torsdag 9. desember 2010

Orienteringsmøte

I går var siste oritenteringsmøte i forbindelse med oppstart av prosjektet.  Det har vært litt varierende oppmøte i de ulike kommunen, men tilsammen har vi truffet ca 30 interesserte personer.  Det har vært veldig spennende og flott å hilse på folk rundt om kring og jeg håper at jeg kommer til å treffe mange av de igjen enten på kurs eller i grønnsaksammenhenger. I løpet av neste uke legger jeg ut kursplan og invitasjon til å melde seg på kurs.   Oppstart blir i slutten av januar - følg med: nærmere opplysninger kommer etterhvert både her og på mail . 

Fremmøtte i Sørreisa, fra venstre: Annika og Morten Refsaas, prosjektleder Inger A, Oddbjørg Sandegg, Mona Sørfosbog og Alf Sørfosbog.  foto K.Kleppe

tirsdag 7. desember 2010

Ny nettside for kjøp og salg av økologiske driftsmidler

Grønns(m)ak prosjektet håper at noen av våre nye grønnsaksdyrkere skal satse økologisk.  For de og andre som er interessert i økologisk produksjon av mat er det nå kommet en nettside for kjøp og salg av økologisk fôr, livdyr og gjødsel.  Siden heter Økofunn.no.  Målet er at nettsiden skal bli den fremste markedsplassen for driftsmidler til økologisk landbruk i Norge. Her kan øko-produsenter kjøpe og selge blant annet fôr, gjødsel og livdyr, mens folk som er interessert i å arbeide på en økologisk gård kan søke etter arbeid. Nettsiden er utviklet med økonomisk støtte fra Statens landbruksforvaltning.


Det er Oikos – Økologisk Norge som er interesseorganisasjonen for økologisk mat og landbruk som står bak lanseringen. Oikos er en organisasjon for både økologiske bønder og forbrukere og for de som er interessert i enten å handle økologisk eller produsere er det vel verdt en tur innom nettstedet deres.  

torsdag 2. desember 2010

Rødgrøt med fløte

Til helga starter 12 deltakere på kurs i bærdyrking.  Kurset er arrangert av Tranøy kommune og Ragnvald Tøllefsen fra Landbruk Nord skal stå for undervisningen.  Her skal deltakerne lære om dyrking av jordbær, rips, solbær, stikkelsbær og bringebær.
Til ære for dem og som et vitamininslag i mørketiden foreslår jeg Rødgrøt med fløte på til søndagsdessert.  Oppskrift kan du finne her eller her

Har du vært lur så har du noen frosne bær i fryseren, hvis ikke kan du kan sikkert finne noen i frysedisken på butikken.  Er du ekstra heldig finner du ferske bær, men de er som regel ikke norske på denne tiden av året.  Frosne bær er minst like gode og som regel billigere.  La de stå å tine i sukkervannet før du koker opp grøten. 

Rødgrøt er en dansk spesiallitet.  I følge matskribent Trine Hahnemann som har gitt ut internasjonale kokebøker om skandinavisk mat er rødgrøt med fløte den nye Tiramisu.  Skandinavisk mat er faktisk en trend som er på full fart inn i USA og England.  Så er er det mulighet til å være en trendsetter i eget land.

I Norge husker vel de fleste av oss Noras versjon av rødgrøten. Den har de sluttet å produsere til manges fortvilelse.  Så hvis du er blandt de som savner den kan du jo melde deg inn i facebookgruppa som prøver å få den tilbake.

Jeg vil jo uansett anbefale å lage den selv av lokalproduserte bær- det smaker god og er garantert sunt enten det er trendy eller ikke.

torsdag 11. november 2010

Drømmen om smaken av Nord-Norge

Hva er utenlandske turisters matopplevelser av Nord-Norge? Hvilken smak sitter igjen i deres ganer når de tenker på opplevelsen av Nord-Norge? 

Ferske nordnorske grønnsaker

Forskere fra Nordlandsforskning stiller dette spørsmålet i en kronikk på forskning.no.  De er i ferd med å dra i gang et nytt forskningsprosjekt ”Det nordnorske kjøkkenet” som skal synliggjøre kvaliteten på mat produsert i Nord-Norge – og da spesielt grønnsakene.

