god erstatning for potetstappe.

torsdag 9. august 2012

Forvelling av blomkål og brokkoli

Hva gjør du når du står der med mer blomkål eller brokkoli enn du klarer å spise de neste dagene?  


Til eget bruk er den beste måten å ta vare på og lagre blomkål og brokkoli forvelling og frysing. Forvellingen er en rask varmebehandling som stanser enzymenes utvikling i varen og hindre forskjellige kjemiske forandringer som kan skje under lagring i fryseren og ved opptining. Ikke alle grønnsaker trenger å forvelles før frysing (f.eks: purre, urtekrydder, paprika), men blomkål og brokkoli bør forvelles.

Framgangsmåte for forvelling: Rens og vask grønnsakene. Del blomkål og brokkoli opp i passe store buketter. Forvell små porsjoner:  0,5–1 kg av gangen. Legg grønnsakene i dørslag/grønnsakskurv, og sett dem oppi kokende usaltet vann. Vannet skal stå helt over grønnsakene og koke raskt opp.  Etter 2-3 minutter flyttes grønnsakene fra kjelen og over i isvann til avkjøling (f.eks. ren oppvaskkum med isbiter eller isblokker i). La dem ligge i isvannet like lenge som forvellingstiden. La de avkjølte grønnsakene renne godt av på en rist eller papirhåndkle, pakk og frys dem straks.

Klar til forvelling

Hvis du har plass fryser du grønnsakene på et stekebrett eller lignende og har de over i tette poser eller bokser når de er frosset.  Da er det enkelt å  plukke de grønnsakene og den mengden du ønsker. 

Ved tilberedning har du de frossne grønnsakene rett i kokende vann og koker opp- så er du klar til å servere din egen grønnsakblanding!


Blomkål og brokkoli

Til tross for en kjølig sommer vokser det i åkeren, og de første blomkålene og brokkoliene er i ferd med å utvikle seg. Men når vet man at de er klar for å høstes? Det er ikke et spørsmål det er enkelt å svare på. Hodene utvikler seg litt ulikt fra sort til sort.  Oppalsforhold og været i løpet av sesongen påvirker også.  Både brokkoli og blomkål krever mye vann i den siste utviklingstiden.  Det kan derfor lønne seg å vanne hvis det er tørke. 
Når høstingen nærmer seg bør man følge med og besøke åkeren ofte.  Etterhvert vil man få et bilde av hvor raskt utviklingen går.  Det er stort sett enkelt å se når de har stått for lenge.  Men jeg skal likevel prøve å gi noen råd på veien:

Høsting og lagring av brokkoli

Brokkolihodet skal være godt utviklet, det vil si ha en fyldig bukett med fyldige blomsterknopper.  Knoppene skal være faste og ikke ha åpnet seg. Noen ganger utviler hodene seg ujevnt og da må man styre etter de delene som er mest utviklet.

Et lite, men pent utviklet brokkolihode klar for høsting.
Det er blomsterstanden vi høster hos brokkoli og i varmt vær kan tiden fra høstemoden til blomstring gå raskt.  Man bør derfor høste 2–3 ganger i uka. Brokkoli er ikke lenger salgsvare dersom blomsterknoppene åpner seg eller blir gule. Kutt i så fall av hovedskuddet, og håp på at sideskuddene kan utvikle seg til salgbar vare. 

Noen  hoder utvikler seg ujevnt, og egner seg ikke til salgsvare.
Når man høster for salg bør en bør skjære slik at hovedhodet har en 10–15 cm lang "stilk".  Jo høyere man skjærer jo større er sjansen for at planten setter sideskudd.  Under gode forhold kan disse bli ganske store og høstbare som salgsvare.   Sideskudda høstes 6–12 cm høge. 

Høstet brokkoli må kjøles ned raskt. Ved 0,5 °C og luftfuktighet over 80 % kan den lagres i opptil 14 dager. Brokkoli pakkes i plastfilm før omsetting, og bukettene bør være tilnærma like store. Noen hoder kan deles og legges sammen med andre. Omsetting fram til forbruker må gå raskt.

