Kjøkkenhagens gleder

Før var kjøkkenhagen en nødvendighet, en del av livsgrunnlaget.  Da jeg vokste opp het det ikke høstferie, men potetopptakerferie.  Dyrket man ikke selv - måtte vinterforsyningen sikres på annen måte.  Men med bedre tilgjengelighet i butikkene ble kjøkkenhagene mindre nødvendig.  Så ble dyrking av egen mat ut.  Hvorfor slite og styre med potet og grønnsakdyrking når det var lett og billig å kjøpe?

I dag er flere og flere i ferd med å oppdage gleden og kvaliteten i det å dyrke noe som kan spises. Selv den amerikanske presidentfruen har anlagt kjøkkenhage i parken utenfor det Hvite Hus. Det er mange gode grunner til å ha en kjøkkenhage, enten det er noen krydder i en balkongkasse eller en større åker.

Michell Obama i kjøkkenhagen til det Hvite Hus

Helseeffekten: Å arbeidet med vekster i en hage har en nedstressende effekt og gir bedre mental helse. Det er gammel kunnskap som nylig ble bekreftet gjennom en doktoravhandling om terapeutisk hagebruk avlagt ved Universitet for miljø- og biovitenskap. Hagearbeid er også god trim: anlegger du hage uten bruk av alt for mange tekniske hjelpemidler innebærer det gjerne en god porsjon fysisk arbeid.

En god benk for hvile må man ha i hagen

Kvalitet - det du dyrker i din egen hage smaker garantert bedre og friskere og inneholder mer antioksydanter.  Grønnsakene du kjøper i butikken har gjerne vært gjennom en ganske strevsom høstings-, pakke- og transportprosess.  Mange grønnsaker reagerer på handtering med å produsere bitterstoffer som kamuflerer den naturlig søte smaken i f.eks gulrot.  Lang tid på lager eller i butikk er heller ikke med på å forbedre kvaliteten.

Urter og squash dyrket i Midt-Troms på friland

Bedre miljø- er du bekymret for miljøet er en kjøkkenhage en god start.  Her kan du styre selv hva som skal brukes av kunstgjødsel og sprøytemidler.  Matavfall og rester kan komposteres og bli til matjord.  Mange andre gode grunner finnes helt sikkert. Men om du nå er blitt inspirert og kan tenke deg en kjøkkenhage så er det anledning å melde seg på kurs om hvordan anlegge dine egen kjøkkenhage.

Brokkoliens gode egenskaper

Alle grønnsaker er sunne fordi de inneholder vitaminer og sporstoffer som er viktige for oss.  At grønnsaker gir et viktig bidrag av fiber i kosten er også gammelt nytt. Men nå viser forskningen at brokkoli og andre kålvekster har flere helsebringende effekter.
  

Brokkoli og andre kålvekster kan forebygge kreft
Brokkoli har vist seg å forhindre betennelser og forebygge kreft i mage og tarm.  Nå viser det seg at brokkoli og andre kålvekster kan virke forebyggende også på prostatakreft.  Prostatakreft er den vanligste formen for kreft som rammer norske menn.

Det er glukosinolater (en type svovelforbindelser) som finnes i alle kåltyper som kobles til den forebyggende effekten.  Forskningen viser at det er nedbrytningsprodukter av glukosinolater som spiller en viktig rolle i å hindre at kreft utvikler seg.  Andre typer frukt og grønnsaker har også vist seg å redusere risikoen for prostatakreft, men det er sannsynlig at de virker gjennom andre mekanismer. 

Institute of Food Research i Norwich, England som har forsket på brokkoli og prostatakreft anbefaler at man spiser to eller tre prosjoner i uken med grønnsaker fra korsblomstfamilien (deriblant hodekål og brokkoli) for å forebygge.  Så fem om dagen er fortsatt et godt råd! Vil du vite mer om forskningen kan du lese mer i artikkelen om superbrokkoli hos forskning.no.


Brokkoliens foryngrende effekt
Amerikanske forskere har en tendens til å være opptatt av å hindre kroppens aldring og UCLA har forsket på brokkoliens foryngrende effekt.  Nå er det neppe slik at brokkoli har en antirynkeeffekt, men brokkoli ser ut til å kunne bremse kroppens aldringsprosess gjennom å "hjelpe" vårt eget immunsystem.  Forskerne knytter den positive effekten til det kjemiske stoffet sulforafane, som finnes i grønnsaken.  Ifølge studien stimulerte sulforafane immunsystemet til eldre forsøksmus slik at de fikk et immunforsvar på nivå med yngre mus.  Det gjennstår riktignok å finne ut om dette har samme virkning hos oss mennesker.  Men når man tenker på alle andre gode virkninger brokkoli har så skader det neppe saken å spise mer brokkoli.  Du kan lese mer om studiet her.