Det finnes spisesteder som profilerer Nord-Norge som en matdestinasjon gjennom å tilby en smak av tradisjonell, kortreist og lokal mat. Fra Brønnøysund til Svalbard er 45 spisesteder knyttet til nettverket Arktisk Meny.  De arktiske spisestedene ønsker å vise frem det beste fra det nordnorske mat-skattkammer. Turistene får kjenne smaken av både boknafisk og lammekjøtt, tilberedt og servert på den måten vi kjenner den.  Noen av disse spisestedene kjenner vi fra vårt nærmiljø.

Men et nordnorsk måltid er ikke fullkomment uten potet og grønnsaker.  Nordnorsk Gulløye har fått velfortjent anerkjennelse også utenfor landsdelen.  Men å komplimentere måltidet med nordnorske grønnsaker er ikke like enkelt.   Det håper jeg vi skal være med på å endre gjennom prosjektet "Grønns(m)ak".  Midt-Troms ligger godt tilrette for grønnskadyrking og er ikke minst selve fødestedet til Målselvnepa.

Målet til prosjektet "Grønns(m)ak er at det skal dyrkes mer grønnsaker i Midt-Troms.  Eller sagt med andre ord: Vi skal være med å sette de lokale Midt-Troms grønnsakene på bordet sammen med Gulløyen, Dyrøylammet, boknafisk fra yttersia eller andre delikatesser vi har her i nord. 

Skal vi nå målet trenger vi dyrkere som er villige til å satse.  Det er mulig å tjene penger på å dyrke grønnsaker i Nord-Norge.  Tromsøysund produsentlag skrev i 2008 en 5 års avtale med Coop Nord om levering av grønnsaker.  10 produsenter leverer nå mellom 12-15 ulike grønnsakslag til samvirket. 

Bor du i Midt-Troms og har lyst til å satse på grønnsakdyrking så ta kontakt eller kom på et av informasjonsmøtene.  Nærmere opplysninger finner du i menyen til venstre.

fredag 29. oktober 2010

Stor underproduksjon av grønnsaker i Troms

I følge Opplysningskontoret for frukt og grønt spiser vi i Norge ca 44 kg grønnsaker pr person hvert år.  Hvis vi overfører det til Troms som har 156 000 innbyggere betyr det at vi hvert år setter til livs mellom 6000 og 7000 tonn grønnsaker i Troms fylke!  Det er bortimot 300 trailere fullastet med grønnsaker.

Dessverre produserer vi bare en brøkdel av dette selv.  Mer enn 5000 tonn av de grønnsakene vi spiser i Troms "importeres" fra andre deler av landet eller utlandet.  Bare 202 dekar landbruksjord er i bruk til grønnsaksproduksjon i Troms.  Potensialet er mye større både i form av egnede arealer og marked for produktene.

Nå er det ikke alle grønnsakslag som egner seg for produksjon her oppe nord for polarsirkelen vil du innvende!  Nei kanskje ikke, men ca en tredjedel av grønnsakene vi spiser er faktisk gulrot, kålrot og ulike kålslag.  Disse sortene trives veldig godt i et kjølig klima og blir både bedre og sunnere av å vokse sakte.  Trenden er at folk gjerne vil spise sunnere, friskere og mer lokalprodusert mat.  Hva er da mer selvfølgelig å spise enn lokalproduserte grønnsaker?

Dette er noe av bakgrunnen for at vi ønsker at flere skal satse på grønnsaksdyrking i Troms og Midt-Troms spesielt.  Mulighetene er der for de som tør satse tid og krefter på grønnsaksproduksjon.  
Det er ikke bare gulrot og kålrot som trives i nord. 
Her er tre ulike blomkålsorter produsert av Gro Bjørnland i 2009

mandag 25. oktober 2010

Bare Bær

Bær er en viktig del av norsk mattradisjon. Utviklingen i dag går imidlertid fra å høste bær fra naturen til å kjøpe dem i butikk. Bær har stort fokus på grunn av sitt høye innhold av antioksidanter, vitaminer og mineraler. Vi kan anta at inntaket av bær i ulike former vil øke framover, samtidig som fokus på kortreist/lokalprodusert mat øker. Nå kjører Tranøy kommune sammen med Landbruk Nord i gang et bærprosjekt.
Det starter med skolering vinteren 2010/2011 og første kursdag er 4 desember.  Til våren skal det de lærer settes ut i praksis ved å plante ulike bærslag som bringebær, solbær og stikkelsbær.