Høsting og lagring av blomkål

Blomkålhodene må være helt kvite, jevne og godt utviklet når de høstes. Brett blader over nesten høsteklare hoder slik at de ikke får sollys på seg.  Farget blomkål trenger ikke lignende behandling.  Det er viktig å følge med i åkeren når det er høstingstid spesielt hvis det er varmt. Høsting 2–3 ganger per uke gir best kvalitet.

Når blomkål høstes for salg kuttes bladene slik at blomkålen blir omkranset av bladribber (se bilde over).  Dette vil verne hodet mot trykkskader.

Kassene må inn på kjølelager raskt etter høsting. De optimale lagringsforholdene er 0°C og 98–100 % relativ luftfuktighet. Blomkål holder seg bare noen få dager uten kjøling, men den kan holde seg i opptil 2–3 uker ved kjøling ved ca 0 ºC og fuktig luft.  Dekk med plast for å holde på fuktigheten.

Her er en liten video som viser blomkålhøsting.


Feilutvikling

Det er er ikke alltid blomkålhodene ser helt perfekte ut og det kan være mange årsaker til det.

Mosing: Overflata på hodet er ikke glatt, men litt "moseaktig". Dette er en tidlig blomsterutvikling. Grunnen er som regel at det har vært for kaldt etter at hodet har begynt å danne seg.

Bladgjennomgroing: Hvis det begynner å stikke frem grønne blader mellom bukettene i hodet. Dette er forårsaka av for høye temperaturer (>20 grader) etter at hodet har begynt å danne seg.

Blindkål: Noen ganger blir det ikke dannet et hode. Det kan skyldes tegeskade i vekstpunktet under oppal, eller annen skade av vekstpunktet. Lav temperatur i oppalet kan også være en årsak.

Misfarging: Både blomkål og brokkoli er svært næringskrevende.   For lite av ett eller flere næringsstoffer kan gi misfarging eller andre skader alt etter som hva som mangler. Ofte vises det som brune flekker, eller misfarging av hele hodet. Har du mistanke om dette bør man ta jordprøver for å få fastslått hva som er årsaken.  Mye nedbør rett før eller under høsting kan også gi misfarging. 

Knappekål: også kalla femøringar, kan skyldes vekststans etter at hovedknoppen er danna (når planten har utvikla mer enn 5 blad).

onsdag 8. august 2012

Høstingen starter nå

Sommeren har ikke vært noe spesiellt god for oss mennesker i år, men grønnsakene ser ut til å trosse det meste og vokser jevnt og trutt.  En god plaster på såret for en dårlig sommer er det å kunne gå i åkeren en soldag og høste ferske grønnsaker til middag.


Kronår blir det ikke, men mange kålslag trives og blir ekstra gode i kjølige våte sommere.  Akkurat nå er det sommerkålen som hovedfavoritten min.  Vi kan ikke høste den like tidlig som lengre sør, men den er minst like god.

Sommerkålen "Jetma" gir tidlige og fine hoder.


En god sommerkål trenger bare litt lett dampkoking (5 minutter er nok), nydelig til det meste.  Finsnittet kan den godt brukes i salat.  Til grillmaten kan den brukes til å friske opp den kjøpte potetsalaten.  Kutt opp et kvart hode og rør inn i salaten og du har en ny og sunnere variant.

Kålrot "Stenhaug", knutekål "Blaro", mainepe og knutekål "Korist"

torsdag 12. juli 2012

Åkerdag i juli

Det lille "godværet" vi har hatt denne uka måtte benyttes til en gjennomgang av åkeren før ferien.  Jeg skal nok innom noen turer i løpet av de neste ukene også, men det er greit å få alt på stell.  Så det var av med duken og frem med hjulhakka.  Det første som lyste mot meg var disse høstingsklare reddikene:

Nyhøstede reddiker 11 juli.
Her snakker vi ikke storproduksjon, men et par meter reddik må man ha.  Utrolig morsomt å kunne høste noe allerede tidlig i juli.  Når reddikene er høstet, gjødsler jeg litt og sår vinterreddik. I år har jeg sådd mange ulike typer, så det blir spennende å se hvilke sorter det blir resultat av.  De fleste ble sådd i månedskiftet og spirer allerede.