 

Max effekt for ungdom og kreftforebygging
Skal du få riktig god effekt ut av brokkolien bør den kombineres med krydder eller annen mat som inneholder enzymet myrosinase.  Det fremmer nemlig de helsebringende og stimulerende effektene av kålveksten.  Forskerne foreslår derfor å krydre brokolliretten med sennep, pepperrot eller wasabi.  Å jo sterkere jo bedre. Alternativt kan man kombinere brokkoli med reddiker, annen kål, rucolasalat, brønnkarse, og bønnespirer som også inneholder enzymet.   Om kort tid kan vi også få vite om nordnorsk brokkoli er sunnere enn brokkoli dyrket under andre himmelstrøk.  Det er Matprogrammet som forsker på dette.

Men før du springer ut for å handle: husk at brokkoli taper seg fort.  Ved lagring, og spesielt hvis den blir liggende varmt tapes innholdet av de sunne stoffene.  De som bruker blofortynnende midler bør også være forsiktig med å innta for mye brokkoli.

Brokkoli bør heller ikke kokes i hjel, men bare dampes i noen minutter.  Å husk: andre kålsorter innholder lignende stoffer som brokkoli.  For de som følger tidens slanketrend er også brokkoli en vinner, med drøye 2 g karbohydrater pr 100 g kan man unne seg en god posjon med den aller beste samvittighet.

Mer om helseeffekten av brokkoli kan du lese hos Norsk Helseinformatikk.

Bondebønner

Bondebønner er kanskje ikke den vanligste grønnsaken å dyrke her nord, men den gir faktisk et veldig godt resultat.  I tillegg er bondebønner en nyttig vekst som egner seg godt i vekstskifte.  Den har både nitrogenfikserende egenskaper og det dype rotsystemet har en positiv effekt på jordstrukturen.

Klar for høsting

Belgene ser ut som forvokste sukkererter- men det er bare bønnen som kan brukes.

For de som ønsker å dyrke økologisk er dette en absolutt må ha vekst, men også konvensjonelle dyrkere burde bruke den oftere.
Det er ikke vanskelig å dyrke bondebønner.  Frøene spirer på ganske lav temperatur og man kan derfor så den direkte så snart telen er gått.  Legg gjerne bønnene i bløt over natta før du sår dem med 20-30 cm avstand.  Jeg sådde min "prøveproduksjon" rundt 1 mai og 1 juni.  Begge deler gikk helt fint og gav modne bønner.  Noen ble sådd i en kasse i hagen, noen ble satt i potetåkeren mellom potetene, og noen fant veien til Sørreisa og demoåkeren.  Det finnes flere sorter, men 'Witkiem'  kan anbefales som en sikker sort i vårt klima.  Jeg sådde både i tillegg 'Aquadulce' og 'A Grano Violetto' + en ukjent sort. Alle gav resultat, men 'Witkiem' gav klart flest belger og flest bønner pr belg.  Jordsmonn og gjødsling så ikke ut til å virke noe betydelig inn på veksten.  Bønnene som ble sådd i hagen fikk et lite gjerde rundt siden de sto i en kasse, ellers er det ikke nødvendig å binde opp bondebønner.  De har en kraftig stilk og belgene vokser faktisk oppover. Dyrker du den som jordforbedrer bør nok stilkene slåes ned om høsten og evt. pløyes/freses ned.

I tillegg til å være en nyttig vekst for jorda, så er bondebønner en delikatesse.  Men som alle riktige delikatesser er det litt arbeid involvert i tilberedningen.  Å høste bønnene er lett, en rask tur i hagen gav meg raskt et helt bærenett med belger.  Så begynte jobben med å rense bønnene.  Det må gjøres i to omganger:  Første åpnes belgene og bønnene tas ut.  Belgen er god mat for komposten, den egner seg ikke for spising.  Et bærenett med belger gav en ganske stor bolle med bønner:

Bønnene er rensket fra belgen

 Men jobben er ikke ferdig, bønnene har et ganske seigt og bittert skall.  Jo eldre og mer moden bønnene er jo viktigere er det å fjerne det.  En rask forvelling i kokende vann (2-3 min) gjør den jobben enklere.  Skjær eller knip hull på skallet og "innmaten" kan lett klemmes ut og du sitter igjen med delikate grønne bønner:

Endelig ferdigrensket!

Jeg puttet noen av mine i en gryte, resten er fosset ned for senere bruk.  Oppskrifter for hvordan du kan bruke bondebønner i matlagingen finner du her hos Øverland andelsbruk.

Fagdag på Slåttebakken gård

Den 24 september var prosjektdeltakerne i "Grønns(m)ak" på Slåttebakken gård hos Bength og Greta Hanssen.  De har ombygd en gammel geitfjøs til et kraftsenter for lokalmat.  Her foregår produksjon av spekemat, kjøttrull og sylte. Det drives catering, arrangeres selskap og ikke minst håper de at Slåttebakken skal være et et lokal kompetansesenter for lokal mat og småskalaprodusenter.  Bengt har solid erfaring med nord-norske poteter og grønnsaker gjennom sitt samarbeid med Tromspotet.  Det var derfor med spenning vi møtte opp på lørdag morgen for å lære mer om kvalitet og bruk av nord-norske grønnsaker både i teori og praksis.  