Med utgangspunkt i Tranøys beliggenhet og ressurser, kan det ligge et betydelig potensial for å dyrke bær for direktesalg, til oppkjøper eller videreforedling lokalt. 
I følge landbruksveileder Reidun Aspmo er det 11 gode grunner til å satse på bær i Tranøy:

  1. Gode dyrkingsforhold (tidlighet, fruktbar jord, lang vekstsesong med mer)
  2. Noen konkrete interessenter for bærdyrking i dag
  3. Økende etterspørsel etter lokalprodusert mat
  4. Gartnerhallen etterspør nordnorske produkter
  5. Etterspørsel fra Tromsøysund produsentlag
  6. Større muligheter i dag for å levere direkte til butikk
  7. Etterspørsel fra lokale spisesteder, spesielt de i Arktisk Meny
  8. Økt turisme på Senja – etterspørsel etter lokale produkter
  9. Muligheter for økt sysselsetting i landbruket/flere arbeidsplasser
  10. Økt fortjeneste på gården
  11. Flere arbeidsplasser i landbruket

Er du interessert i å vite mer?
Ta kontakt med Reidun Aspmo, Tranøy kommune
telefon 77874021

torsdag 21. oktober 2010

Kontaktinformasjon

Hvis du har lyst å delta i prosjektet eller vil vite mer om det? Ta kontakt med Inger Andreassen, e-post: inger.andreassen(a)tranoy.kommune.no eller på telefon 77874004

I løpet av høsten vil det bli arrangert informasjonsmøter i alle Midt-Troms kommunene, når og hvor se under Informasjonsmøter i margen til venstre.

To gode grunner til å dyrke grønnsaker i nord

Forskerne har dokumentert det mange har ant.  De nord-norske grønnsaker både smaker bedre og er sunnere.  Nord-norske gulrøtter er søtere på smak enn de som vokser opp under bedre klimatiske forhold.  Årsaken er at gulrøtter som vokser under kjølige forhold får mindre innhold av bitterstoffer.  Det er med andre ord ikke mer søtstoffer i de nord-norske gurøtterne, de bare smaker bedre.

Et lite utvalg av søte nord-norske gulrøtter

På Bioforsk Nord skal de nå forske på om nord-norske grønnsaker har andre fordeler.  Blant annet har forsøk vist at brokkolien kan har høyere innhold av vitamin C.  Nord-norsk brokkoli er altså om mulig enda sunnere en annen brokkoli. Les mer her om prosjektet til Bioforsk.

Eksempel på grønnsaker dyrket på Senja 2009, forprosjekt til GRØNNS(M)AK

torsdag 14. oktober 2010

Oppstart av Grønns(m)ak

Vi spiser mer og mer grønnsaker, men lite av det dyrkes lokalt.  Forbruket av grønnsaker har steget jevnt over lang tid og er nå over 40 kg/person/år.  Enda bør vi spise mer i følge ernæringsekspertene.   Midt-Troms har fantastiske forutsetninger for grønnsakdyrking, men få våger å satse og produsere for salg.  Dette vil Midt-Troms regionråd og Midt-Troms Landbruksforum nå prøve å endre på.  I høst går startskuddet for et 3-årig prosjekt som skal stimulere til mer grønnsakdyrking i Midt-Troms med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Troms.
Prosjektleder med egenproduserte grønnsaker
Inger Andreassen er ansatt som prosjektleder i Grønns(m)ak.  Hun er utdannet biolog og har erfaring fra utviklingsarbeid innen fiskeoppdrett.  Hun har vært en av deltakerne i forprosjektet til Grønns(m)ak i Tranøy.
Planen for prosjektet som har fått tittelen Grønns(m)ak er å rekruttere flere til å drive grønnsaksproduksjon for salg.  Målgruppen er grunneiere og gårdbrukere som ønsker å dyrke grønnsaker på eget land.  Men også andre hagebruksinteresserte uten egen eiendom, men som vil kjøpe eller leie jord til grønnsaksdyrking kan melde seg.
I løpet av høsten skal det holdes informasjonsmøter i alle kommunene.  Det blir kursing i grønnsakdyrking i løpet av vinteren og de mest ivrige kan få prøve seg allerede til våren.  Da blir det lagt opp til demonstrasjonsfelt i Sørreisa hvor kursdeltakerne kan få prøve seg.