Frø og resultat av det første spede spinatforsøket. 

En annen grønnsak jeg har under utprøving er spinat.  Spinat har jeg aldri prøvd før, men i vår ble det kjøpt en pakke med 'Mikado' orientalsk spinat som ble sådd samtidig med reddikene.  De er kommet fint opp og noen blader ble testet i går.  De var sprø og usedvanlig søte på smak.  Jeg kunne se antydning til blomsterstand så de vil nok gå raskt i stokk, men nye er sådd.  De blir nok et fint tilskudd i salatbollen.

Gulrota ble tynnet i forrige uke så de fikk være i fred, men en liten sjekk viser at den har fått 2-3 varige blad og strekker seg 3-4 cm over bakken.

Gulrota vokser sakte, men sikkert.
Men det som det er mest av i åkeren er diverse kålslag.  Alt fra nepe, knutekål, kålrot, blomkål, brokkoli, hodekål og grønnkål i diverse fasonger og farger.  Her er noe av det som er å finne:
Øverst : Kålrot 'Stenhaug', Knutekål 'Kolibri' og 'Korist' .  Nederst: div kåler med høstkålen 'Castello' i forgrunnen, et utvalg av grønnkål, med russisk grønnkål i forgrunnen.

Men alt er ikke som i paradis, til tross for at duken har vært på siden plantene ble satt ut har enkelte kålmøll klart å snike seg under.  Stor skade er det ikke snakk om, men enkelte planter er hardt rammet, og er kastet ut av åkeren.  Generasjonstiden til mølla er 3-5 uker og får de lov til å oppholde seg under duken kan det fort bli mer skade utover.

Plante angrepet av kålmøll, tydelige spiseskader og enkelte larver ser ut til å være klar for å forpuppe seg (til venstre).  Øverst til høyre en larve på undersiden av et blad.

Kålflua er også i god egglegging og har vært det siden slutten av juni.  Eggleggingen er ikke like intens som i fjor, muligens pga av det kjølige været.  Men plantene som står uten duk har 10-30 egg pr. plante, mer enn nok til å lage skade.  Så etter en rask overgang med hjulhakke og bøylehakke var det på med duken igjen.

mandag 9. juli 2012

Mattips med grønnkål

Grønnkål er ikke det som vi er mest vant til å bruke.  Derfor har jeg søk litt på nettet for å finne noen oppskrifter som innholder grønnkål.  Jeg har ikke testet disse selv, så det er fint om dere gir tilbakemeldinger på hvordan de fungerer hvis dere prøver de.  Eller send meg andre oppskrifter som du har prøvd. De to øverste oppskriftene er hentet fra Bama .

Svartkål suppe med potet og bønner

Jeg lager ofte grønnkålsuppe med utgangspunkt i en vanlig jevnet suppe, ala blomkålsuppe.  Denne har potet som jevner suppen og tilsetter du bønner blir den også mer mettende.

Til 4 personer
1 stor løk 500 g poteter
200 - 300g svartkål
1 liter grønnsaks kraft eller buljong
3 fedd hvitløk
1 ss snittede ferske urter f. eks; timian, persille, salvie, estragon eller oregano
30 ml oliven eller raps olje
200 g kokte canelloni bønner(valgfritt)
Tilbredningstid: ca. 45 minutter
Fremgangsmåte:  Skrell og kutt opp løken i store biter. Skrell hvitløken og knus den. Varm oljen i en stor gryte og stek løk og hvitløk gyllen. .
Vask potetene og del dem i terninger på ca. 1 cm. Det er ikke nødvendig å skrelle dem. Has i stekepannen sammen med løken og la surre i ca. 5 minutter. Tilsett urter og kraft. La det småkoke i ca. 10 minutter. Vask svartkålen og snitt den. Tilsettes suppen. La det småkoke i ytterligere 10 minutter under lokk. Bruk stavmikser hvis du ønsker en mer kremaktig konsistens. Tilsett canellonibønner til slutt hvis ønskelig. La dem bli gjennomvarme. Serveres med godt, sprøstekt brød eller flatbrød.