Etter en liten omvisning på låven og et kort foredrag var deltakerne klare til dyst.

Dagen startet med en kort presentasjon av gården og en liten omvisning.  Før vi gikk løs på praksisen snakket Bengt om kvalitet hos nord-norske grønnsaker og hvor viktig det er å bringe den ut til både lokale kokker og forbrukerene.   Mange har i løpet av sommeren erfart for at interessen og betalingsviljen er stor for de lokalproduserte grønnsakene. Et eksempel på kvalitet er kålrot som har langt mindre bitterstoffer og smaker langt søtere når den produseres her nord. Det samme er tilfelle for gulrot.  De fleste produsentene har med selvsyn observert at det vi produserer er topp kvalitet, men det er godt å få det bekreftet av en fagmann.

Dyp konsentrasjon om hakking, skjæring og skrubbing. Alf. Grete, Brit, Elsa-Lill og Solbjørg jobbet ivrig i vei.

Etter teori gikk vi over til praksis, en rekke grønnsaker var hentet fra demonstrasjonåkeren: gulrot, kålrot, sommerkål, høstkål, rød og grønn spisskål, knutekål, nepe, bondebønner, rødbeter, løk og purre.  Deltakerne kastet seg over grønnsakene i stor iver: det ble vasket, skrellet, skrubbet og skåret opp i mengder.   Planen for hva som skulle produseres var ambisiøs og ikke alt kom i havn.  Men det var ingen som klaget over resultatene på slutten av dagen.

Til lunsj ble det laget grønnsaksuppe: en enkel buljong med grønnsaksterninger.  Helt nydelig og enkelt.  Italiensk salat, gresk salat og potetsalt og ikke minst spekepølser fra Slåttebakken sørget for ny energi til sultne folk.  Etter lunsj var det litt mer fagstoff om lagring og en kort oppsummering av prosjektet så langt og hvor veien videre skal gå de neste to årene.

Bength viser hvordan man kan lage to typer kålruletter av savoykål, en med svinekjøtt og en med grønnsaker.

Det hele ble avsluttet med middag med fiskesuppe med grønnsaker, hjemmelagde kjøttkaker med potet, kålstuing, rotstuing, fylte neper, stekt svartkål med bacon og kålruletter.  Det var en både mett og fornøyd gjeng som takket for seg etter en lang og innholdsrik dag. 

Dagens mest spennende rett- fylte neper!  Tore Kurt hadde en stødig hand med forberedelsene.

Dagens mest spennende rett var nok de fylte nepene.  Nepene ble dampkokt til de var møre, fruktkjøttet skrapt ut og blandet med smør, fløte og litt bitter marmelade før det ble fylt tilbake og servert.  Helt nydelig og en ny og spennende måte å bruke neper på.

Åpen åker

Selv i disse valgkamptider fant folk veien til Sørreisa og åpen åker.  Mellom 60 og 70 mennesker var innom i løpet av dagen.  Det hele tyvstartet i ti-tiden på formiddagen med "kokkeskolen" i Sørreisa.  Både elever og lærere fikk se og smake på hva som er mulig å dyrke i vårt klima.  Gulrot i ulike farger, nepe og knutekål ble smakt på stedet og særlig knutekål ble satt stor pris på.  Med seg tilbake på skolen fikk elvene med seg bla kålhoder, knutekål, gulrot, bondebønner, svartkål for å bruke i undervisningen.  Forhåpentligvis blir de fremtidige kokkene bevisst på å velge lokalproduserte grønnsaker i fremtiden.

Sener på dagen var det åpen for alle å komme innom. De som kom innom fikk smaksprøver fra åkeren og anledning til en god grønnsaksprat.  En gruppe elever fra Senja vgs stakk også innom.  Forhåpentligvis var det noen fremtidige grønnsaksdyrkere blant de som var innom.

Inger og siste gjest Ulrike Neumann med lukeredskaper som er brukt for å holde ugresset i sjakk i åkeren.

Når siste gjest dro nærmere 19:30 var prosjektlederen rimelig fornøyd med dagen og besøket!

Åpen dag i demoåkeren!

Mandag 5 september blir det anledning til å komme i demonstrasjonsåkeren i Sørreisa for omvisning. 
Åkeren vil være åpen fra kl 16:00 - 20:00

Ta av fra hovedveien og inn på Leirbogveien, etter ca 20 m finner du åkeren.

Åkeren ligger på Gottesjord, nærmere bestemt i Leirbogveien 139, ca 20 m fra Fylkesveien.

Det blir omvisning, visning av slag som egner seg til dyrking i vårt klima, demonstrasjon av enkle redskaper for småskalaprodusenter og smaksprøver fra åkeren.

Alle med interesse for hagebruk i stor eller liten skala er hjertelig velkommen.