Svartkål pesto

Pasta med pesto er en kjapp rett som passer til en lett middag eller lunsj.  Klassisk pesto betår av basilikum og pinjekjerner, men pesto kan lages av andre ting.  I grunnen kan man bruke det meste som er grønt og smaker godt (prøv persille eller andre urtekrydder du har i hagen).  Har du ikke pinjekjerner er valnøtter, mandler, chasewnøtter eller mandler et god alternativ.  Svartkål smaker litt nøtteaktig og nøttene i pestoen fremhever det på en utmerked måte.

Ingredienser:
100 g svartkål
2 fedd hvitløk, skrellet og knust
1 håndfull pinjekjerner
3 ss seter rømme
50 g parmesan, revet
1 ss oliven eller raps olje
½ ts malt muskatnøtt (frivillig)
litt salt
Tilbredningstid ca. 15 minutter

Fremgangsmåte: Varm oljen i en stekepanne og fres hvitløken lett. Vask svartkålen og snitt den grovt. Tilsettes i stekepannen. La det frese i ca. 2 minutter.  Er du glad i den litt rå hvitløksmaken og har fersk og fin svartkål kan du droppe varmebehandlingen.
Bruk en blender eller en stavmikser til å knuse nøttene. Tilsett seter rømmen og muskatnøtt og bland ytterligere med stavmikseren. Tilsett svartkålen og hvitløken. Bland til det er en jevn blanding. Smak til med salt og  parmesan. Bland godt. Kok pasta etter eget ønske. Tilsett kål pestoen og bland godt. Server!

Svartkål

Stuet svartkål

Enklere enn dette blir det knapt! Kan serveres til pasta sammen med litt raspet ost, eller ved siden av en kjøttrett.  Saus og grønnsaker i ett!  Oppskriften er hentet fra Kinnas blog
 
grønnkål/svartkål
fløte
salt
peppar

Skyll kålen. Ta bort midtnerven og del i mindre biter.  Fres kålen i litt smør.  Hell på fløte og la det koke inn.  Jo grovere kålen er jo lengre koketid.  Bruker du vanlig grønnkål trenger den lengre koketid (20-30 min) enn svartkål.  Smak til med salt og pepper. Koker det for mye inn kan du spe med litt av kokevannet fra pastaen eller andre grønnsaker.

fredag 6. juli 2012

Grønnkål i ulike varianter

Grønnkål (Brassica oleracea convar. acephala var. sabellica) er nært i slekt med brokkoli, blomkål og hodekål.  Men grønnkål danner ikke hoder som hodekål og det er heller ikke blomsterknoppene som brukes.  Det er bladverket som høstes og spises.  Om planten høstes skånsont kan det høstes fra samme plante gjennom hele sesongen.  Grønnkål er nært i slekt med urkålen og er trolig den kålvekst som er sunnest av alle kålvekster.  Grønnkål er spesielt rik på vitamin A,C og K og magnesium.  Alle de gode effektene som brokkoli har (tidligere beskrevet her) som foryngrende og kreftforebyggende finner man også i grønnkål.

Frodig felt med grønnkål fra Sør-Senja i 2008
 Grønnkål holder seg dårlig etter høsting og er derfor ikke så vanlig å finne i grønnsakdisken, men dyrkingen av grønnkål er i ferd med å ta seg opp.  Det burde være mulig å pakke og omsette grønnkål på linje med salat.  Men grønnkål er også enkel og lite krevende å dyrke.  Enten du dyrker den selv eller kjøper den fra en lokal produsent så er den garantert miljøvennlig også.  Er grønnkålen blitt litt slapp kan den legges i litt iskaldt vann for å få tilbake sprøheten.

'Redbor' er den røde varianten av klassisk grønnkål med krusete blader.
Det finnes mange varianter og sorter av grønnkål (kale på engelsk).  Den mest vanlige er en variant med krusete blader, som finnes både i rød og grønn variant.  På engelsk refereres den oftest til som 'Scots kale' og egner seg best til kokte retter.  Grønnkålsuppe er en klassiker, et raskt og sunt alternativ til posesuppen og garantert mer smaksrik.  Sorter som gir god avling er Darkibor (grønn) og Redbor (rød).

Ung plante av svartkål,  etterhver ruller bladene seg innover.
Palmekål, svartkål eller toscansk kål er gourmetutgaven av grønnkål.  Den har tynnere bølgete blader som etterhvert krøller seg innover.  Smaken er finere og mildere enn vanlig grønnkål og har nesten en nøtteaktig smak.  Unge blader kan brukes i salat, men palmekålen er best å spise når den har fått litt varmebehandling.  Skjær den i strimler og gi den en rask tur i panna med litt god olje (og gjerne litt hvitløk) og du har et nydelig tilbehør til nesten hva som helst.  Gratinert, stuet eller i suppe er dette et godt alternativ til spinat.

Rød variant av russisk grønnkål.  I motsetning til de andre grønnkålene har denne flikete blader.

Siste variant er russisk grønnkål.  Denne er mer flikete i bladene og kommer i flere fargevariasjoner.  Unge blader er sprø og litt pepperaktige og kan finstrimlet med hell puttes i en salat.  Selv den sprøe bladstilken kan brukes finstrimlet.  

Det hevdes ofte at grønnkål blir bedre av en frostnatt, men høster man friske blader er det er ingen grunn til å vente til høsten med å benytte seg av grønnkålen.  Høster man de ytterste og eldste bladene kommer det stadig nye blader og dette er en grønnsak som man kan ha glede av fra tidlig sommer til sen høst.  Det som ikke spises fersk kan forvelles og fryses.

mandag 2. juli 2012

Besøk på Berg

22 juni arrangerte prosjektet studietur til Widding gård og Nordgård, to gårder som ligger tett i tett på Berg utenfor Tromsø.  Det er allsidig drift på gårdene  med høner, sau, kyr, geiter og selvfølgelig i denne sammenheng grønnsaker.  Begge gårdene var sentral i oppstarten av Tromsøysund produsentlag som blant annet har hatt leveringsavtale med Coop.

Hensikten med studieturen var både å få sett i praksis på økologisk grønnsakdyrking og å høre om erfaringene gårdbrukerne har med å drive grønnsaksproduksjon og annen gårdsdrift i kombinasjon.
Driverne på Berg: Tor-Gunnar Eliassen, May-Tove Widding og Helga Nordgård

Vi ankom Berg sammen med sola og ble tatt i mot med kaffe på tunet til Widding gård der Tor-Gunnar Eliassen og May Tove Widding tok i mot oss. Etterhvert sluttet Helga Nordgård fra nabogårgen seg til oss.

May-Tove startet med å fortelle om aktiviteten de har med "Inn på Tunet" og samarbeid med skolene i Tromsøområdet.  Gården tar i mot flere skoleelever som har behov for et alternativ til vanlig skole noen dager i uka.  Det er ikke tvil om at dette er et tilbud som fungerer godt og er et viktig alternativ til de elevene som faller utenfor skolens ordinære undervisning.  På gården opplever ungene mestring i møte med praktiske aktiviter som har mål og mening på en annen måte enn innenfor skolens teoretiske rammer.
Det ble god tid til omvisning, foredrag og god mat i løpet av besøket.

Tor-Gunnar fortale oss om gårdens øvrige produksjon, blant annet eggproduksjon med eget pakkeri.  Gården leverer nå egenproduserte og egenpakkede egg i Tromsøområdet.  Etter mat og kaffe ble det tid til en god og lang grønnsaksprat.  Vi fikk høre om erfaringer med torgsalg, Bondens Marked, produsentlag og avtaler med butikkjeder.  Det er mange utfordringer med å drive grønnsaksproduksjon i et område hvor det ikke er etablerte infrastrukturer: planteoppal i stor skala, produksjon, høsting og pakking, transport og ikke minst salg var tema som ble berørt.  Produsentlaget er kjent for sin satsing på knutekål som ble en populær vare i coop-kjeden.  Utfordringer med drihushavari, uår (2010) og annet har ført til at produksjonen er redusert for tiden.  Ny interesse for lokalprodusert mat og en glødende interesse for grønnsaksdyrking hos driverne selv gjør at det fort kan snu - iallefall håper vi det. 
Fra den økologiske grønnsaksproduksjonen til Helga Nordgård.

Etterhvert bar det ut i åkeren med en rastløs gjeng - på Nordgård fikk vi beskue Helgas økologiske grønnsaksproduksjon og mange fikk nok med seg mange praktiske råd og tips hjem.  Helga planter store deler av produksjonen i maisplast og benytter fiberduk som vern for skadeinsekter.  Gjødsla kommer delvis fra egne geiter, men siden de ikke er økologiske suppleres det med økologisk hønsegjødsel.

Til slutt fikk vi litt innsikt i en av vinteraktivitetene, når Helga og Tor-Gunnar fortalt om Nissehelga som avvikles hvert år på gården.  Imponerende 3000 besøkende kan komme innom de to gårdene i løpet av ei førjulshelg.
Er det her grøtnissen på Berg bor?

Det var imponerende å besøke de to gårdene å få innsikt i den allsidige driften de har.  Ikke minst var det nyttig å få del i erfaringen med grønnsaksproduksjon.  Alle deltakerne dro inspirerte tilbake.
Tid for hjemtur etter en inspirerende dag.

mandag 25. juni 2012

Kålmøll og kålflue

VIPS melder at kålmøll er observert i kålrotåker på Borkenes 20 juni.  Det er sannsynlig at den er å finne i Midt-Troms også.  Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men det varierer mye hvor sterkt angrepet er.  Kålmøll forekommer i nesten alle land og de spres med vinden over lange avstander.  Det er påvist store svermer som har spredt seg fra Russland til De britiske øyer eller fra Finland til Svalbard. I Norge har kålmøll periodisk opptrådt i store mengder.  I herjingsår dette nærmest ført til total skade i enkelte åkrer, senest i 1995.
Kålmølla er ikke stor: ca 8 mm lang, gråbrun med et hvitt bølgebånd i bakkant av de brune forvingene.

Kålmøll er lys gråbrun og legger vingene sammen når den sitter.
For rotvekster er et lite angrep av kålmøll uproblematisk. For salatvekster som ruccola og andre sennepskål som brukes som salat kan kålmøllen gjøre nærmest rent bord, men mest skade gjør kålmøllen på hodekål, blomkål og brokkoli.  De lysegrønne larvene, som blir 10 mm som fullvoksne, gnager på bladene av planter i korsblomstfamilien. Som unge setter de overhuden igjen på oversiden av bladet (vindusgang), som eldre gnager de tvers gjennom. I hodekål og blomkål gnager de etter hvert ganger innover og griser til med ekskrementer.

I siste stadie forpupper de seg inne i et nettverk av fine tråder på undersiden av bladene. Kålmøll kan ha opp til 2–3 generasjoner per år.

Larve av kålmøll tidlig stadie.  Legg merke til vinduene i bladverket.  



Kålmøll kan man lett se og skille fra andre sommerfugler, da er det vanskeligere å skille ut kålflua fra andre fluearter vi finner i åkeren.  Kålflue ser ute som en vanlig husflue både i størrelse og utseende, vi har to sorter her liten og stor.  Liten kålflue klekker fra midten av juni og utover i Troms, stor noe senere.  Her i Troms er faren for angrep høy i hele sesongen frem til i september. 


Kålfluene er aktive flygere og spres lite passivt med vinden.  De voksne kålfluene er spesielt aktive i sol og varme. De oppholder seg i kantvegetasjonen rundt feltene det meste av tida, hvor de lever av nektar fra blomstrende planter som er nødvendig for utviklingen av egg. Tidlig på ettermiddagen har hunnene en tendens til å trekke inn i feltene for å legge egg. Det betyr at tidlig morgen eller sen kveld er de beste tidspunktene for å ta av fiberduk for å kommet til å røkte for ugress.

Egg fra kålflue flyter i vann og er lett å kjenne igjen.
Ønsker du å følge med kålflueangrepet kan du lage deg noen kålfluefeller.  Det er kålplanter som plantes utenfor duken og hvor det er lagt fin sand rundt halsen på planten.  En gang i uka kan man samle opp sanden og tilsette vann.  Eggene som er lagt vil da flyte opp som små riskorn.  Legger ny sand rundt planten for neste observasjon. Les hvordan du kan beskytte plantene dine mot skadeinsekter her.

mandag 18. juni 2012

Kålplanting

Utplanting av kål skjer etter at faren for nattefrost er over.  Normalt er det første uka i juni langs kysten i Troms og litt senere i indre Troms.  Den sene våren i år har forskjøvet det med ei uke, i allefall for oss kystfolk.  Torsdag 14 juni hadde vi den store plantehentingsdagen på Gibostad.  Vi er så heldige at vi har en landbruksskole med store drivhus, Senja vgs, som produserer småplanter for prosjektdeltakerne.

De som har vært med i prosjektet siden startet har fått anledning til å bestille de sortene og det antallet de ønsket seg gjennom prosjektet.  Mens de som gikk grunnkurs i vinter har blitt "påtvunget" et utvalg av planter, totalt 14 ulike sorter.  Det ble en hektisk dag med utdeling av planter.  Til tross for merking, var det nok mange som hadde mistet oversiktet før de kom hjem.  Forhåpentligvis går det bra likevel.

Utvalget for "nybegynnerne" besto av fire sorter blomkål (hvit, blå og gul), romanesco, sommerkål, høstkål, knutekål,  kålrot, brokkoli (to sorter) og grønnkål (3 sorter) .  Foto: Bente Antonsen
Kålrot i lange baner. Foto: Bente Antonsen
Alle sortene som deltakerne har fått tilgang på og noen til er også plantet i demonstrasjonsåkeren til prosjektet.  Åkeren ligger på Sør-Senja, nærmere bestemt på Lekangsund. Her holder prosjektlederen til sammen med 7 andre damer som har egne parseller i åkeren.  Utover sommeren blir det mulighet å komme å besøke åkeren og få demonstrert ulike teknikker eller for å spørre om råd.  Den første demonstrasjonen var ment å vise planting av kål og såing.  Dessverre bestemte veivesentet seg for å stenge veien utover til Sør-Senja den kvelden så det ble en liten video i stede:

En hagespade eller lignende er kjekt å ha hvis man skal plante mye.  Jeg planter alltid kålplantene slik at de blir stående i en liten grop.  Grunnen for det er at det beskytter de litt når vi trekker duken over.  Spesielt blomkålplanter kan få skadet vekstpunktet av duken hvis det blir vind.  Blir vekstpunktet skadet vil det rett og slett ikke bli noe blomkålhode selv om planten overlever og får blader.

Brokkoli og Romanesco plantet i demoåkeren
Etter planting er det to viktige punkt til som må gjøres: trekk over fiberduken og vanne.  Selv om plantene er vannet godt før planting er det viktig å vanne hvis jorda er tørr.  Er det i tillegg sol og vind (som det var på fredag da jeg plantet) er det stor fare for uttørking og tap av planter.  Dekking med fiberduk gir litt beskyttelse mot uttørking og solskader, men aller viktigst er den for å holde skadedyr unna.  Når er ikke de første kålfluene langt unna så det er ingen grunn til å vente.
Fiberduken er lagt og vanningen startet.  Det må til etter planting når sola steker.